"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Bayer er dunkles, ja. ("Mørkt Müchen-øl".) Og det brygges med vesentlig mørkt münchener,og uten krystallmalt - skjønt du finner sikkert masse oppskrifter med en dose krystallmalt, og da gjerne Caramunich II - som jeg ikke har noe i mot i seg sjøl. Men jeg er enig med Zainasheff, som skriver følgende i Brewing Classic Styles, etter å ha gått inn for omtrent det samme som jeg foreslår:"I have seen some recipes using half Munich malt, half Pilsener malt, and a touch of Caramunich. This makes a completely different beer, with the Caramunich adding a caramel sweetness that some people enjoy, but I find it out of place in this style".

Nå blir det jo ikke Sant fordi Zainasheff mener det. Jeg veit ikke noe om det, men det skulle ikke overraske meg om norske bayere skulle inneholde Caramunich eller andre krystallmalttyper.

BJCP: "Burnt or bitter flavors from roasted malts are inappropriate, as are pronounced caramel flavors from crystal malt."

Jeg gikk ut fra at du mente Carafa Special, ja:). Denhar jeg brukt en del i stedet for pale sjoko - det blir omtrent det samme, men Carafa'en er rundere.

Jeg veit ikke om noen øltype som brygges med bare lyst münchenermalt, men mange har et solid innslag av det. Det nærmeste er vel Festbier eller Lys Maibock. Helles er et veldig lett og elegant øl, og der skal du nok ikke ha så mye av det. Og uansett; i alle disse spiller nok pilsenermaltet hovedrollen. Men sjøl om du ikke treffer noen stil, så kan du vel prøve? Men det blir jo langt unna bayer.

Hvis du sitter med 15 kilo knust malt, bør du vel tenke på å få brukt det opp, men alt jeg har hørt sier at det holder seg godt så lenge du bare oppbevarer det riktig. Snakker vi om hel malt, er det ingen grunn til stress.
Jeg opplever Frydenlund Bayer som ganske .. fresh .. lettdrikkelig ... men det kan være fordi smakssansen (og preferansen) min har endret seg. Ikke vet jeg om det kommer av at jeg har begynt å brygge, eller at jeg har bikka 50, (det skjedde jo samtidig), men der jeg før opplevde Bayer som et tungt og litt "vanskelig" øl, synes jeg det nå er forfriskende. Jeg synes dog at det har en maltsødme. Min mistanke var at det hadde med karamell/krystallmalt å gjøre. Men jeg innser også at jeg bør "utdanne" meg mer når det gjelder malttyper. Jeg går med en idé om at caramunich er mindre søt, mer kompleks, enn feks tilsvarende (britisk) krystallmalt. Som toffee vs karamell. Eller karamellsaus jeg lager hjemme, (tyktflytende, uklar, seig) vs den tyntflytende man kjøper i butikken. Akkurat smaken av den siste er jeg i liten grad fan av. Det som man på engelsk(/amerikansk?) kaller "cloying". Jeg synes jeg møter den ofte i engelske øl. De gangene jeg har brukt malttyper av type "Crystal" synes jeg ølet får dette preget. Nei takk. Jeg er dog veldig fan av munich og caramunich malt, (samt carafa S).
Jeg har inntrykk at det ligger ett svakt preg av dette i (Frydenlund) Bayer. Men det er ikke så ille at det forstyrrer meg. Men det kunne, for min del, vært svakere. Jeg har brygger en (slags) Schwartzbier som har 60% pilsmalt, 15% l.munich, 10% d.munich, 5% carafaS2, 3%choc, og den elsker jeg. Så jeg ville fram til en tilsvarende lager, men hvor den mørkeste roasten (kaffe) var byttet med kjeks/mørk brødskorpe, men jeg ville unngå at den ble tung/"chewy", og hvert fall ikke karamellsøtladen. Men jeg forstår jo fra det du skriver, og siterer, at caramunich ikke er veien å gå da.
Jeg er ikke ute etter å treffe en predefinert stil, men en smak. Ok, jeg for stoppe der før jeg begynner å parafrase Martin Luther King :p .

