Gjærstarter

Holmentoppen Labs kjører nå en test der vi sammenligner en tynn (ca. 1.013) starter mot en vanlig (ca. 1.040). Samme kolbe, samme rørepinne og samme mengde DME – 50 g. Vannvolum 15,4 mot 5 dl. Bunnfeller og overfører til måleglass. Tesen er at mengden gjær i den tynne starteren vil være større enn i den vanlige – spent på om det holder stikk.


Vis vedlegget 59332
De er resultatene inne: Det var ingen kvantitativ forskjell på den tynne (1.013) og den vanlige starteren. Begge produserte omtrent 4 cl gjær ut av 5 g tørrgjær dyrket i 50 g DME. Det kan selvsagt være en kvalitetsforskjell. Blir brukt i en bitter som meskes nå. Gir den bedre utgjæring enn tidligere batcher, er det kanskje en indikasjon på god kvalitet.

Neste steg blir å sammenligne en 2 plato (1.008) nitrogenrik starter (med 1 g gjærnæring per 10 g DME) med en standard starter slik jeg vanligvis ville laget den. Fermaid O er innkjøpt.

IMG_1939.jpg
 
De er resultatene inne: Det var ingen kvantitativ forskjell på den tynne (1.013) og den vanlige starteren. Begge produserte omtrent 4 cl gjær ut av 5 g tørrgjær dyrket i 50 g DME. Det kan selvsagt være en kvalitetsforskjell. Blir brukt i en bitter som meskes nå. Gir den bedre utgjæring enn tidligere batcher, er det kanskje en indikasjon på god kvalitet.

Neste steg blir å sammenligne en 2 plato (1.008) nitrogenrik starter (med 1 g gjærnæring per 10 g DME) med en standard starter slik jeg vanligvis ville laget den. Fermaid O er innkjøpt.

Vis vedlegget 59428

Altså like mye tørrgjær, like mye dme, men større starter på 1.013?
 
De er resultatene inne: Det var ingen kvantitativ forskjell på den tynne (1.013) og den vanlige starteren. Begge produserte omtrent 4 cl gjær ut av 5 g tørrgjær dyrket i 50 g DME. Det kan selvsagt være en kvalitetsforskjell. Blir brukt i en bitter som meskes nå. Gir den bedre utgjæring enn tidligere batcher, er det kanskje en indikasjon på god kvalitet.

Neste steg blir å sammenligne en 2 plato (1.008) nitrogenrik starter (med 1 g gjærnæring per 10 g DME) med en standard starter slik jeg vanligvis ville laget den. Fermaid O er innkjøpt.

Vis vedlegget 59428
Hvis man skal måle efter volum, ville jeg nok ha sentrifugert væsken før måling, for å være sikker på at ikke ulik sedimenteringsrate eller pakking forstyrrer avlesningen. Det er nok enklere å differensiere med vekt, men da ville jeg nok også ha sentrifugert noen aliquoter, og regnet gjennomsnittsvekten av disse. Av bildet, så ser det ut som om det er mer gjær i suspensjon i den tynne vørteren enn den andre, men det er vanskelig å vurdere ut fra et fotografi.

Telling med hemocytometer er også en mulighet.

Helt riktig, så sier dette ikke noe om gjærens egenskaper, annet enn at den har vært replikasjonsdyktig, og presumptivt fortsatt er det.

Hvis noen ønsker å følge opp dette, så har jeg en “voksen” sentrifuge som kan benyttes. Jeg kan ikke låne den ut, for den veier over 70 kg - men kan ta imot noen aliquoter for sentrifugering om ønskelig.
 

Finn Berger

Moderator
Nå har ikke jeg drevet systematisk forsøk; jeg satte bare en 3liters starter med like mye vørter som jeg normalt ville brukt til 1 liter. Og jeg fikk like mye gjær som jeg ville fått med en 3liter med normal styrke - trur jeg, i alle fall. Det var ihvertfall ikke bare en tredel. Jeg delte den på to, og satte to brygg, en irsk rød på 1.048, og en dry stout på 1.045. Ikke veldig krevende øl, altså.

