Øl blir ofte tåkete ved kald lagring. Dette fenomenet kalles kjøletåke, og skyldes at partikler felles ut ved kjølige temperaturer. Hvis man varmer ølet opp til "normal" temperatur, vil tåken forsvinne, men ved kjøling vil det bli tåkete igjen. Dersom man lagrer ølet lenge ved lav temperatur, vil tåken etterhvert felles ut, og ølet blir klart. Dette skjer ikke i samme grad med lagng lagring. Kjøletåke er dog av liten eller ingen betydning rent smaksmessig.
Isinglass påvirker ikke kjøletåke. Den binder gjær, slik at den felles ut raskere, men gjør ingenting med protein (som er grunnen til kjøletåke). Ofte skyldes dog uklart øl fra fat at man suger opp litt gjær ved tapping. Ølet over bunnen er helt klart, men pga. bunnfall vil ølet som serveres være noe uklart. Isinglass kan hjelpe mot dette, ved at gjæren flokkulerer bedre og fjernes raskere fra ølet ved tapping.
Ang. lagring og tap av smak: Oksideringsreaksjoner går fortere ved høyere temperaturer, og slik sett vil et øl holde seg bedre om det lagres ved f.eks. 10 C i forhold til 15 C. Det er derimor mange faktorer som avgjør hvorvidt ølet vil tape seg i smak. Om man har et sterkt øl, vil det kanskje tjene på å lagres i 6 mnd., mens det kanskje fortsatt er rått etter bare 3 mnd. Om man derimot lagrer en pils ved 15 C i 3-6 mnd., er det ganske sikkert at det taper seg i smak. Imidlertid har mengden oksygen det har blitt utsatt for ved. f.eks. tapping av betydning for hvor fort oksideringen vil gå.