Gjenbruke gjær

Du gjenskaper siste høsting siden det er modercellene som gir nye celler på den starteren du setter. Og modercellene har du selektert ut av siste høsting.
Det er jo bra, da kan man jo finne seg en favorittgenerasjon og gjenskape denne
Men det er foreløpig bare teori for meg da, selv om jeg ser for meg å høste gjær snart. Jeg funderer litt på det med gjær som er trykksatt, man bør vel trykkavlaste sakte for å ikke sprenge gjærcellene.
 
Det er feil å menneskeliggjøre gjæren. Lager du flere generasjoner med avlegger fra starter, så kall det generasjoner.
Det er derimot viktig å huske at vi vil oppnå forskjellige resultater dersom vi bruker forskjellige teknikker.
Den samme forskjell får du om du høster samme gjær fra forskjellige øl.
Dersom vi har én prosess i eget bryggeri, vil vi kunne bygge erfaring rundt denne.
Den er bare ikke direkte overførbar / sammenlignbar med andre bryggerier.
 
Ja, den tåler flere treningsøkter hvor den ikke blir presset til å yte sitt maksimale, mot noen økter hvor den faktisk må gjøre det den er god for, og da er det viktig å pitche og høste slik at man får nye friske celler i høstingen, er slik jeg ser det. Kan jo være jeg tar liv ruskende feil. Men jeg ser det slik at gjæren må "trenes". den blir vel ikke trent "til noe mer", enn en starter, hvis den bare snurrer på en starter hele tiden, hvor den har full tilgang til det den trenger? Føler det er slik vi mennesker har det, (du @Finn Berger nevnte sammenligning med mennesker mtp abv tidligere).Hvis mennesker bygger seg opp en toleranse mot ditt og datt ved å ofte være utsatt det, er gjæren annerledes? Skal vi dikke med gjæren og kalle den flink for at den har spist opp sukkeret sitt i ypperlige omgivelser? Eller skal vi trene den til å bli takle mer enn de trygge starter-omgivelsene? Det er slik jeg tenker iallefall. No pain no gain.

Hvis den ikke møter noe "motgang" så har den ingen grunn i det hele tatt til å bli mer "robust", den vil ikke utvikle seg. Jeg føler dette er liksom basic. Men som sagt, kan være jeg tar feil.

Når det gjelder virkningen av alkohol så innebar ikke det jeg sa der en "menneskeliggjøring" av gjæren. Alkohol er en gift for både mennesker og gjær, ganske enkelt.

Du tenker ut fra hvordan trening påvirker et individs egenskaper. Men det å utsette seg for tunge fysiske påkjenninger bryter deg ned over tid. Du må ha en balanse mellom aktivitet og rekreasjon for at treningen skal styrke deg. Det er mer realistisk å se på hvordan et langt liv med tungt arbeid under brutale forhold påvirker et menneske - hvis vi nå i det hele tatt skal sammenlikne. For det er noe i likhet med det de gjærcellene vi høster etter endt gjæring av en double IPA, har vært gjennom.

Men det er nok mer interessant å se på hvordan den totale "befolkningen" av gjær påvirkes. Jo mer stress den utsettes for, jo mer "usunn" blir den - i vårt perspektiv som bryggere, i alle fall. Stress i form av alkohol, isomerisert alfasyre og formering under dårlige betingelser øker andelen mutanter i befolkningen, og dermed får gjæren andre egenskaper. Og det er vi jo ikke interessert i - i alle fall ikke når de er dårligere enn de egenskapene den hadde i utgngspunktet.

Hvis vi tenker at evolusjonært stress - altså tvangen til å måtte tilpasse seg nye forhold i miljøet - gir en gjærbefolkning "bedre" egenskaper, så er det jo ikke sikkert at de egenskapene er "bedre" i vårt bryggerperspektiv:). Og det som faktisk skjer, er jo at gjæren etter hvert blir ubrukelig - eller i alle fall dårligere - for vårt formål om vi gjenbruker bunnhøstet gjær.

Hvorfor gjæren arbeider bedre etter et par generasjoners bruk, aner jeg ikke - jeg bare godtar det som et faktum. Og den beste bruken antar jeg faktisk er formering i en starter - siden det er den bruken som stresser gjæren minst.
 
Hva med å tappe x antall dl fra gjæringskaret under f.eks. stormgjæring og dyrke opp gjær fra dette, vil det fungere?