Den irske røde, meska på 67 + 72, blei satt den 11. Den har altså stått fire døgn nå, på 16-18 grader, og er nesten utgjæra. Tok akkurat en prøve, og den er på 1.012. Tenker den har et poeng eller to til inne - kanskje. Smaker reint og fint, ingen gjæringsfeil å spore så vidt jeg kan skjønne.

Det skal sies at jeg satte en SNS med en snau liter vanlig vørter på morgenen. Starteren gikk over tida, så jeg ville sikre meg. (Dessuten setter jeg nesten alltid en sånn, fordi det gir minimal lagtid.)

Gjæren er Imperial A10 Darkness, Guinness-gjæren. Den er ingen superattenuator. 71-75% i følge Imperial - og nå ligger den irske røde altså på 74%. Og den er absolutt ikke meska for høy utgjæring.

Konklusjon: Jeg synes dette ser bra ut:). Og nå står en ny starter til kjøling. 3,5 liter, skal sette en rug-IPA med B48 (Westmalle). Har gjær fra en golden strong, men jeg tar ikke sjansen på å bruke den direkte. Tar bare en passelig bit av den til starteren. Burde vel kunne få to øl ut av denne, også. Så nå kan jeg hygge meg med å fundere på hva den andre skal bli:).
 

Finn Berger

Moderator
De er resultatene inne: Det var ingen kvantitativ forskjell på den tynne (1.013) og den vanlige starteren. Begge produserte omtrent 4 cl gjær ut av 5 g tørrgjær dyrket i 50 g DME. Det kan selvsagt være en kvalitetsforskjell. Blir brukt i en bitter som meskes nå. Gir den bedre utgjæring enn tidligere batcher, er det kanskje en indikasjon på god kvalitet.

Neste steg blir å sammenligne en 2 plato (1.008) nitrogenrik starter (med 1 g gjærnæring per 10 g DME) med en standard starter slik jeg vanligvis ville laget den. Fermaid O er innkjøpt.

Vis vedlegget 59428
Jeg har hørt gjennom intervjuet med Maria Moutsoglou igjen. Hun er veldig klar på at 1.008-starteren gir mer gjær pr. sukkerenhet. Jeg veit ikke om det gjør noen forskjell om man blander til 1.013, hun snakker om 2-3 Plato. Men nitrogen er nok helt avgjørende. Når det tar slutt, slutter også gjæren å formere seg. Så å bruke nok gjærnæring er essensielt, og der kan det jo ligge en grunn til at den tynne starteren din ikke ga mer. Sink er også viktig, og jeg er usikker på hvor mye Fermaid O inneholder. Jeg har sendt spørsmål til Lallemand om det. I de tynne starterne blir jo bidraget fra maltet tilsvarende tynt.

edit: Forskjellen på en 1.008-starter med et 1:100-forhold mellom karbon og nitrogen, og den samme starteren med det vanlige 1:850-forholdet, var at den første produserte 46% mer gjær, samtidig som det var 27% mindre gjæring. (Hvilket betyr at energiutnyttelsen var høyere, hvilket er forklaring på den høyere gjærproduksjonen.) Fra studierapporten: Propagation in low C:N wort with 2°P sugar yielded a 27% decrease in fermentation efficiency and a 46% increase in cell production compared to 2°P high C:N wort.

Respirasjon krever langt mer enzymaktivitet enn gjæring, og det er grunnen til det høyere behovet for nitrogen, som brukes til å produsere disse enzymene (enzymer er proteiner). Blir det for lite nitrogen, vil gjæren tvinges over på fermentering. Energiutbytte og formering blir dårligere i samme grad som vi gir for lite nitrogen.
 
Sist redigert:
Jeg har hørt gjennom intervjuet med Maria Moutsoglou igjen. Hun er veldig klar på at 1.008-starteren gir mer gjær pr. sukkerenhet. Jeg veit ikke om det gjør noen forskjell om man blander til 1.013, hun snakker om 2-3 Plato. Men nitrogen er nok helt avgjørende. Når det tar slutt, slutter også gjæren å formere seg. Så å bruke nok gjærnæring er essensielt, og der kan det jo ligge en grunn til at den tynne starteren din ikke ga mer. Sink er også viktig, og jeg er usikker på hvor mye Fermaid O inneholder. Jeg har sendt spørsmål til Lallemand om det. I de tynne starterne blir jo bidraget fra maltet tilsvarende tynt.

