Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Ja, men da benyttes vel lagret O2 … derfor det tas opp O2 i lag fasen.Sånn bortsett fra fermentering da som er en anaerob prosses
Ja, men da benyttes vel lagret O2 … derfor det tas opp O2 i lag fasen.Sånn bortsett fra fermentering da som er en anaerob prosses
Ja, men da benyttes vel lagret O2 … derfor det tas opp O2 i lag fasen.
Nei, ser poenget ditt, da (anaerob forbrenning) hentes vel oksygenet fra karbohydratene, som er mer oksygenrikt enn lipidene som gjæren produserer med tilført oksygen.Jojo, det er sant, men det trenger ikke kontinuelig tilføring av O2 ellers ville der vært vanskelig å brygge øl og vin
Så bra!!!Holmentoppen Labs kjører nå en test der vi sammenligner en tynn (ca. 1.013) starter mot en vanlig (ca. 1.040). Samme kolbe, samme rørepinne og samme mengde DME – 50 g. Vannvolum 15,4 mot 5 dl. Bunnfeller og overfører til måleglass. Tesen er at mengden gjær i den tynne starteren vil være større enn i den vanlige – spent på om det holder stikk.
Vis vedlegget 59332
Ja, det blir et kompromiss – kan jo ikke skru på flere parametere enn gravity/vannmengde. 1 g WYeast gjærnæring og 4 g Verdant i begge. Skal man være ekstremt pirkete vil direkte dryssing i vørteren også kunne favorisere den tynne bitte litt. Men om Fermentis sine anslag for redusert viabilitet på 3-6 % for direktepitching også gjelder for Lallemand, så er nok det helt neglisjerbart.Så bra!!!
Hva med gjærnæring? Nitrogenbehovet skal kunne bli rimelig stort i en sånn tynn starter. Så akkurat når det gjelder den faktoren kan det bli feil å gjøre likt.
Det var klønete av meg å si at du må sørge for nok i den tynne. Du trenger jo ikke gjøre forskjell. Poenget må være at det er nok nitrogen til å gi rom for større cellevekst enn vanlig. Rikelig med nitrogen er sentralt når en skal sette en sånn tynn starter. For lite nitrogen vil være en begrensende faktor, så om du skal kunne stole på resultatet av forsøket ditt må du forsikre deg om at det er nok av det.Ja, det blir et kompromiss – kan jo ikke skru på flere parametere enn gravity/vannmengde. 1 g WYeast gjærnæring og 4 g Verdant i begge. Skal man være ekstremt pirkete vil direkte dryssing i vørteren også kunne favorisere den tynne bitte litt. Men om Fermentis sine anslag for redusert viabilitet på 3-6 % for direktepitching også gjelder for Lallemand, så er nok det helt neglisjerbart.
Det enkleste ville vel være å kjøre en ekstra test med en tynn starter hvor en større mengde gjærnæring tilføres og se om det er en forskjell mellom de to tynne starterne..Det var klønete av meg å si at du må sørge for nok i den tynne. Du trenger jo ikke gjøre forskjell. Poenget må være at det er nok nitrogen til å gi rom for større cellevekst enn vanlig. Rikelig med nitrogen er sentralt når en skal sette en sånn tynn starter. For lite nitrogen vil være en begrensende faktor, så om du skal kunne stole på resultatet av forsøket ditt må du forsikre deg om at det er nok av det.
Ja, det kan være en oppfølging. Alle andre parametere er like, men med påfyll av næring annenhver time, f.eks.Det var klønete av meg å si at du må sørge for nok i den tynne. Du trenger jo ikke gjøre forskjell. Poenget må være at det er nok nitrogen til å gi rom for større cellevekst enn vanlig. Rikelig med nitrogen er sentralt når en skal sette en sånn tynn starter. For lite nitrogen vil være en begrensende faktor, så om du skal kunne stole på resultatet av forsøket ditt må du forsikre deg om at det er nok av det.
Kan du ikke bare hive oppi litt mer gjærnæring? Mener du kanskje burde hatt 5 gram, ut fra hva jeg har hørt fra brülosofene. Det er åpenbart overkill i den tjukke starteren, men det gjør vel ikke noe?Ja, det kan være en oppfølging. Alle andre parametere er like, men med påfyll av næring annenhver time, f.eks.
