Om øl i mediene

En fantastisk historie om å bygge et bryggeri-imperium helt motsatt av hva gigantene gjør...
Man kan ha mange meninger om Clarkson, men dette har han (også) lykkes med
 
Civil ulydighet redder verdensarv:


Man kan mene hva man vil om folk på Voss (professor Tron Dreyerdal, f. eks. som formet kulturen på Gufseplassen, for de som husker den klassiske Disney-historien), men ved å trodse både fogd og fut og lovverk, har de altså klart å holde liv i en unik kultur (og da mener jeg biologisk kultur - altså kveik) gjennom mer end 40 generasjoner. Man får anta at journalisten mener 40 generasjoner mennesker - ikke 40 generasjoner kveik - det hadde jo neppe vært mer end en drøy måned....

Og siden jeg tok med Gufesplassen - "På Vossevangen der vil eg bu" er absolutt ikke norsk poesi. Diktet heter egentlig "På Vossevangen der vil jeg bo" og er skrevet av danske Carsten Hauch i diktsamlingen Lyriske Digte og Romancer fra 1861. Det blev siden oversatt til norsk av Hulda Garborg.

Jeg har aldrig vært veldig begeistret for kveik - men fra et biologisk perspektiv heier jeg på anarkistene fra Voss!
 
Jeg personlig er både stolt av, og glad i Kvek. Brygging (med Kveik), var påbudt i lang tid, men var altså ‘forbudt’ fra 1912 til 1999. Hvordan de får disse 87 årene til å bli 40 generasjoner med anarkister og lovbrytere, er for meg urovekkende :)
 
Jeg personlig er både stolt av, og glad i Kvek. Brygging (med Kveik), var påbudt i lang tid, men var altså ‘forbudt’ fra 1912 til 1999. Hvordan de får disse 87 årene til å bli 40 generasjoner med anarkister og lovbrytere, er for meg urovekkende :)
Korte generasjoner i gamle dager, veit du.
 
Jeg personlig er både stolt av, og glad i Kvek. Brygging (med Kveik), var påbudt i lang tid, men var altså ‘forbudt’ fra 1912 til 1999. Hvordan de får disse 87 årene til å bli 40 generasjoner med anarkister og lovbrytere, er for meg urovekkende :)
“Det er nemleg gjort genfunn som tyder på at bønder på Voss, i Hardanger, men òg på Sunnmøre i minst 1000 år har halde liv i denne gjærsoppen. Me snakkar om ei uavbroten rekke på 40 generasjonar, som eit par gongar i året har gjort det same år etter år.”

De mener nok 40 generasjoner fordelt på “mindst tusen år.” I 87 av disse årene har vedlikeholdet altså vært ulovlig. Disse 87 årene er en parentes i dyrkningsperioden. Det er nok ikke mange laboratorier som kan skryte av så lange cellelinjer (HeLa-cellene, som er en av de eldste, om ikke den eldste cellelinjene i bruk, er ikke mer end 75 år gammel). Men dokumentasjonskravene er nok noe strengere for slike cellelinjer end hva de er i tradisjonsbrygging på Voss (og reglene er nok temmelig firkantede, om vi skal fortsette henvisningen til professor Tron Dreyerdahl frå Voss).
 
“Det er nemleg gjort genfunn som tyder på at bønder på Voss, i Hardanger, men òg på Sunnmøre i minst 1000 år har halde liv i denne gjærsoppen. Me snakkar om ei uavbroten rekke på 40 generasjonar, som eit par gongar i året har gjort det same år etter år.”
Det som imponerer mest med kveik, er Stein Langlo fra Stranda. Han har en kveikstamme med kun en gjærstreng. Dette i et område som har en omtrent kveik for hver gård. Rundt Storfjorden og i Hornindal var det vanlig å mikse kveik, eller få med hverandre hvis gjæra ikke tok.
 

Vedlegg

  • ncyc-4021-langlo-stranda.pdf
    46,3 KB · Sett: 6
  • Like
Reaksjoner: Mc.
Jeg personlig er både stolt av, og glad i Kvek. Brygging (med Kveik), var påbudt i lang tid, men var altså ‘forbudt’ fra 1912 til 1999. Hvordan de får disse 87 årene til å bli 40 generasjoner med anarkister og lovbrytere, er for meg urovekkende :)
:)
Det var lov å brygge om man brygga med eget malt. Så bønder som malta eget bygg var hverken anarkister eller lovbrytere.
 
Sist redigert:

Øl + tarm = sant?​

Øl inneholder blant annet polyfenoler, mineraler, B-vitaminer og forbindelser fra fermenteringsprosessen, forklarer Sullivan.
Det har fått enkelte forskere til å undersøke om øl kan påvirke mikrobiomet positivt.
Overlege og professor Trygve Hausken ved Haukeland universitetssjukehus mener det biologisk sett er plausibelt.
– Ja, øl kan potensielt virke gunstig som prebiotika. Samtidig kan det også påvirke hvordan tarmen jobber og beveger seg, noe som kan føre til økte symptomer og mer tarmgass hos personer med IBS, understreker han.
Hausken bekrefter også at polyfenoler, fiber og fermenteringsrelaterte forbindelser i øl kan fungere som prebiotika.
– Ja, det kan de, konstaterer professoren.
Sullivan peker dessuten på at alkoholfritt øl vil gi de samme effektene som vanlig øl, uten alkoholens negative sider.
Noe Hausken også bekrefter.

Manglende dokumentasjon​

Selv om forskningen på mikrobiomet har eksplodert de siste årene, mener Hausken at dokumentasjonen på øl og tarmhelse fortsatt er begrenset.
– Dette er små studier, gjerne startet av ølindustrien, sier han.
Dermed er forskerne fortsatt langt unna å kunne slå fast at øl faktisk er «bra for tarmen».
– Jeg tror ikke man kan si det. Helsedirektoratet anbefaler ikke alkohol, heller ikke alkohol i mat, sier Hausken.
Det betyr ikke nødvendigvis at et moderat ølinntak er skadelig for alle, men forskningen gir foreløpig ikke grunnlag for bastante helsepåstander.
Foreløpig virker konklusjonen derfor å være denne:
Øl kan være godt for sjelen og kanskje også tarmfloraen. Men dokumentasjonen er foreløpig svak, og i tråd med Helsedirektoratets alkoholråd – bør du neppe begynne å drikke øl av helsemessige årsaker.
 
Tilbake
Topp