edit: Forskjellen på en 1.008-starter med et 1:100-forhold mellom karbon og nitrogen, og den samme starteren med det vanlige 1:850-forholdet, var at den første produserte 46% mer gjær, samtidig som det var 27% mindre gjæring. (Hvilket betyr at energiutnyttelsen var høyere, hvilket er forklaring på den høyere gjærproduksjonen.) Fra studierapporten: Propagation in low C:N wort with 2°P sugar yielded a 27% decrease in fermentation efficiency and a 46% increase in cell production compared to 2°P high C:N wort.

Respirasjon krever langt mer enzymaktivitet enn gjæring, og det er grunnen til det høyere behovet for nitrogen, som brukes til å produsere disse enzymene (enzymer er proteiner). Blir det for lite nitrogen, vil gjæren tvinges over på fermentering. Energiutbytte og formering blir dårligere i samme grad som vi gir for lite nitrogen.
Ja, ikke sant – jeg har også hørt nøye gjennom – og det er ingen tvil om konklusjonene hennes.

Jeg har to nye startere ferdig. Står til bunnfelling nå. Gikk ned til 2 plato – og tilførte 4+1 gram Fermaid+Wyeast gjærnæring til 50 g DME. Sammenligner med en vanlig starter, slik jeg tidligere ville laget den. Bruker denne gangen Fermolager W.

Maria snakker mye om at de kommersielle gjærprodusentene selvsagt allerede har denne kunnskapen – og at gjær rett fra pakken temmelig sikkert er produsert i et nitrogenrikt miljø. Slo meg at det kan være en mulig feilkilde – kanskje tørrgjær ikke har så stor nytte av denne oppdyrkingsmetoden i 1. generasjon. Den positive effekten kan kanskje være større for gjær som allerede har vært gjennom et gjæringsforløp? Det må bli neste test.

Kommer tilbake over helgen. Maria og teamet hennes lyktes jo med å produsere nesten 50 % mer gjær i den tynne starteren, så det skulle være lett å kvantifisere – om man gjør forsøket riktig.
 

Finn Berger

Moderator
Ja, ikke sant – jeg har også hørt nøye gjennom – og det er ingen tvil om konklusjonene hennes.

Jeg har to nye startere ferdig. Står til bunnfelling nå. Gikk ned til 2 plato – og tilførte 4+1 gram Fermaid+Wyeast gjærnæring til 50 g DME. Sammenligner med en vanlig starter, slik jeg tidligere ville laget den. Bruker denne gangen Fermolager W.

Maria snakker mye om at de kommersielle gjærprodusentene selvsagt allerede har denne kunnskapen – og at gjær rett fra pakken temmelig sikkert er produsert i et nitrogenrikt miljø. Slo meg at det kan være en mulig feilkilde – kanskje tørrgjær ikke har så stor nytte av denne oppdyrkingsmetoden i 1. generasjon. Den positive effekten kan kanskje være større for gjær som allerede har vært gjennom et gjæringsforløp? Det må bli neste test.

Kommer tilbake over helgen. Maria og teamet hennes lyktes jo med å produsere nesten 50 % mer gjær i den tynne starteren, så det skulle være lett å kvantifisere – om man gjør forsøket riktig.
Tørrgjær produseres så vidt jeg veit - mener jeg har det direkte fra Fermentis - med så lav sukkerkonsentrasjon at gjæren stort sett respirerer. Hvor mye gjærnæring som tilsettes, aner jeg ikke - og det er jo kombinasjonen av respirasjon og god nitrogentilførsel som gir de gode resultatene. Jeg var litt i kontakt med Imperial for en god stund sida, og jeg mener de sa at de dyrka opp gjæren i vørter med 1.040 OG. Det mener jeg andre ferskgjærprodusenter gjør, også - uten at jeg skal si det sikkert. (De som driver Imperial, kommer fra Wyeast.)

