Om øl i mediene

En fantastisk historie om å bygge et bryggeri-imperium helt motsatt av hva gigantene gjør...
Man kan ha mange meninger om Clarkson, men dette har han (også) lykkes med
 
Civil ulydighet redder verdensarv:


Man kan mene hva man vil om folk på Voss (professor Tron Dreyerdal, f. eks. som formet kulturen på Gufseplassen, for de som husker den klassiske Disney-historien), men ved å trodse både fogd og fut og lovverk, har de altså klart å holde liv i en unik kultur (og da mener jeg biologisk kultur - altså kveik) gjennom mer end 40 generasjoner. Man får anta at journalisten mener 40 generasjoner mennesker - ikke 40 generasjoner kveik - det hadde jo neppe vært mer end en drøy måned....

Og siden jeg tok med Gufesplassen - "På Vossevangen der vil eg bu" er absolutt ikke norsk poesi. Diktet heter egentlig "På Vossevangen der vil jeg bo" og er skrevet av danske Carsten Hauch i diktsamlingen Lyriske Digte og Romancer fra 1861. Det blev siden oversatt til norsk av Hulda Garborg.

Jeg har aldrig vært veldig begeistret for kveik - men fra et biologisk perspektiv heier jeg på anarkistene fra Voss!
 
Jeg personlig er både stolt av, og glad i Kvek. Brygging (med Kveik), var påbudt i lang tid, men var altså ‘forbudt’ fra 1912 til 1999. Hvordan de får disse 87 årene til å bli 40 generasjoner med anarkister og lovbrytere, er for meg urovekkende :)
 
Jeg personlig er både stolt av, og glad i Kvek. Brygging (med Kveik), var påbudt i lang tid, men var altså ‘forbudt’ fra 1912 til 1999. Hvordan de får disse 87 årene til å bli 40 generasjoner med anarkister og lovbrytere, er for meg urovekkende :)
Korte generasjoner i gamle dager, veit du.
 
Jeg personlig er både stolt av, og glad i Kvek. Brygging (med Kveik), var påbudt i lang tid, men var altså ‘forbudt’ fra 1912 til 1999. Hvordan de får disse 87 årene til å bli 40 generasjoner med anarkister og lovbrytere, er for meg urovekkende :)
“Det er nemleg gjort genfunn som tyder på at bønder på Voss, i Hardanger, men òg på Sunnmøre i minst 1000 år har halde liv i denne gjærsoppen. Me snakkar om ei uavbroten rekke på 40 generasjonar, som eit par gongar i året har gjort det same år etter år.”

De mener nok 40 generasjoner fordelt på “mindst tusen år.” I 87 av disse årene har vedlikeholdet altså vært ulovlig. Disse 87 årene er en parentes i dyrkningsperioden. Det er nok ikke mange laboratorier som kan skryte av så lange cellelinjer (HeLa-cellene, som er en av de eldste, om ikke den eldste cellelinjene i bruk, er ikke mer end 75 år gammel). Men dokumentasjonskravene er nok noe strengere for slike cellelinjer end hva de er i tradisjonsbrygging på Voss (og reglene er nok temmelig firkantede, om vi skal fortsette henvisningen til professor Tron Dreyerdahl frå Voss).
 
Tilbake
Topp