gustavf
Administrator
Lars Bjørnstad skrev:Naar det gjelder selve oeltypedefinisjonene, er jo de stort sett ren oversettelse av SHBF-definisjonene... Iblandet litt fra BJCP der vi foelte de stemte bedre. Saa jeg tror ikke det er der vi kan hente store forbedringer (selv om det fra tid til annen er behov for oppdateringer og rettelser, selvfoelgelig).
Da har jeg tatt en runde og sammenlignet SHBF og Foreningen Danske Øldommere sine typedefinisjoner med Norbrygg sine.
SHBF har delt hovedgruppen lys ale i "Light pale ale" og "Strong pale ale", samt delt mørk ale i hovedgruppene "Brown ale" og "Stout/porter". I tillegg har de innført hovedgruppene hveteøl, belgisk og fransk ale, syrlige øl og andre spesialøl. Av undergrupper har de følgende som mangler hos Norbrygg:
- Moderne lys lager
- Moderne mørk lager
- English light mild
- English strong (ekstra special) bitter ESB. Denne er i tillegg til English (best) special bitter.
- Scottish Light Ale, 60 shilling
- Dunkelweizen
- Brown poter
- Moderne stout og porter
- Foreign stout
- Imperial porter
- Eisbock
- Samtlige syrlige øl (lambik, geuze, fruktlambik, oud bruin, berliner weisse)
- Noen undergrupper av belgisk og fransk ale
- Spesialølene frukt-, bær- og grønakøl, krydderøl og modifiserte øl.
SHBF har også "andre"-kategori under de fleste hovedgruppene.
SHBF har tatt ut (mangler) noen undergrupper som finnes hos Norbrygg:
- Norsk pils
- Klassisk amerikansk pilsner
- Rauchbier
- Norsk juleøl
Foreningen danske øldommere har delt lager i lys lager, mørk lager og bock. Lys ale er delt i lys ale og IPA. Mørk ale er delt i mørk ale og stout/porter. I tillegg har de innført hovedgruppene hveteøl, belgisk ale og andre spesialøl.
Følgende undergrupper er definert, men mangler hos Norbrygg:
- Moderne lys lager
- Moderne mørk lager
- Eisbock
- Skotsk ale
- Dunkelweizen
- Brown porter
- Moderne stout og porter
- Porter/stout spesial
- Biere de garde
- Saison
- Belgisk lambic (*)
- Gueze lambic (*)
- Belgisk frukt lambic (*)
- Oud Bruin/flanders brown (*)
- Berliner weisse
- Frukt- og grønsaksøl
- Krydderøl
(*): Disse er under spesialøl, ikke belgisk ale.
De tilsvarende klassene mangler fra Norbrygg, men danskene har rauchbier og mangler tradisjonelle hjemmebrygg i sin typedefinisjon.
Jeg har i tillegg sett litt på styrken i sterke øl-gruppen. I Norge er det svakeste ølet i sterke spesialøl maibock, som kan holde 6-7,5%, mens det sterkeste ølet utenfor sterke spesialøl er IPA med 5-7%. I Danmark er det svakeste ølet i sterke øl foreign stout, som kan holde 6,1-8,0%, mens det sterkeste ølet utenfor sterke øl er Eisbock med 7,5-13,0%. I Sverige er svakeste øl i sterke spesialøl foreign stout med 6,1-8,0%, mens det sterkeste ølet utenfor sterke spesialøl er Tripel med 7,5-10,0%. Det ser altså ut til at definisjonen av sterke øl er holdt litt klarere i Norge.
Forbehold om feil...