Samme erfaring her, bruker kun tørrgjær, diphoping, humle ligger i gjæringskar fra dag 0 når jeg lager IPA og ALE, det hender jeg i tillegg hiver i 20-40 gram tørrhumle et par dager før flasking eller fating også, uten at jeg ser noe aktivitet i gjælåsen av den grunn.
Hop Creep
- Trådstarter Finn Berger
- Startdato
Steinar Tegneby
Norbrygg-medlem
Det må jo være noen forskjeller dere/vi gjør siden det er så store forskjeller. 
Finn Berger
Moderator
Jeg tviler sterkt på at det er et godt råd å prøve å ta ut mest mulig gjær. Det vil fremdeles være masse igjen. Men så lenge du fater ølet ditt, er dette ikke så farlig.
T90 gir størst hop creep effekt, så å bruke T45 i stedet - om du får tak i det - er ikke dumt.
Finn Berger
Moderator
Dette er en vanskelig diskusjon; jeg har jo ikke noe grunnlag for å si at folk som ikke opplever hop creep faktisk gjør det allikevel.
Men grunnlaget fra forskning og fra bryggerierfaringer er overveldende. Det er rett og slett umulig å tvile på at hop creep er et reelt fenomen, og at det er uunngåelig knytta til tørrhumling med alle typer humle. (Men det kan være forskejll mellom humletyper. Cascade gir stor effekt, mens Strata er i den snille enden, for å nevne to eksempler.)
En mulig forklaring på at folk ikke opplever dette i from av aktivitet i gjærlåsen, er at dette forårsaker langsom og lav aktivitet. Jeg har erfaring for at det skal veldig lite til av mulighet for gasslekkasje fra dårlige pakninger/utette lokk før gjærlåsen ikke reagerer på produsksjon av små mengder CO2.
Tror jeg har nevnt det før men jeg setter alltid min lit til at hop-creep tar husølet ned de siste 3-4 SG-poengene til dit jeg vil ha den. Det er en lys apa/ipa med OG rundt 1.052. Humler med litt forskjellig men bruker alltid en dose tørrhumle.
Gjæren er WLP095, en «Conan-variant», muligens omtrent det samme som Verdant(?).
Denne har det med å gjære veldig raskt ned til 1.016 eller deromkring så går det veldig sakte og den ender kanskje opp rundt 1.014 om jeg ikke foretar meg noe. Så når jeg er på ca 1.016 og den begynner å ta det rolig etter kanskje 3-4 dager tørrhumler jeg og stenger for trykket (spunding). Med hop-creeps hjelp kommer den seg til rundt 1.010 og er ferdig.
Gjæren er WLP095, en «Conan-variant», muligens omtrent det samme som Verdant(?).
Denne har det med å gjære veldig raskt ned til 1.016 eller deromkring så går det veldig sakte og den ender kanskje opp rundt 1.014 om jeg ikke foretar meg noe. Så når jeg er på ca 1.016 og den begynner å ta det rolig etter kanskje 3-4 dager tørrhumler jeg og stenger for trykket (spunding). Med hop-creeps hjelp kommer den seg til rundt 1.010 og er ferdig.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Nei, du har ikke det. Jeg har gått gjennom de siste ti bryggene jeg har tørrhumlet og alle ligger 1-2 poeng over planlagt FG.
Greit nok at aktivitet i gjærlåsen ikke er et nøyaktig mål på fortsatt gjæring, men FG stoler du vel på? Jeg opplever forresten ikke blow-off-aktivitet i flere dager etter ‘ferdig’ gjæring heller, det blir helt stille. Så jeg kan ikke forstå at hop creep er noe alle opplever?
cjohansen
Norbrygg-medlem
Jeg brygger ikke så mye tørrhumla øl, men her er tallene fra de siste gangene jeg har gjort det. Begge er gjæra med WHC Bond, som skal ha 76-80% AA.