Jeg pleier å brygge gjennom pils, vienna, schwarzbier, og til slutt hoppy amber lager, på samme gjærkaka, (med litt vasking underveis). Kanskje jeg burde ta samme reis med Helles, Maibock, Märzen, Dunkel.

Malten jeg har er hel, ja. kjøpte mølle ganske tidlig i løpet. Det er sikkert ingen fare å da den liggende. Jeg bruker av den jevnt og trutt, i alt fra pils til IPA. Jeg kom over en 6-8 mnd gammel biscuit malt jeg hadde liggende som lukta harskt, dette både overraska og skremte meg litt. Derfor stressa jeg litt over å få tømt noen av de eldre kornkammerne.

Ja, ja, jeg for jekke en Bayer, og komme meg tilbake til gryta. Har ett brygg som skal syrnes, krysser fingra for at en neve pilsnerkorn gjør jobben like bra som sist, fingers crossed :D
 
Kjenner ikke denne stilen så godt, men BU:GU = 45:67 = 0.67, og det er vel en tanke lavt. De fleste IPAer ligger over 0.75, om jeg husker rett.

Edit: Ser jo ut til at jeg var lovlig sent ute her. Håper ølet ble godt.
Bedre sent enn aldri :)
Er i sluttfasen av gjæringen. Kanskje jeg har hatt flaks. Meskeeffektiviteten ble lav på denne og jeg fikk en SG på 1.052 eller noe sånn. Betydelig mer bitterhet her, mer enn nok for meg. Men så er vel BU:GU omtrent der den skal være med lavere SG.
 
Jeg opplever Frydenlund Bayer som ganske .. fresh .. lettdrikkelig ... men det kan være fordi smakssansen (og preferansen) min har endret seg. Ikke vet jeg om det kommer av at jeg har begynt å brygge, eller at jeg har bikka 50, (det skjedde jo samtidig), men der jeg før opplevde Bayer som et tungt og litt "vanskelig" øl, synes jeg det nå er forfriskende. Jeg synes dog at det har en maltsødme. Min mistanke var at det hadde med karamell/krystallmalt å gjøre. Men jeg innser også at jeg bør "utdanne" meg mer når det gjelder malttyper. Jeg går med en idé om at caramunich er mindre søt, mer kompleks, enn feks tilsvarende (britisk) krystallmalt. Som toffee vs karamell. Eller karamellsaus jeg lager hjemme, (tyktflytende, uklar, seig) vs den tyntflytende man kjøper i butikken. Akkurat smaken av den siste er jeg i liten grad fan av. Det som man på engelsk(/amerikansk?) kaller "cloying". Jeg synes jeg møter den ofte i engelske øl. De gangene jeg har brukt malttyper av type "Crystal" synes jeg ølet får dette preget. Nei takk. Jeg er dog veldig fan av munich og caramunich malt, (samt carafa S).
Jeg har inntrykk at det ligger ett svakt preg av dette i (Frydenlund) Bayer. Men det er ikke så ille at det forstyrrer meg. Men det kunne, for min del, vært svakere. Jeg har brygger en (slags) Schwartzbier som har 60% pilsmalt, 15% l.munich, 10% d.munich, 5% carafaS2, 3%choc, og den elsker jeg. Så jeg ville fram til en tilsvarende lager, men hvor den mørkeste roasten (kaffe) var byttet med kjeks/mørk brødskorpe, men jeg ville unngå at den ble tung/"chewy", og hvert fall ikke karamellsøtladen. Men jeg forstår jo fra det du skriver, og siterer, at caramunich ikke er veien å gå da.
Jeg er ikke ute etter å treffe en predefinert stil, men en smak. Ok, jeg for stoppe der før jeg begynner å parafrase Martin Luther King :p .

Jeg pleier å brygge gjennom pils, vienna, schwarzbier, og til slutt hoppy amber lager, på samme gjærkaka, (med litt vasking underveis). Kanskje jeg burde ta samme reis med Helles, Maibock, Märzen, Dunkel.

