Ja, kanskje det? Jeg hadde bare Wyeast sin tilgjengelig nå. Etterfylte med noen gram. Selv om det kanskje er mindre enn optimal mengde, tror jeg det skulle være mulig å se en forskjell i gjærmengde om denne metoden fungerer på hjemmenivå. Artig om det faktisk finnes en bedre måte å lage startere på enn den tradisjonelle.
Jo, spanderer litt mer.
ja, så jeg skal anskaffe meg noe sinksulfat. Er bare litt usikker på hva slags produkt jeg kan bruke. Det greieste hadde vært kosttilskuddpiller, som har 25 mg, men jeg er usikker på effekten av de fillerstoffene etc. som brukes for å lage pillene.
. Men så mangler den altså sink - og så langt greidde jeg ikke å tenke. (De fleste pilsbryggene mine ender opp med helt akseptable nivåer av svovel, og noen helt frie, men jeg er følsom for stoffet, og vil ha det vekk fort.)
Mmmm.ja, så jeg skal anskaffe meg noe sinksulfat. Er bare litt usikker på hva slags produkt jeg kan bruke. Det greieste hadde vært kosttilskuddpiller, som har 25 mg, men jeg er usikker på effekten av de fillerstoffene etc. som brukes for å lage pillene.
Poenget med Fermaid O er at næringa i den er optimalt tilgjengelig for gjæren. Grunnen til at jeg skaffa den, er min desperate jakt på noe som kan hjelpe meg å få ned nivået av H2S
Wyeast's gjærnæring har sink, og er sånn sett helt utmerket.
)
Det virkelig interessante er jo om resultatet blir bedre gjær. Det var det som var fokus for forsøket til Sierra Nevada. Men for meg som hjemmebrygger virker den kombinerte effekten av mer effektiv formering og bedre gjær veldig tillokkende.
Det var ikke meg du siterte og jeg trekker ting ut av kaviarstjerne her, men sånn jeg opplever det, så virker det som at gjær bruker mer nitrogen om vannet er hardt, selv om man justerer ph.
Det gjelder ikke for startere - og det sa han jo, også. Og når det gjelder disse tynne starterne, er faktisk behovet for ekstra nitrogen ganske ekstremt. Når du lager 3 liter starter på 100 gr dme blir det lite pr gjærcelle.
Dessverre er det vanskelig å måle ”bedre” gjær, men jeg tenker å bruke denne produksjonen i en best bitter til uken. Om mengden i den tynne starteren er større enn den i den vanlige, tolker jeg det uansett positivt. Neste steg tror jeg blir å lage en tynn starter med en blanding av Wyeast og Fermaid – med de samme parameterne.
"Bedre gjær" betyr vel først og fremst gjær som jobber mer effektivt. I exbeerimentet ga jo den eksperimentelle gjæren 9% høyere utgjæring (88% vs 79%). Men det er i og for seg ikke gitt at det er noe vi alltid vil ønske.
Ja, det er imponerende. Vet av erfaring at Verdant ikke er spesielt glupsk i semimørke øl uten tørrhumle. Hvis den tynne starteren produserte nok gjær til en full batch, vil jeg få en god indikasjon i bitteren. Har brygget endel bittere tidligere – og har alle data skrevet opp. Bedre utgjæring bør være en grei indikasjon på frisk og sunn gjær.
Nå har jeg gått gjennom forskningsartikkelen som @jFrode linket til – og den er veldig spennende.Litt korreksjon om styrken på en sånn "superstarter": Den skal nok være på 1.013, ut fra hva artikkelen som @jFrode fant, sier. Mulig Cade Jobe misforsto noe der? Men det funka jo med 1.008, også
Jeg må nok jobbe litt med å finne ut hva som blir optimalt her. Ett spørsmål er hvor stor starter du trenger for å få noe som tilsvarer en starter med gammel styrke på f.eks. tre liter (som jeg oftest setter), et annet er hvor mye næring av et gitt merke du bør ha pr. liter for å oppnå det optimale forholdet mellom karbon og nitrogen (=100:1).
Jeg må melde pass der. Konklusjonen i artikkelen er jo klar.
. Jeg ga opp å komme gjennom den.
Vel, hvor mange % nitrogen er det i Fermaid O? Og så trenger man fordelingen av sukkertyper i malt, (DME er nok enklest å standardisere), samt atommodellen. Og beregne for de sukkertyper som ikke spaltes fullt ut. Deretter er det bare å telle opp C, gjøre tilsvarende for N. Og så er vel C:N vekt, ikke mol…..Hjælp:Jeg må melde pass der. Konklusjonen i artikkelen er jo klar.
Skal se om jeg klarer å spa opp info'en jeg bygde det der på. Det var noen som med rimelig stor tyngde hevda at grensa for hvor Crabtree-effekten slår inn, går ved 1.013.
Artikkelen er for teknisk for en stakkars gammel pensjonert filolog
Det eneste jeg kan si, er at jeg brukte 10 gr Fermaid O til 3 liter 1.013-vørter - og at det ser ut til å ha fungert bra. Men det er jo langt unna å kunne si at det er optimalt.
Med C:N=100, ("wort supplemented with yeast extract to a 100 C:N ratio"), kan de mene 1g yeast extract (nitrogenkilde) og 100g DME (karbonkilde), eller man kan mene molekylært, (eller atomært, som kan være MOL eller atomvekt, eller...)
Kommer meg ikke inn på den lenka
. Står det noe om hvor mye sink det er snakk om?. Takk skal du ha.
Heh, ja, jeg prøve å gå veien om å se på komposisjonen av YAN, (som jo er en "nesten-organisk" struktur ... det ble ett blindspor). Men for DME er fordelingen av sukkerarter grei å finne, (se bildet av plansjen min). Men det er enklere å estimere ut i fra generisk CK-12, siden sukkerkjeder gjentar seg, (og karbon er byggeblokkene som holder alt sammen).
