Gjærstarter
- Trådstarter hansbt
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Om du har en magnetrører, spiller det ingen rolle om du har lite gjær å starte med. Vær litt ekstra raus med gjærnæringa, bare. Og regn med at det tar litt lenger tid.
Har du ikke magnetrører, tror jeg det er lurt å steppe opp; dvs. å starte med en 1-liter.
Finn Berger
Moderator
Velig vanskelig å si; det avhenger av tilstanden da du lagra den. Men hvis den var fra en starter som ikke blei stående å gå for lenge, så burde du få liv i den sjøl om den har stått 2-3 måneder. Og så kan den godt tåle mer, men min erfaring er at det er temmelig usikkert.
hansbt
Norbrygg-medlem
Tok 36 timer før den starta. Hadde egentlig gitt den opp. Slo av rørern og satte på ett gjærlås etter å ha målt, den var 36. I morres var det veldig aktivitet, så rørern blei slått på igjen. Nå bobler det kraftig i gjærlåsen. Gjæra hadde stått kjølig i 3 måneder. Får se hva det blir.
Finn Berger
Moderator
Ikke bruk gjærlås på rører'n. Poenget med den er først og fremst å gi gjæren kontinuerlig tilgang på oksygen - stikk motsatt av hva vi ønsker under vanlig gjæring. Når gjæren får oksygen, kan den formere seg mer effektivt.
Vi får ikke bare mer gjær når vi tilfører oksygen kontinuerlig; vi får også en sunnere gjær. Gjæren bruker oksygenet til å styrke cellemembranene.
Løsningen er å dekke til åpningen på kolben med alufolie. Ikke klem den fast til, bare bøy den ned så den holder seg på plass og bekytter mot forurensning, men lar gasser (luft, CO2) passere ut og inn.
Kan ikke dy meg. I løpet av 24 timer på starteren, så produseres det ca 40 liter CO2, som skal ut av den smale toppen på Erlenmeyerkolben. Hvor mye luft med 21% oksygen kommer da inn?
hansbt
Norbrygg-medlem
Det har jeg også tenkt på. Så en film på tv fra ett bryggeri der det så ut som det blei mata inn oksygen kontinuerlig via ett rør mens kolben stod på rørern. Det røret gikk helt ned i vørtern. For å teste om det er ferdig, må vel gjærlås være perfekt? Stoppe rørern ett kvarter og så sette på ?
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Jeg har også brukt gjærlås for å teste om det fremdeles foregår noe nede i kolben. Det er en grei metode.
Proff gjærdyrking foregår som du sier; oksygen fores direkte til gæren.
Finn Berger
Moderator
Nok
.Hvis du sjekker forsøkene til Braukaiser (Kai Troester) er det liten tvil om at det slipper til oksygen. Men jeg er ikke fysiker, så jeg kan ikke forklare hvordan det skjer.
Dette er langt utenfor kompetanseområdet, men jeg tipper at du får inn noe luft (langt fra nok, ølet i starteren smaker jo ikke godt, så gjæren har vel ikke hatt det godt den heller), før gjæringen starter. Deretter, må jo fluid mekanikken sørge for at CO2 går ut og lite eller ingen luft kommer inn.
Må jo også si at et av de forsøkene du viser til viser til kun har et lavt tosifret antall prosent mere gjær ved "airlock" vs. "foil", ca 1.6 vs 2.0.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Nok
Hvis du sjekker forsøkene til Braukaiser (Kai Troester) er det liten tvil om at det slipper til oksygen. Men jeg er ikke fysiker, så jeg kan ikke forklare hvordan det skjer.
Nå gidder jeg ikke lese den en gang til, men du har kanskje ikke tenkt at det skyldes å holde gjæren i suspensjon og "drive ut CO2, ikke nødvendigvis tilgang til ikke oksygen?
Finn Berger
Moderator
Smaken har ikke noe med hvordan gjæren har hatt det, å gjøre.
Yeast, av Chris White og Jamil Zainasheff, s. 134: "A stir plate provides good gas exchange, keeps the yeast in suspension and drives off carbon dioxide, all of which increase yeast growth (around two to three times as much yeast as a nonstirred starter) and improve yeast health".
Illustrasjonen på neste side viser en kolbe på en rører, med alufolie løst rundt toppen.
Når det gjelder implikasjonene av forøkene til Troester: Sjekk forskjellen i beregnet gjærvekst i kalkulatoren til f.eks. Brewersfriend.
hansbt
Norbrygg-medlem
Dette er første gang jeg har "gjenopplivet" gjær som har stått på kjølerommet i noen måneder.
Ved slike tilfeller, er det en ide å sette starteren opp med gjærlås på. Så vente til en konstarer liv før en tar av gjærlåsen og slår på rørern?
Da veit du det er liv før du går videre.
Eller er jeg helt på vidda nå?
Har forøvrig slått av rørern nå og satt på gjærlås. Det blopper kanskje 2 ganger i minuttet.
Den får stå slik til i morra kveld, så nedkjøling.
Brygging på torsdag.
Ved slike tilfeller, er det en ide å sette starteren opp med gjærlås på. Så vente til en konstarer liv før en tar av gjærlåsen og slår på rørern?