Malten jeg har er hel, ja. kjøpte mølle ganske tidlig i løpet. Det er sikkert ingen fare å da den liggende. Jeg bruker av den jevnt og trutt, i alt fra pils til IPA. Jeg kom over en 6-8 mnd gammel biscuit malt jeg hadde liggende som lukta harskt, dette både overraska og skremte meg litt. Derfor stressa jeg litt over å få tømt noen av de eldre kornkammerne.

Ja, ja, jeg for jekke en Bayer, og komme meg tilbake til gryta. Har ett brygg som skal syrnes, krysser fingra for at en neve pilsnerkorn gjør jobben like bra som sist, fingers crossed :D
Jeg veit ikke om det er noen forskjell på caramunich - som ikke har noe med munich å gjøre; det er et krystall-/karamellmalt - og engelske tilsvarende malt. Krystallmalt av samme farge, men fra ulike malterier er aldri helt like, men de er vel ikke veldig forskjellige, heller. Jeg har en forkjærlighet for krystallmalt fra Simpson's - som visstnok er det Fuller's bruker i sine klassiske øl - men jeg skal ikke påstå at jeg ville kjenne noen forskjell om jeg fikk malt fra Crisp eller Thomas Fawcett i stedet.

Du kunne jo lage en split batch for å teste hva Caramunich gjør i en bayer. Det er bare å trekke det for seg - det er ikke nødvendig å meske det - og så tilsette det i den ene gjæringsdunken (etter å ha kokt det, selvfølgelig).

Helt malt holder seg i årevis. 15 kilo ryker lenge før det er blitt dårlig.
 
Jeg veit ikke om det er noen forskjell på caramunich - som ikke har noe med munich å gjøre; det er et krystall-/karamellmalt - og engelske tilsvarende malt. Krystallmalt av samme farge, men fra ulike malterier er aldri helt like, men de er vel ikke veldig forskjellige, heller. Jeg har en forkjærlighet for krystallmalt fra Simpson's - som visstnok er det Fuller's bruker i sine klassiske øl - men jeg skal ikke påstå at jeg ville kjenne noen forskjell om jeg fikk malt fra Crisp eller Thomas Fawcett i stedet.

Du kunne jo lage en split batch for å teste hva Caramunich gjør i en bayer. Det er bare å trekke det for seg - det er ikke nødvendig å meske det - og så tilsette det i den ene gjæringsdunken (etter å ha kokt det, selvfølgelig).

Helt malt holder seg i årevis. 15 kilo ryker lenge før det er blitt dårlig.
Hmm. Caramunich er ikke krystallmalt, da det ikke er røstet, men «kilned». Men feks Briess lager sin caramunich ved å blande krystall malt og munich malt, (ifølge dem selv: https://www.brewingwithbriess.com/blog/is-it-crystal-or-caramel-malt/). Jeg har lurt meg selv. Kan like greit bruke mer munich, da, samt krystallmalt :mad:
 
Hmm. Caramunich er ikke krystallmalt, da det ikke er røstet, men «kilned». Men feks Briess lager sin caramunich ved å blande krystall malt og munich malt, (ifølge dem selv: https://www.brewingwithbriess.com/blog/is-it-crystal-or-caramel-malt/). Jeg har lurt meg selv. Kan like greit bruke mer munich, da, samt krystallmalt :mad:
I følge det jeg finner, er Caramunich (altså Weyermanns produkt) ikke produsert i en kiln, men i en "drum roaster": https://bsgcraftbrewing.com/weyermann-caramunich-1-25-kg Det er altså et "ekte" krystallmalt, til tross for betegnelsen, og av samme type som de klassiske engelske krystallmalt-typene. Så du kan ikke få Caramunich ved å blande krystallmalt og münchenermalt.

Som artikkelen til Briess forklarer, er ikke produsentenes betegnelse - krystall eller karamell - noen kilde til informasjon om hvorvidt et malt er et krystallmalt eller et karamellmalt i den opprinnelige betydninga. Krystallmalt kan ikke produseres i en kiln - som er det som brukes til produksjon av basismalt - dels fordi temperaturene ikke blir høye nok, og dels fordi temperaturen er ujevn, slik at du får både maillardreaksjoner og karamellisering. Dermed får du en annen smaksprofil enn i et ekte krystallmalt.