Jeg trur ikke det er noe som tyder på at tørrgjær yter bedre enn ferskgjær, eller enn gjenbrukt gjær som blir stelkt fornuftig. Jeg har akkurat gjæra ferdig en split batch pils. Den ene dunken fikk Diamond dyrka opp fra én pose i vanlig starter, i den andre strødde jeg 3 poser Brewly 34/70. Den første hadde mye kortere lagtid, og gjorde seg ferdig tidligere. Den gjæra også ett eller to poeng lengre ned. Brewly'en produserte mer H2S underveis. (En annen sak er at jeg har en følelse av at jeg kommer til å foretrekke Brewly-ølet:). Det var noe "dvaskt" (?) over Diamond-ølet da jeg smakte på det før jeg flaska. Brewly'en har mer spenst/fasong - om noen skjønner hva jeg mener :p .)

Jeg har prøvd å lese hele studien på jakt etter en klarere forståelse av hva som skal til - men jeg sliter. Men i dette avsnittet mener jeg det ligger noe viktig:
These results suggest nitrogen limitation during yeast propagation induced significant defects in subsequent wort attenuation. Although the concentration of nitrogen present in wort may be satisfactory for serially repitched yeast to completely utilise sugars during fermentation, the nutritional requirements of propagated yeast may be different. Nitrogen limitation has been shown to have significant impact on fermentation rate and attenuation by (S. cerevisiae) wine yeast (49, 50) and brewing yeast (51). The ability of yeast to respond to nitrogen limitation during fermentation may be impacted by the propagation environment through induced changes in the TOR (Target Of Rapamycin) signal transduction cascade, implicated in regulating cellular response to nutrients (52, 53). Nitrogen starvation occurs more rapidly in a nitrogen limiting environment and inactivates the sugar transport catabolite system in S. cerevisiae (54), leading to incomplete and slow fermentations.

Hvis jeg tolker dette riktig, betyr det at gjær som dyrkes opp i en starter der den får for lite nitrogen, får skadet evnen til å takle dårlig tilgang seinere, når den settes i arbeid med å gjære et brygg, sånn at vi får treig og ufullstendig gjæring.

Betydninga av det, er at vi må tilsette en god dose med gjærnæring i en vanlig starter, også. Det er i og for seg logisk, all den stund vi får gjæren til å formere seg mer enn den gjør i et vanlig brygg. Om vi ikke gjør det, er spørsmålet om vi kan reparere skaden gjennom å tilsette gjærnæring i brygget: If wort was supplemented with FAN in the subsequent fermentation, could yeast overcome the deficiencies generated during propagation?

Men til sjuende og sist: Hva resulterer i det beste ølet - eller rettere sagt; hvilke smaksvirkninger har de ulike måtene å oppformere gjæren på: Finally, questions remain on the impact on the organoleptic quality of beer produced with yeast propagated under different conditions.

Det antydes i studien at årsaken til at vi får mer effektiv gjæring med gjær dyrket fram i en starter med lavt sukkerinnhold og et 1:100-forhold mellom nitrogen og karbon, kan henge sammen med at det gir gjæren en bedre evne til å produsere og lagre viktige næringsstoffer:
The more efficient fermentation performance for yeast propagated in low C:N media may be due to the enhanced capability of yeast to produce and store critical nutrients, including trace elements and proteins. Research has shown reserves assist in yeast adaptation to new environments (45), including glycogen and trehalose, which are important in cellular responses to environmental stress (46-48). Future studies into stress response and reserve nutrient accumulation of yeast propagated in high or low C:N wort at varying respiro-fermentative balances would yield insight into the observed trends in fermentation performance.

Dette er noe jeg virkelig håper vi får høre mer om.
 
Da er resultatene fra del 2 av oppdyrkingstesten klare. Denne gangen kjørte jeg to startere med AEB Fermolager W – og 50 g DME i begge. Den ene var en standard 1:10 starter på 5 dl med en halv teskje Wyeast sinkholdig gjærnæring – slik jeg har laget startere i mange år. Den andre var fortynnet til 2 plato (1.008) og beriket med 4 g Fermaid O + 1 g Wyeast gjærnæring. Begge starterne gikk 20 timer på magnetrører, men jeg mistenker at de var ferdig tidligere. Bunnfelt i kjøleskap og overført til måleglass. På bildet ser man tydelig at den tynne starteren produserte ca 50 % mer gjær enn den vanlige. Dr. Moutsoglou målte mengden til 46 %, så dette må sies å være helt på linje med hennes resultater.

