Hva har skjedd med denne Kølschen?

[TorfinnS]

Hva har skjedd med denne kølschen? Det var opprinnelig 24 liter i bøtta. Så ble det tappet ca 18 liter av dette til et fat. Resten av ølet ble stående i bøtta på gjærkaka i ca 23 dager. Har det blitt oksydert? Det smakte ikke slik det skulle. De literne der ble slått ut.

 

[Noget Undergjæret]

Det var en kraftig simulering av kuldekrasj, regner med at dere ikke fylte etter med co2 etterhvert som dere tappet ut 18 liter øl til fat.
Isåfall fylte du nesten tre og en halv liter ren oksygen i gjæringskaret, noen fantaster mener et shotglass også er for mye. Ølet får da en oksygenmetning på 8ppm, ferdig øl bør gjerne ikke ha mere enn 50ppb hos de store industrielle bryggeriene.

Kan dette stemme? Isåfall ville jeg hatt en ørliten mistanke om at ølet er oksydert....

 

[Miguel]

Mørkere farge på ølet er tegn på oksidasjon. Har gjort akkurat det samme som deg en gang, men da stod det bare i fire dager ca. Mørkt og forferdelig ble det siste der. Oksidert.

 

[TorfinnS]

Ble ikke etterfylt med co2 nei. Er enig t det nok er oksidasjon. Ble bare overrasket over at det ble såpass mye mørkere. Jeg ble en stund usikker på jeg kunne ha forvekslet en bøtte med et annet øl vi hadde stående. Hvordan er det da med de som tapper over til secondary som endel gjorde før? Ikke så utsatt fordi det er mindre headroom?

 

[Noget Undergjæret]

Ble ikke etterfylt med co2 nei. Er enig t det nok er oksidasjon. Ble bare overrasket over at det ble såpass mye mørkere. Jeg ble en stund usikker på jeg kunne ha forvekslet en bøtte med et annet øl vi hadde stående. Hvordan er det da med de som tapper over til secondary som endel gjorde før? Ikke så utsatt fordi det er mindre headroom?

Spiller jo klart en stor rolle hvor mye luft/oksygen du introduserer, men også fordi aktiv gjær som har sukker å spise elsker oksygen, og fjerner det fra ølet. Jeg har stukket om et par tre ganger fordi jeg av forskjellige grunner ville ha ølet i gjærkaret opptil fire måneder, da stakk jeg om rett etter maks stormgjæring mens gjæren framdeles hadde mye sukker å spise. Trub og gammel død gjær ble da liggende igjen, hovedsaklig vital gjær ble med over i nytt gjæringskar. Autolyse med påfølgende usmaker tar da lengre tid før det preger ølet.

Dessuten så hadde de ikke like gode bryggeprosesser, ølet smakte gjerne ikke så godt pga. dårligere gjær/gjæringsprosess som var et større onde den gangen. Usmak pga. gjær var et større problem enn usmak pga oksygen.

Så de fleste som var nødt til å stikke om pga. dårlig gjær lagde dårligere øl, sikkert noe som kan kompanseres delvis med å drikke det raskere. John Palmer har skrevet litt om dette siden han originalt anbefalte omstikk i sin første bok, men det er lenge siden den anbefalingen gikk ut på dato og ble korrigert.

 

[TorfinnS]

Slik skulle den ha vært. Denne er fra fatet.