Det er litt trasig at det som regel ikke opplyses hvorvidt et malt er et krystall- eller et karamellmalt, siden smaksprofilen er en annen. Du kan ikke uten videre erstatte et krystallmalt med et karamellmalt med samme farge, mens du kan bytte ut et krystallmalt fra én produsent med et fra en annen annen uten at det er store forskjeller.

Som regel ser du direkte hvilken malttype det er snakk om, fordi fargen er ujevn på karamellmalt, mens krystallmalt vil være mer uniformt i fagen. Karamellmalt er forøvrig ganske sjeldent; det aller meste som kalles karamellmalt er faktisk krystallmalt.

Det er jo ellers et artig poeng at karamellmalt bare er delvis karamellisert, mens krystallmalt er helt karamellisert:).
 
Jeg oppfatter det slik av det Briess skriver, at de blander caramel malt med (vanlig) munich malt, da de ikke produserer "kilned" caramel malt, (eller misforstår jeg det som er skrevet, se spes fete typer):

"The basic information you need to know to differentiate these two malts is this: Caramel malt is applied to both kiln and roaster produced caramel malts, but the term crystal malt is normally reserved for caramel malts produced in a roaster. Logically, the term crystal malt should be reserved to describe malts that are truly crystal in that they exhibit even and consistent crystal like, glassy kernels which is possible only by roasting. If we accept this terminology as being appropriate, then it should be realized that all crystal malts are caramel (type) malts, but not all caramel malts are crystal malts."

"...the term “caramel malt” can also refer to malts dried in a kiln, rather than being roasted. These malts have been treated at much lower temperatures than that of crystal malts as well as more variable temperatures due to a larger surface area. Due to the location of grain in the kiln bed and the temperature of the kiln this creates a mixture of malts, some of it with the glassy, caramelized center typical of caramel malt, but some with the malty, mealy character typical of high dried malt. The top layers of grain are subjected to quick drying under moisture and temperature conditions which does not permit the formation of crystal malt but does allow for a high temperature, dry environment to produce Munich malt."


" .. unlike true roasted caramel malts, kilned caramel malt is not homogeneous, and a significant proportion of the kernels from it will not have the same glassy appearance as the roasted caramels. The kiln-dried versions will have some candy-like caramel flavor but will also be “adulterated” with the intense, malty flavor of high temperature kilned malt."

"Many beers and brewers do quite well with the mix of caramel/maltiness that comes from a kilned caramel malt. This has obvious advantages for commercial brewers looking to simplifying grain inventories. For example, Caramel Munich and Carmel Vienne are two products produced by Briess Malt & Ingredients Co. meant to be used by brewers in this way. Since Briess typically does not manufacture kilned caramels, they achieve the same effect by blending caramel malts with Munich or Vienna malt. While this process creates a similar product to that obtained by direct kilning, the result is a more consistent product."

Men dette gjelder da spesifikt Briess sin metode.
 
Sist redigert:
Jeg oppfatter det slik av det Briess skriver, at de blander caramel malt med (vanlig) munich malt, da de ikke produserer "kilned" caramel malt, (eller misforstår jeg det som er skrevet, se spes fete typer):

"The basic information you need to know to differentiate these two malts is this: Caramel malt is applied to both kiln and roaster produced caramel malts, but the term crystal malt is normally reserved for caramel malts produced in a roaster. Logically, the term crystal malt should be reserved to describe malts that are truly crystal in that they exhibit even and consistent crystal like, glassy kernels which is possible only by roasting. If we accept this terminology as being appropriate, then it should be realized that all crystal malts are caramel (type) malts, but not all caramel malts are crystal malts."

"...the term “caramel malt” can also refer to malts dried in a kiln, rather than being roasted. These malts have been treated at much lower temperatures than that of crystal malts as well as more variable temperatures due to a larger surface area. Due to the location of grain in the kiln bed and the temperature of the kiln this creates a mixture of malts, some of it with the glassy, caramelized center typical of caramel malt, but some with the malty, mealy character typical of high dried malt. The top layers of grain are subjected to quick drying under moisture and temperature conditions which does not permit the formation of crystal malt but does allow for a high temperature, dry environment to produce Munich malt."