Neste steg blir nå å gjære en Bayer med denne gjæren. Splitter batchen i tre deler. I tillegg til gjæren fra starterne i hver sin 10-liters beholder, kjører jeg en 15 liter med tørrgjær rett fra posen. Regner med at det blir i helgen. Følg med for flere poster :)

IMG_1945.jpg
 
Det er jo ganske mye gjærnæring i begge, men man må altså bruke dobbelt så mye volum/væske for å få dobbelt så mye gjær, men sparer da altså litt dme..
 

Finn Berger

Moderator
Da er resultatene fra del 2 av oppdyrkingstesten klare. Denne gangen kjørte jeg to startere med AEB Fermolager W – og 50 g DME i begge. Den ene var en standard 1:10 starter på 5 dl med en halv teskje Wyeast sinkholdig gjærnæring – slik jeg har laget startere i mange år. Den andre var fortynnet til 2 plato (1.008) og beriket med 4 g Fermaid O + 1 g Wyeast gjærnæring. Begge starterne gikk 20 timer på magnetrører, men jeg mistenker at de var ferdig tidligere. Bunnfelt i kjøleskap og overført til måleglass. På bildet ser man tydelig at den tynne starteren produserte ca 50 % mer gjær enn den vanlige. Dr. Moutsoglou målte mengden til 46 %, så dette må sies å være helt på linje med hennes resultater.

Neste steg blir nå å gjære en Bayer med denne gjæren. Splitter batchen i tre deler. I tillegg til gjæren fra starterne i hver sin 10-liters beholder, kjører jeg en 15 liter med tørrgjær rett fra posen. Regner med at det blir i helgen. Følg med for flere poster :)

Vis vedlegget 59549
Det var jo slående! Ikke at jeg tvilte på forsøkene til dr. Moutsoglou, men det er jo uansett godt å se dem bekrefta i vanlig hjemmebryggerpraksis.

Når det gjelder sink i Fermaid O, fikk jeg svar fra Lallemand. Den skal inneholde 0,11 mg sink pr. gram. Palmer sier at "zinc levels should be between 0,1-0,3 mg/l, with 0,5 mg/l being the maximum" (How to Brew, s. 99, 2017-utgaven). Det betyr vel at 5 gr Fermaid O i et vanlig brygg på 25 liter kanskje gir nok hjelp til å komme opp på minimum, gitt at maltet bidrar med nesten nok? Men i en 08-starter er det kanskje snaut, siden bidraget fra maltet der blir veldig lite.

Jeg har bestilt denne: https://www.apotekhjem.no/zincatest...pDeU2JGUPgD4l_i0TZJ3w6Q5PDEnLGhBoCEjIQAvD_BwE Den inneholder 300 mg, hvilket skulle holde ei stund:).
 

Finn Berger

Moderator
Det er jo ganske mye gjærnæring i begge, men man må altså bruke dobbelt så mye volum/væske for å få dobbelt så mye gjær, men sparer da altså litt dme..
Hovedpoenget i forsøket ved Sierra Nevada var å se om dette ga en bedre (=mer effektiv?) gjær. Og det gjorde det. Om det også gir bedre øl, er et åpent spørsmål - og det sier studien, også. Den peker på en rekke interessante problemstilling til slutt.

Dette forsøket blei altså gjort ved et stort bryggeri, og det er klart at de forsker på dette ut fra økonomiske interesser. Et enkelt poeng er at du får mer alkohol for penga når gjæren er mer effektiv. Men ølkvalitet har så klart også økonomisk betydning. Det var vel i alle fall ikke noe som tyda på at det ga dårligere øl.

Exbeerimentet til Cade Jobe ga jo 88% utgjæring mot 79% med den gjæren som var dyrka i en vanlig starter. Og så kan man jo spekulere på hva det betyr for oss i praksis. Vi kan få en pils på 5% med mindre malt hvis denne forskjellen er konsistent, men vil vi det? Mindre malt vil jo si mindre smak. Eller omvendt; vil vi ha en sterkere pils?
 