Antakelig er ikke sink like kritisk, men det er nok ikke dumt å sikre seg med det, også. Gjærnæringa har kanskje sink (noen har, andre ikke).Fra Wiki: "For vigorous fermentation, a sufficient quantity of FAN must be present in the wort. An excessive concentration in the wort is not desirable however, as this may cause production of a significant quantity of fusel alcohols, or spoilage of the finished beer by other organisms."
Mener også hørt at ikke-utnyttet FAN (av gjæren) som blir igjen i starter-"øl"et kan gi en urinaroma.
Kanskje en ide å la tynne startere bunnfelle, og ikke kjøre direktepitche? Er jo nødvendigvis ikke noe problem i forbindelse med deres beerxerimenter, dere måler jo mengde. Men for videre praksis .....
Btw; det er vel bare FAN som det er økt behov for? Ikke de andre sporstoffene (zink osv)? Er dette vellykket må jeg i så fall få bestemt noe FAN![]()
Altså mer næring enn gjær? Hm, det må nok vente til fase 2 av testren. Jeg tenkte faktisk å bruke denne gjæren i en Bitter, så jeg holder meg til plan A.Kan du ikke bare hive oppi litt mer gjærnæring? Mener du kanskje burde hatt 5 gram, ut fra hva jeg har hørt fra brülosofene. Det er åpenbart overkill i den tjukke starteren, men det gjør vel ikke noe?
Direktepitcher aldri startervørter. Den smaker jo hoggormKanskje en ide å la tynne startere bunnfelle, og ikke kjøre direktepitche?
Joda, jeg pleier å lage starter noen dager før, og så la den bunnfelle, (og det gjør sikkert dere også), men mange setter starter dagen før, og pælmer hele stasen oppi ....Det spiller neppe noen rolle med for mye nitrogen i en starter. Starterølet skal jo ikke drikkes. (Men jeg ser egentlig ingen grunn til å tilsette mer enn det vi veit er nødvendig.)
Tok meg tid til å lese Brülo-artikkelen en gang til. Det var da en underlig test? Den tynne starteren gjæret ut fra 1.008 til 1006 på 30 timer? Det hadde vært nyttig å se hvor mye gjær de to poengene produserte, men de tømte øyensynlig hele stasen oppi Hellesvørteren. Og så gjæret ølet med den tynne starteren ut 6 poeng bedre enn den med standard starter? Kan det ha fulgt med ufordøyd gjærnæring til hovedvørteren, tro? Uansett må det ha vært en slags supergjær– og absolutt noe å se nærmere på.Kan du ikke bare hive oppi litt mer gjærnæring? Mener du kanskje burde hatt 5 gram, ut fra hva jeg har hørt fra brülosofene. Det er åpenbart overkill i den tjukke starteren, men det gjør vel ikke noe?
Det blir ikke nødvendigvis så ille, det kommer litt an på. Noen ganger har jeg syntes starterølet har vært bortimot godt. Men har den f.eks. fått stå og spinne altfor lenge, kan det bli ganske kjipt. Uansett, jeg hiver aldri en starter oppi - bortsett fra en vitalitetsstarter, sjølsagt.Men det er noe annet.Joda, jeg pleier å lage starter noen dager før, og så la den bunnfelle, (og det gjør sikkert dere også), men mange setter starter dagen før, og pælmer hele stasen oppi ....
Fakta er fakta - og så får vi bare forholde oss til dem. Men dette bygger på forsøk som er gjort ved laboratoriet til Sierra Nevada, og stemmer overens med resultatene derfra.Tok meg tid til å lese Brülo-artikkelen en gang til. Det var da en underlig test? Den tynne starteren gjæret ut fra 1.008 til 1006 på 30 timer? Det hadde vært nyttig å se hvor mye gjær de to poengene produserte, men de tømte øyensynlig hele stasen oppi Hellesvørteren. Og så gjæret ølet med den tynne starteren ut 6 poeng bedre enn den med standard starter?
At testpanelet ikke kjente smaksforskjell er jo nesten alltid tilfelle, så det legger jeg ikke så mye vekt på. Men var det ikke ganske mange feilkilder underveis?
Får kjøpe meg litt FermaidFakta er fakta - og så får vi bare forholde oss til dem. Men dette bygger på forsøk som er gjort ved laboratoriet til Sierra Nevada, og stemmer overens med resultatene derfra.
At ølene blei like, er vel ikke spesielt overraskende?