" .. unlike true roasted caramel malts, kilned caramel malt is not homogeneous, and a significant proportion of the kernels from it will not have the same glassy appearance as the roasted caramels. The kiln-dried versions will have some candy-like caramel flavor but will also be “adulterated” with the intense, malty flavor of high temperature kilned malt."

"Many beers and brewers do quite well with the mix of caramel/maltiness that comes from a kilned caramel malt. This has obvious advantages for commercial brewers looking to simplifying grain inventories. For example, Caramel Munich and Carmel Vienne are two products produced by Briess Malt & Ingredients Co. meant to be used by brewers in this way. Since Briess typically does not manufacture kilned caramels, they achieve the same effect by blending caramel malts with Munich or Vienna malt. While this process creates a similar product to that obtained by direct kilning, the result is a more consistent product."

Men dette gjelder da spesifikt Briess sin metode.
Ja, det er riktig alt det der, men Caramunich er et tysk malt, fra Weyermann. Og det er, så langt jeg kan finne ut, ikke produsert i en kiln. (Info på sidene til Weyermann er ikke enkelt å finne. Men det ligger en beskrivelse av dette maltet på alle hjemmebryggerforretningers sider som sier at det er drum-roasted. Og den info'rn må nesten stamme fra Weyermann. tenker jeg.)
 
Ja, det er riktig alt det der, men Caramunich er et tysk malt, fra Weyermann. Og det er, så langt jeg kan finne ut, ikke produsert i en kiln. (Info på sidene til Weyermann er ikke enkelt å finne. Men det ligger en beskrivelse av dette maltet på alle hjemmebryggerforretningers sider som sier at det er drum-roasted. Og den info'rn må nesten stamme fra Weyermann. tenker jeg.)
Ja, slik jeg forstår gjelder dette (...'ikke produsert i kiln'...) også Briess. Jeg synes ikke dette er så lett å bli klok på Weyermann skriver:
"After the 1-2-day steeping phase, refueled with fresh spring water, the grains have an optimal start to the 5-6-day germination phase in the stylish red and yellow germination boxes. We allow ourselves time – we take our time – for seven days and work in rhythm with nature.
Next comes a visit to the kiln.
Depending on the color desired, different temperature levels can be selected – from sunny yellow to amber colors. For those who want it hotter, there comes a turn in one of our seven roasting drums.
In order to maintain their individuality and uniqueness, all Weyermann® malts are characterized by trademark law – from Carapils® to Carafa® – depending on the desired beer style."

Så hvis jeg forstår dette riktig, (og det er mye mulig jeg ikke gjør), så lages basemaltet i kiln, mens karamellmaltet roastes i trommel (drums). Og for å emulere "caramel kilning" så blander Briess (drum-)roasted malt med munich malt (fra kiln), for å få caramunich, ett "ikke-uniformt" karamellisert malt, som de mener har en jevnere kvalitet.
Beklager at jeg spør og graver, men det er interessant å kunne forstå prosessen :)
 
Ja, slik jeg forstår gjelder dette (...'ikke produsert i kiln'...) også Briess. Jeg synes ikke dette er så lett å bli klok på Weyermann skriver:
"After the 1-2-day steeping phase, refueled with fresh spring water, the grains have an optimal start to the 5-6-day germination phase in the stylish red and yellow germination boxes. We allow ourselves time – we take our time – for seven days and work in rhythm with nature.
Next comes a visit to the kiln.
Depending on the color desired, different temperature levels can be selected – from sunny yellow to amber colors. For those who want it hotter, there comes a turn in one of our seven roasting drums.
In order to maintain their individuality and uniqueness, all Weyermann® malts are characterized by trademark law – from Carapils® to Carafa® – depending on the desired beer style."