Mesketemp: 67C
2g/l Citra + 1g/l Cascade ved pitch
OG: 1.054
FG: 1.011
79% AA
Mesketemp: 67C
1g/l Centennial + 1g/l Simcoe + 1g/l Columbus + 1g/l Amarillo ved pitch
OG: 1.068
FG: 1.013
80% AA
Til sammenligning har samme gjær gitt meg 69% AA på en bitter mesket på 70C og 79% AA på en golden ale mesket på 68C. Begge uten tørrhumle. Jeg innbiller meg at forskjellen i utgjæring på disse er større enn forskjellen i mesketemperatur skulle tilsi, så det kan være at jeg ikke måler temperaturen nøyaktig nok. Men jeg er ikke like stø på teorien her som @Finn Berger
Mesketemp: 67C
2g/l Citra + 1g/l Cascade ved pitch
OG: 1.054
FG: 1.011
79% AA
Mesketemp: 67C
1g/l Centennial + 1g/l Simcoe + 1g/l Columbus + 1g/l Amarillo ved pitch
OG: 1.068
FG: 1.013
80% AA
Til sammenligning har samme gjær gitt meg 69% AA på en bitter mesket på 70C og 79% AA på en golden ale mesket på 68C. Begge uten tørrhumle. Jeg innbiller meg at forskjellen i utgjæring på disse er større enn forskjellen i mesketemperatur skulle tilsi, så det kan være at jeg ikke måler temperaturen nøyaktig nok. Men jeg er ikke like stø på teorien her som @Finn Berger
Finn Berger
Moderator
Så lenge folk ikke opplever å få høyere utgjæringsprosent når de tørrhumler enn de får når de ikke tørrhumler med den samme gjæren, så ser det absolutt ut som om de ikke opplever hop creep. Prosentene til @cjohansen over her er jo helt normale.
Samtidig er det et like ubestridelig faktum at jeg alltid opplever hop creep - eller i alle fall at utgjæringa trekker ut i det uendelige. Det kan variere hvor ekstrem utgjæringsprosenten blir. 89%, som jeg fikk nå sist, er klart det høyeste jeg har opplevd. "Normalt" med hop creep er ellers opp mot 85% i mitt bryggeri. Det er noen poeng over hva jeg vil forvente. Det stemmer med at effekten av dette fenomenet kan variere ganske mye, men også med at de aller fleste humler ligger rundt et gjennomsnitt. Gjennomsnittlig effekt på utgjæringsprosenten ser ut til å ligge mellom 1 og 4 prosent - så det trenger ikke være så dramatisk som det siste jeg opplevde.
Det som er et faktum, er at humla produserer enzymer for å bryte ned den stivelsen den inneholder - i prinsippet på samme måte som korn gjør. Egentlig ikke spesielt overraskende. Og så lenge humla tørkes på såpass lav temperatur at disse enzymene ikke denatureres, lekker de ut i ølet vårt og begynner å hakke opp dekstriner.
Hop creep er et faktum. Det er absolutt ubestridelig. Men så ser det ut som om en del ikke opplever det. Og dette at noen opplever det, og andre ikke opplever det, er fryktelig vanskelig å forstå. Vi bruker stort sett de samme råvarene, og det er ikke så mange måtene man kan variere det å slenge humla i ølet på. (Joda, både tid og temperatur, og begge kan ha betydning - men ingen av de ulike teknikkene kan eliminere hop creep, så vidt jeg kan forstå.)
Det hadde vært veldig interessant å finne et svar på denne underlige forskjellen. Jeg har det ikke - men jeg håper det finnes, for sånne uforklarligheter er djupt utilfredsstillende. Og dessuten ligger det sikkert nyttig kunnskap i svaret - hva det nå måtte være.
Men for diskusjonens skyld: La oss være klare på at hop creep finnes. Svaret er ikke at det bare er en illusjon.
edit:
En kort video med Vinnie Cilurzo fra Russian River, som snakker om hva hop creep er: https://cdn.brewersassociation.org/wp-content/uploads/2020/05/Hop-Creep-–-Technical-Brief.pdf
Sist redigert:
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Mengde dekstriner i vørteren, mengde og batch av humlen og temperatur for tørrhumling spiller en rolle alt sammen. Mesker man for fylde og tørrhumler hardt så vil FG ofte bli kalkulert for høyt. Dette er vel egentlig et tema hvor man som hjemmebrygger må gi opp full kontroll. Selv tror jeg å ha navigert rundt dette med å humle 2-3 dager ut i gjæringsforløpet. Etter 8-10 dager er SG stabil og ølet vanligvis klarnet.
Finn Berger
Moderator
Dette er jo et godt eksempel på fornuftig bruk av bergensernes startegi når det gjelder å håndtere regn: De lar det regne
.Mye mulig at det der er en effektiv måte å gjøre det på.