Det var en snedig ide:)! Det skulle vel fungere som topphøsting, vil jeg tro - uten at jeg tør å si at jeg er sikker på det.

Problemet med det, er at du får så lite gjær på den måten, så jobben med å dyrke den opp, blir urimelig stor. Men i en gitt situasjon kan det kanskje være en smart ting å gjøre.
 
Når det gjelder virkningen av alkohol så innebar ikke det jeg sa der en "menneskeliggjøring" av gjæren. Alkohol er en gift for både mennesker og gjær, ganske enkelt.

Du tenker ut fra hvordan trening påvirker et individs egenskaper. Men det å utsette seg for tunge fysiske påkjenninger bryter deg ned over tid. Du må ha en balanse mellom aktivitet og rekreasjon for at treningen skal styrke deg. Det er mer realistisk å se på hvordan et langt liv med tungt arbeid under brutale forhold påvirker et menneske - hvis vi nå i det hele tatt skal sammenlikne. For det er noe i likhet med det de gjærcellene vi høster etter endt gjæring av en double IPA, har vært gjennom.

Men det er nok mer interessant å se på hvordan den totale "befolkningen" av gjær påvirkes. Jo mer stress den utsettes for, jo mer "usunn" blir den - i vårt perspektiv som bryggere, i alle fall. Stress i form av alkohol, isomerisert alfasyre og formering under dårlige betingelser øker andelen mutanter i befolkningen, og dermed får gjæren andre egenskaper. Og det er vi jo ikke interessert i - i alle fall ikke når de er dårligere enn de egenskapene den hadde i utgngspunktet.

Hvis vi tenker at evolusjonært stress - altså tvangen til å måtte tilpasse seg nye forhold i miljøet - gir en gjærbefolkning "bedre" egenskaper, så er det jo ikke sikkert at de egenskapene er "bedre" i vårt bryggerperspektiv:). Og det som faktisk skjer, er jo at gjæren etter hvert blir ubrukelig - eller i alle fall dårligere - for vårt formål om vi gjenbruker bunnhøstet gjær.

Hvorfor gjæren arbeider bedre etter et par generasjoners bruk, aner jeg ikke - jeg bare godtar det som et faktum. Og den beste bruken antar jeg faktisk er formering i en starter - siden det er den bruken som stresser gjæren minst.

Som sagt så kan det være at jeg tar helt feil, og at jeg er langt ute på på landet, på et jorde, bak et mål.

Men jeg har faktisk vanskelig for å tro at en gjær blir mer "robust" av å snurre på en starter. Jeg har iallefall aldri telt starter som generasjoner. Jeg ser for meg at en gjær blir bedre akklimatisert til "seriøs" fermentering, av å faktisk gjøre det.

Man vil jo få mutanter hvis man misbruker en gjær over tid. Men f.eks hvis vi tenker tre generasjoner (tre fermenteringer), så ville jeg heller pitchet en gjær som f.eks har gjort en pils + bayer, inn i en doppelbock eller en baltisk porter, enn en som har gått tre runder på en starter, for den gjæren har jo ikke vært borti "normale" forhold. Det at en gjær starter raskere, attenuerer mer, og gjør seg ferdig raskere med hovedfermenteringen ser jeg som tegn på at den har blitt "trent" i de to foregående batchene, uten at den gir noen usmaker.

F.eks så sies det jo at man ikke skal bruke kun sukker i en ren starter, da gjæren blir vant til lette sukkerarter.
 
Som sagt så kan det være at jeg tar helt feil, og at jeg er langt ute på på landet, på et jorde, bak et mål.

Men jeg har faktisk vanskelig for å tro at en gjær blir mer "robust" av å snurre på en starter. Jeg har iallefall aldri telt starter som generasjoner. Jeg ser for meg at en gjær blir bedre akklimatisert til "seriøs" fermentering, av å faktisk gjøre det.

Man vil jo få mutanter hvis man misbruker en gjær over tid. Men f.eks hvis vi tenker tre generasjoner (tre fermenteringer), så ville jeg heller pitchet en gjær som f.eks har gjort en pils + bayer, inn i en doppelbock eller en baltisk porter, enn en som har gått tre runder på en starter, for den gjæren har jo ikke vært borti "normale" forhold. Det at en gjær starter raskere, attenuerer mer, og gjør seg ferdig raskere med hovedfermenteringen ser jeg som tegn på at den har blitt "trent" i de to foregående batchene, uten at den gir noen usmaker.