Da veit du det er liv før du går videre.
Eller er jeg helt på vidda nå?
Har forøvrig slått av rørern nå og satt på gjærlås. Det blopper kanskje 2 ganger i minuttet.
Den får stå slik til i morra kveld, så nedkjøling.
Brygging på torsdag.
Sist redigert:
Kloakk
Norbrygg-medlem
Jeg tror smaken av starteren er 2 ting, den første og sikkert den største faktoren, oksidert øl smaker høgg. Det andre er at det er veldig vanskelig å vite når starteren på røreren er ferdig og går den lenger enn den skal blir det trist for gjæra oppi der.
Nå, etter jeg startet med SNS, så stopper jeg røreren(bruker rører når jeg skal "ståkke opp" lageret av en gjær stamme, så fort jeg ser krausen begynner å synke. Dette er på ingen måte noe argument for SNS eller andre metoder.
Jeg er, som nevnt tidligere ikke opptatt av å utprøve den originale SNS metoden. Jeg har O2 tank, så jeg rister ikke SNS starterene mine, så allerede der har jeg falt av fra originalen.
Jeg oksigenerer også vørteren til brygget jeg pitcher i, så det er andre plassen jeg går vekk fra originalen.
Til slutt, jeg brygger aldri over 22 liter så i ale land har jeg sikkert nok celler, selv med en SNS starter.
For meg handler det om enkelhet og hva som gjør min bryggedag enklest mulig, med forbehold om å gi et velsmakende øl. Og så langt er metoden jeg gjør det på nå, overlegen hvordan jeg gjorde det før.
Det for meg holder i bøtter og spann
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Du har vendt tilbake til røttene, ganske enkelt. Det var jo sånn folk gjorde i gamledager. Og overraskende nok funker detJeg tror smaken av starteren er 2 ting, den første og sikkert den største faktoren, oksidert øl smaker høgg. Det andre er at det er veldig vanskelig å vite når starteren på røreren er ferdig og går den lenger enn den skal blir det trist for gjæra oppi der.
Nå, etter jeg startet med SNS, så stopper jeg røreren(bruker rører når jeg skal "ståkke opp" lageret av en gjær stamme, så fort det jeg ser krausen begynner å synke. Dette er på ingen måte noe argument for SNS eller andre metoder.
Jeg er, som nevnt tidligere ikke opptatt av å utprøve den originale SNS metoden. Jeg har O2 tank, så jeg rister ikke SNS starterene mine, så allerede der har jeg falt av fra originalen.
Jeg oksigenerer også vørteren til brygget jeg pitcher i, så det er andre plassen jeg går vekk fra originalen.
Til slutt, jeg brygger aldri over 22 liter så i ale land har jeg sikkert nok celler, selv med en SNS starter.
For meg handler det om enkelhet og hva som gjør min bryggedag enklest mulig, med forbehold om p gi et velsmakende øl. Og så langt er metoden jeg gjør det på nå, overlegen hvordan jeg gjorde det før.
Det for meg holder i bøtter og spann
!
Kloakk
Norbrygg-medlem
You’re not traveling in order to arrive but in order to travel – Johann Wolfgang von GoetheDu har vendt tilbake til røttene, ganske enkelt. Det var jo sånn folk gjorde i gamledager. Og overraskende nok funker det
Det var en gøy reise tilbake til røttene
Finn Berger
Moderator
"Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen"You’re not traveling in order to arrive but in order to travel – Johann Wolfgang von Goethe
Det var en gøy reise tilbake til røttene
.Er så mye flinke folk her inne så jeg kryper til korset og må spørre her da jeg ikke blir klok på gjærstartere og utregning. Forsøkte brewers friend, og brewfather, samt grainfather sine kalkulatorer og ender med forskjellige svar.
Jeg har satt en gjærstarter på magnetrører 2.5 liter med 250g spraymalt. med wlp925. Skal brygge en lager med OG 47
Er det sånn at jeg må kjøre nytt steg hvis jeg vil spare noe av gjæra til senere? Hvor mange celler bør en sikte på når en skal spare på gjær? Kolben står å utfeller i kjøleskapet nå og jeg har lyst å brygge øl i morgen/overimorgen, men samtidig ta vare på gjær til senere anledning.
Jeg har satt en gjærstarter på magnetrører 2.5 liter med 250g spraymalt. med wlp925. Skal brygge en lager med OG 47
Er det sånn at jeg må kjøre nytt steg hvis jeg vil spare noe av gjæra til senere? Hvor mange celler bør en sikte på når en skal spare på gjær? Kolben står å utfeller i kjøleskapet nå og jeg har lyst å brygge øl i morgen/overimorgen, men samtidig ta vare på gjær til senere anledning.
Kloakk
Norbrygg-medlem
I min mening er det enkleste å bare hive oppi 1-2 bokser vørterøl fra butikken i den kolben du pitcher gjær fra, selvfølgelig etter pitch.
Størrelsen på starteren er vanskelig å si noe om uten å vite hvor mange liter du skal gjære og på hvilken temperatur.