Finn Berger
Moderator
Det er et godt poeng. Bruker du en gjær som normalt gir lav utgjæring fordi den ikke eter maltotriose, vil effekten bli sterkere, sida humleenzymene i stor grad vil produsere glukose også av maltotriosen. All gjær eter alt av det.
Da er det ikke rart om problemet blir stort under NEIPA-brygging dersom du bruker den mest populære NEIPA-gjæren, nemlig Wyeast 1318 London Ale III. Da kombinerer du massive mengder tørrhumle med en gjær som visstnok ikke skal kunne ta opp maltotriose. Om du så i tillegg bruker et langt steg på 70+ , som produserer en ekstra dose dekstriner, ber du om bråk
.
Sist redigert:
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Det eneste andre som jeg kommer på er pasteurisering. Litt styr å få til det som hjemmebrygger.Dette er jo et godt eksempel på fornuftig bruk av bergensernes startegi når det gjelder å håndtere regn: De lar det regne
Mye mulig at det der er en effektiv måte å gjøre det på.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Det er det vel ingen som bestrider.
Det er jeg mer usikker på, så lenge jeg, og flere, ikke finner noe tegn til at det skjer.
Finn Berger
Moderator
Jeg har vel oppfatta at det er det - eller at det i alle fall var det. Det kan godt hende at ingen tviler nå. Men bare for sikkerhets skyld ...
.Siden alle humler har disse enzymene, er det vanskelig å forestille seg at en viss aktivitet ikke skulle finne sted. Og dette har vært vitenskapelig undersøkt. Det er bare det jeg mener. Jeg sier ikke at den må være så sterk at du registrerer den. Om du får 1 prosent høyere utgjæring enn du ellers ville fått, er det faktisk ikke mulig å vite at du får det. Og den normale effekten er ikke veldig stor, bare 1 til 4%.
Men jeg synes det er merkelig - og det krever en forklaring - at noen får en tydelig påvirkning ganske regelmessig, men andre aldri registrerer at det skjer noe. Og jeg tviler ikke på at det er sånn.
cjohansen
Norbrygg-medlem
Hvis flere hoster opp noen eksempler på tall de har fått med mesketemperaturer og gjærtyper, så kan det jo være at vi ser noen mønstre.
Jeg får feks konsekvent FG i 1.001-land med BE-134. Jeg tviler på at hard tørrhumling vil påvirke det resultatet i nevneverdig grad, siden diastaticus-gjæren allerede gjør den samme jobben som humla kan gjøre.
Jeg får feks konsekvent FG i 1.001-land med BE-134. Jeg tviler på at hard tørrhumling vil påvirke det resultatet i nevneverdig grad, siden diastaticus-gjæren allerede gjør den samme jobben som humla kan gjøre.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Ja, det er merkelig. Og hvis vi kan være enige om at noen opplever det og andre ikke kan vi jo begynne å se på hvordan vi gjør saker og ting.
Jeg kan komme på tre ting vi kan sammenligne, råvarer, utstyr og prosess. Det kan sikkert være andre ting også, men det er det jeg kan komme på akkurat nå.
Jeg kan ikke se at råvarer kan ha noen stor betydning, vi kjøper stort sett det samme av malt, humle og gjær og alle ville opplevd problemet hadde råvarer vært den skyldige. Det som kan variere er vannet vi bruker, men da hadde de store bryggeriene funnet ut av det for lenge siden.
Så råvarer frikjennes?
Prosess, og her kan man ta med utstyr også, det er et helt annet beist, her er det hundrevis av ting vi gjør forskjellig så hvor skal man starte?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg hadde dry stout som var stoppa på 1.015.
Tørrhumla med simcoe og amarillo og centennial og den gikk da til 1.010. AY3.
Kunne venta ei uke til, men det var helt flatt i gjærlåsen og ingen bobler eller tegn til aktivitet i ølet.
Tørrhumla med simcoe og amarillo og centennial og den gikk da til 1.010. AY3.
Kunne venta ei uke til, men det var helt flatt i gjærlåsen og ingen bobler eller tegn til aktivitet i ølet.
Espen Breivik
Fylkesstyre
Ville trukket frem forskjeller i målemetoder, måletider, måleusikkerhet og måleinstrumenter i diskusjonen også.