F.eks så sies det jo at man ikke skal bruke kun sukker i en ren starter, da gjæren blir vant til lette sukkerarter.

Det siste skyldes at gjæren da slutter å produsere de enzymene som trengs for at den skal kunne nyttiggjøre seg maltose og maltotriose (fritt etter hukommelsen). En startervørter skiller seg ikke fra annen vørter på annen måte enn at den har en svakere sukkerkonsentrasjon enn det meste av det vi ønsker å lage øl av.

Er det ikke ellers nokså åpenbart at hvis gjæren ble bedre av å utsettes for det stresset den utsettes for under en vanlig gjæring, så ville vi blitt rådet til å lage startere som stresset den?
 
Det siste skyldes at gjæren da slutter å produsere de enzymene som trengs for at den skal kunne nyttiggjøre seg maltose og maltotriose (fritt etter hukommelsen). En startervørter skiller seg ikke fra annen vørter på annen måte enn at den har en svakere sukkerkonsentrasjon enn det meste av det vi ønsker å lage øl av.

Er det ikke ellers nokså åpenbart at hvis gjæren ble bedre av å utsettes for det stresset den utsettes for under en vanlig gjæring, så ville vi blitt rådet til å lage startere som stresset den?

Nei det er vel ikke det? Med starter så optimaliserer man gjæren mtp vitalitet, og thats it? Jeg sier ikke at den blir bedre som i friskere. Men det jeg mener er at den takler mer.
 
Nei det er vel ikke det? Med starter så optimaliserer man gjæren mtp vitalitet, og thats it? Jeg sier ikke at den blir bedre som i friskere. Men det jeg mener er at den takler mer.

Jeg tror denne diskusjonen ville ha godt av at en som har fagkunnskap på området, ryddet opp:p. Vi er vel bare to håpløse amatører her begge to;)?
 
Alkohol er ei gift for både gjær og folk, og svekker begge. Vi duger ikke til så mye, vi heller, om vi får for mye:).

Men selvfølgelig kan du bruke gjæren, i alle fall en gang eller to. Du kan for så vidt holde på så lenge gjæren lager det ølet du vil at den skal lage. Det du vil merke det på at gjæren ikke lenger er på høyden, er vel at du etter hvert får dårligere utgjæring og at gjæren gjør en dårligere jobb med å rydde opp. Jeg brygger veldig lite øl med OG over 1.060, så jeg har ingen personlig erfaring med dette.

Jeg har tenkt å teste vasking av gjær for første gang men hadde en belgisk på OG 1.073
Noen andre med erfaring på gjenbruk av gjær brukt på øl med høyt alkoholinnhold?
Gjær BE-256.
 
Jeg har tenkt å teste vasking av gjær for første gang men hadde en belgisk på OG 1.073
Noen andre med erfaring på gjenbruk av gjær brukt på øl med høyt alkoholinnhold?
Gjær BE-256.

When in Rome ...

Brygger du belgisk, så kan du jo brygge som belgierne gjør;). Og belgiske bryggerier som ikke brygger annet enn sterke øl, gjenbruker så vidt jeg veit gjæren sin. Så de får vel det ølet de vil ha, ut av det.

Selvfølgelig er denne gjæren stressa, og påvirka av det. Men det blir ganske sikkert øl:).
 
Når jeg bunnhøster gjær, så får jeg ganske mye. Siden jeg fryser ned, kan jeg få gjær til mange fremtidige brygg fra en høsting. Jeg forsøker å høste fra øl som ikke presser grenser for alkoholinnhold og som ikke har grums fra tørrhumling og lignende. Setter en starter med litt gjærnæring når jeg skal bruke en dose fra fryseren, og da ligger OG på starteren gjerne rundt 1.040.
 
Jeg har tenkt å teste vasking av gjær for første gang men hadde en belgisk på OG 1.073
Noen andre med erfaring på gjenbruk av gjær brukt på øl med høyt alkoholinnhold?
Gjær BE-256.
Belgisk gjær er ypperlig for topphøsting, og da er den ikke utsatt for høye alkoholverdier. Trappist-bryggeri topphøster og setter igang neste brygg når gjærproduksjonen når toppen i brygget før, mener jeg Hieronymus skrev om produksjon av Westvleteren.
Personlig prøver jeg å topphøste når jeg lager sterke øl, men bruker også vasket gjær av øl på 7-9-ish %. Det går greit, men satser på å ikke gjøre det mange ganger med samme gjærstammen.
 
Tilbake
Topp