Hovedpoenget i forsøket ved Sierra Nevada var å se om dette ga en bedre (=mer effektiv?) gjær. Og det gjorde det. Om det også gir bedre øl, er et åpent spørsmål - og det sier studien, også. Den peker på en rekke interessante problemstilling til slutt.

Dette forsøket blei altså gjort ved et stort bryggeri, og det er klart at de forsker på dette ut fra økonomiske interesser. Et enkelt poeng er at du får mer alkohol for penga når gjæren er mer effektiv. Men ølkvalitet har så klart også økonomisk betydning. Det var vel i alle fall ikke noe som tyda på at det ga dårligere øl.

Exbeerimentet til Cade Jobe ga jo 88% utgjæring mot 79% med den gjæren som var dyrka i en vanlig starter. Og så kan man jo spekulere på hva det betyr for oss i praksis. Vi kan få en pils på 5% med mindre malt hvis denne forskjellen er konsistent, men vil vi det? Mindre malt vil jo si mindre smak. Eller omvendt; vil vi ha en sterkere pils?

Det er her oppfølgingen fra Holmentoppen blir spennende
 
Det er her oppfølgingen fra Holmentoppen blir spennende
Jeg synes dette er spennende fordi dette tilsynelatende er ny viten. Ikke bare for hjemmebryggere, men også for industrien. Nevnte det vel en gang tidligere i tråden: Dårlig utgjæring/høy FG virker å være det vanligste problemet for hjemmebryggere, og særlig nybegynnere. Det kan se ut som at gjærhelsen er den viktigste årsaken, og det hadde vært kult å kunne opp med en god løsning. Gleder meg til å se om den tynnere starteren gir bedre utgjæring - og om ølet oppleves som annerledes.
 

Terjedd

Norbrygg-medlem
50g DME til 1.008 løsning=2 liter til røring. Stemmer det? Standardmetoden din gir nok til 10 liter lager? Da skulle 1.008 (50% mer gjær) løsningen gi nok til 15 liter? Altså burde jeg kunne lage nok til en 20 litersbøtte med 3 literkolben min? Hadde vært strålende med bedre utgjæring.
 
Jeg synes dette er spennende fordi dette tilsynelatende er ny viten. Ikke bare for hjemmebryggere, men også for industrien. Nevnte det vel en gang tidligere i tråden: Dårlig utgjæring/høy FG virker å være det vanligste problemet for hjemmebryggere, og særlig nybegynnere. Det kan se ut som at gjærhelsen er den viktigste årsaken, og det hadde vært kult å kunne opp med en god løsning. Gleder meg til å se om den tynnere starteren gir bedre utgjæring - og om ølet oppleves som annerledes.
Følger @Holmentoppen sine eksperimenter her med stor iver. Takk for at du gjennomfører gode forsøk på dette! Tenker jeg feil når jeg fremdeles er litt usikker på i hvilken grad resultatene skyldes at starteren er tynn med økt volum? Eller om tilsetningen av Fermaid 0 i seg selv bidrar i stor grad til dette. I Braukaizer sin "Insights Into Yeast Propagation for Homebrewers" skriver han bl.a at The smaller the initial population the more the wort nutrients affect yeast growth. Samtidig skriver han; Yeast with added nitrogen resulted in less attenuation men understreker samtidig at More work needed to make sense of these results !! Da kan vel Fermaid 0 tilsatt i en vanlig starter gi motsatt resultat? En av tesene her er vel at man gjennom den tynne starteren lærer opp gjæren til å kunne spise sukker mere effektivt? Er usikker på om jeg personlig synes dette er så interessant hvis det gjør det vanskelig å beregne forventet FG på gjær dyrket på denne måten. Selv har jeg vært så heldig å treffe estimert FG med stor nøyaktighet med unntak av enkelte brygg den korte tiden jeg prøvde ut å gjære under trykk, og trives jo med det … Derimot er jo sunnest mulig gjær åpenbart en fordel tenker nå jeg. Fermaid 0 er bestilt og jeg synes det er minst like interessant det som dataarket viser med hvordan Fermaid 0 kan påvirke ulike aromastoffer, ønskede som uønskede. Venter i spenning på oppdateringer fra Holmentoppen, men er inntil videre usikker på hvordan jeg best kan bruke dette opp mot mine behov. :)
 