Så hvis jeg forstår dette riktig, (og det er mye mulig jeg ikke gjør), så lages basemaltet i kiln, mens karamellmaltet roastes i trommel (drums). Og for å emulere "caramel kilning" så blander Briess (drum-)roasted malt med munich malt (fra kiln), for å få caramunich, ett "ikke-uniformt" karamellisert malt, som de mener har en jevnere kvalitet.
Beklager at jeg spør og graver, men det er interessant å kunne forstå prosessen :)
Jeg tolker det der som en nokså blomstrete fortelling - med litt usmakelig øko-dill-dall - som kan kokes ned til at de lager både røsta malt og krystallmalt. Jeg tror du har forstått det riktig, altså:).

Cara Munich fra Briess trur jeg ikke vi får tak i her. Jeg bruker en del Victory fra dem, men det er et røsta malt, bisquit-type. Og så har jeg Cara Brown, et lyst brown malt som også er godt. Men ellers har jeg ikke sett noe.

Jeg er litt usikker på den der metoden med å blande røsta malt og krystallmalt for å lage ett produkt. Jeg ville i alle fall heller blanda sjøl, og tatt styringa på den måten.
 
Bedre sent enn aldri :)
Er i sluttfasen av gjæringen. Kanskje jeg har hatt flaks. Meskeeffektiviteten ble lav på denne og jeg fikk en SG på 1.052 eller noe sånn. Betydelig mer bitterhet her, mer enn nok for meg. Men så er vel BU:GU omtrent der den skal være med lavere SG.
45:52 = 0.86, og det er godt innenfor IPA-range, ja.
 
Tenkte å prøve meg på en røkporter. Har ikke brukt røka malt før så det blir spennende. Ønsker jo ikke at det skal smake askebeger men et dugelig hint av røk er målet. Vil 15% røkmalt bli for mye?

Røkporter2.JPG
 

Vedlegg

  • Røkporter.JPG
    Røkporter.JPG
    40 KB · Sett: 1
Neida, det blir bra.Men du vil kjenne det, særlig når du bruker BestMalz' versjon.
Noen som har erfaring med Castle sin bøkerøkte malt? Eller Caste røkt malt? Har kjøpt en kilo, men er usikker på hvor mye jeg skulle brukt ... Tenker kanskje en øl med einerlog osv ... dvs norsk, mellommørk øl. Ikke for søt.
 
Har en Berliner Weisse stående til gjæring med Philly Sour. Planen var å tilsette halvparten med ingefør og andre halvparten naturell. Tenkte å brygge te på 10g ingefær pr liter øl og tilsette i gjæringskaret etter jeg tapper av andre halvparten.

Spørsmålet mitt er da: Denne ølen er typeriktig lav i alkhold(OG 1030 og estimert FG 1008, er nå nede i 1012 og still going strong) samt lite humle, 3 IBU og 1ghumle/ liter ved flameout. Er det problematisk å tilsette ingefær direkte i gjæringskaret når det er så lite alkohol og humle til å "beskytte" ølet mot infeksjon? Tanken min var jo at ingefæren blir desinfisert når den står og trekker i ca 80c varmt vann og at det dermed ikke blir fare for infeksjon, men tenkte nå å spørre. Første gang jeg tilsetter fremmedlegemer i såpass alkoholsvakt øl.
 
Drodler sammen en oppskrift på Gose. Tenkte bruke Philly Sour (som jeg ikke har brukt før), og tungt inspirert av @Niklas Trippler sine interessante innlegg i en annen tråd legger jeg til en kilo pasjonsfruktpurè (10% sukker) og trolig et par vaniljestenger.

Jeg har en del humle liggende, og lurer på å slenge i litt Centennial i en "hop stand" for å nå en moderat (i gose-land) IBU, samt å tørrhumle med noe Cascade-rester noen dager før overføring til fat.

Har derfor et par spørsmål:

Frukturè rett i fatet etter fating (og purge CO2 etterpå), eller slenge det i når stormgjæringen har lagt seg? Noe gjæring vil vel sukkeret bidra med, det frister derfor mest å slenge det i fatet, purge og så la den "karbonere naturlig" på sukkeret i purèen der for mest mulig god fruktsmak.

Så til dette med humle: er det mer safe å bare koke en humle 60 min og ha minst mulig smakshumle, eller tror dere centennial kompletterer pasjonsfrukten? Ser for meg litt sitrusaroma kan passe fint.