Sist redigert:

Finn Berger

Moderator
Jeg synes dette er spennende fordi dette tilsynelatende er ny viten. Ikke bare for hjemmebryggere, men også for industrien. Nevnte det vel en gang tidligere i tråden: Dårlig utgjæring/høy FG virker å være det vanligste problemet for hjemmebryggere, og særlig nybegynnere. Det kan se ut som at gjærhelsen er den viktigste årsaken, og det hadde vært kult å kunne opp med en god løsning. Gleder meg til å se om den tynnere starteren gir bedre utgjæring - og om ølet oppleves som annerledes.
Ja, dette blir jo mer eller mindre helt likt exbeerimentet til Jobe.

Hvis du får høyere utgjæring med gjæren fra den tynne starteren, er det vrient å forestille seg at det kan skyldes noe annet enn at den utnytter maltotriosen bedre. Spørsmålet er da om maltotriose er såpass søtt at vi vil merke forskjellen. Den litt høyere alkoholkonsentrasjonen har nok marginal effekt på smaken.

Så kunne en også tenke seg at denne "supergjæren" vil være grundigere når det gjelder oppryddinga av avfallsstoffer.

Nåja, jeg blir i alle fall inspirert til å rigge et sånt eksperiment, jeg også.
 
Følger @Holmentoppen sine eksperimenter her med stor iver. Takk for at du gjennomfører gode forsøk på dette! Tenker jeg feil når jeg fremdeles er litt usikker på i hvilken grad resultatene skyldes at starteren er tynn med økt volum? Eller om tilsetningen av Fermaid 0 i seg selv bidrar i stor grad til dette. I Braukaizer sin "Insights Into Yeast Propagation for Homebrewers" skriver han bl.a at The smaller the initial population the more the wort nutrients affect yeast growth. Samtidig skriver han; Yeast with added nitrogen resulted in less attenuation men understreker samtidig at More work needed to make sense of these results !! Da kan vel Fermaid 0 tilsatt i en vanlig starter gi motsatt resultat? En av tesene her er vel at man gjennom den tynne starteren lærer opp gjæren til å kunne spise sukker mere effektivt? Er usikker på om jeg personlig synes dette er så interessant hvis det gjør det vanskelig å beregne forventet FG på gjær dyrket på denne måten. Selv har jeg vært så heldig å treffe estimert FG med stor nøyaktighet med unntak av enkelte brygg den korte tiden jeg prøvde ut å gjære under trykk, og trives jo med det … Derimot er jo sunnest mulig gjær åpenbart en fordel tenker nå jeg. Fermaid 0 er bestilt og jeg synes det er minst like interessant det som dataarket viser med hvordan Fermaid 0 kan påvirke ulike aromastoffer, ønskede som uønskede. Venter i spenning på oppdateringer fra Holmentoppen, men er inntil videre usikker på hvordan jeg best bruker dette opp mot mine behov. :)
Det er nok nitrogentilsetningen kombinert med den magre blandingen som er suksessfaktoren her. Mekanismen er ganske godt forklart i både studien og intervjuet med Dr. Moutsoglou. Tror Braukaiser sine konklusjoner er litt mangelfulle.

Hvis det viser seg at utgjæringen blir bedre, må man nok legge det inn i egne oppskrifter om man fortsetter med denne metoden. Testen til Brulo-Cabe viste et såpass stort avvik at det ikke er noe man kan overse.
 
50g DME til 1.008 løsning=2 liter til røring. Stemmer det? Standardmetoden din gir nok til 10 liter lager? Da skulle 1.008 (50% mer gjær) løsningen gi nok til 15 liter? Altså burde jeg kunne lage nok til en 20 litersbøtte med 3 literkolben min? Hadde vært strålende med bedre utgjæring.
Ca 2,2 liter, så det er en krevende metode volummessig. Må regne litt på hvor mye vørter som går i de ulike gjæringskarene, men det blir nok godt under 10 liter, dessverre. Er åpen for idemyldring når det gjelder volumutfordringene. @Petter Mandt var inne på en tanke om å mate starteren med mer DME etterhvert som den jobbet. Der er det kanskje noe man kan bygge videre på...
 
Topp