Så et spørsmål om philly snur og temperatur: den surner først vørteren før den lager alkohol, hvilken temperaturkurve er da hensiktsmessig, - gå ut på 23-25 og ned til ca 20 for så å gå opp igjen?

Vannjustering? Tenker uansett å slenge i salt, men "vanlig" justering utover dette?

Default​

72% effektivitet
Bryggevolum: 20 L
Koketid: 30 min
Meskevann: 17 L
Skyllevann: 9.76 L
Total vannmengde: 26.76 L
Kokevolum: 23.38 L
Gravity før kok: 1.045

Vitale verdier​

Original Gravity: 1.048
Final Gravity: 1.012
IBU (Tinseth): 8
BU/GU: 0.17
Farge: 8.5 EBC


Mesk​


Temperatur — 65 °C — 60 min
Mash Out — 77 °C — 10 min

Malt (4.5 kg)​

2.2 kg (45.8%) — Bonsak Pale Hvete — Korn — 7 EBC
2 kg (41.7%) — Bonsak Gårdsmalteri Fairytale Pils — Korn — 3.5 EBC
300 g (6.3%) — Weyermann Acidulated — Korn — 3.5 EBC

Annet (300 g)​

300 g (6.3%) — Briess Rice Hulls — Supplement — 0 EBC

Humle (75 g)​

25 g (5 IBU) — Centennial 9.2% — Aroma — 25 min hopstand
10 g (3 IBU) — Enigma 16.5% — Aroma — 25 min hopstand
40 g — Cascade 6% — Tørrhumle — dag 10

Hopstand ved 80 °C

Diverse​

15 g — Canning Salt (NaCl) — Kok — 10 min
20 g — Coriander Seed — Kok — 10 min
1000 g — Pasjonsfruktpuré — Primær
6 g — vanilje — Primær

Gjær​

2 pkg — Lallemand (LalBrew) Philly Sour 75%

Gjæring​

Primær — 22 °C — 14 dager
Karbonering: 2.4 CO2-vol
 
Sist redigert:
Etter å ha blitt en stor fan av Kinn Murar, som jeg mener må være en av Norges beste pilsnere, tenkte jeg å prøve noe lignende selv. Det eneste "problemet" mitt er kaldlagringstiden.... 2 mnd ved 0°. Kan ikke beslaglegge min dedikerte fryseboks så lenge, trenger jo øl i mellomtiden også. Men oppskriften legger jo Kinn delvis ut, så her er min variant av denne. Det eneste jeg funderer litt på er humlinga. Hva mener folket? Videre er SO/Cl forholdet på 1,7, samt pH på 5,3. Stil jeg har valgt er tysk pilsner. Oppskriften er til 25 liter etter kok. Tenkt naturlig karbonert på langflasker med CBC-1/F2 gjær...

Screenshot_20210428-082452.jpg
 
Mye godord til Murar. Ser på oppskriften at det ikke er noe ekstraordinært der, så det er nok prosessen til Kinn som er X-faktoren. Lang, kald lagering, ufiltrert og naturlig karbonert. Ikke noe nymotens lureri der, altså. Må se å få kjøpt meg en flaske eller to.
 
Etter å ha blitt en stor fan av Kinn Murar, som jeg mener må være en av Norges beste pilsnere, tenkte jeg å prøve noe lignende selv. Det eneste "problemet" mitt er kaldlagringstiden.... 2 mnd ved 0°. Kan ikke beslaglegge min dedikerte fryseboks så lenge, trenger jo øl i mellomtiden også. Men oppskriften legger jo Kinn delvis ut, så her er min variant av denne. Det eneste jeg funderer litt på er humlinga. Hva mener folket? Videre er SO/Cl forholdet på 1,7, samt pH på 5,3. Stil jeg har valgt er tysk pilsner. Oppskriften er til 25 liter etter kok. Tenkt naturlig karbonert på langflasker med CBC-1/F2 gjær...

Vis vedlegget 51319
Mener å ha lest her inne at murar bruker en del humle i hopstand.
 
Tilbake
Topp