"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

[Finn Berger]

Drodler på en Cream ale oppskrift. Ser at mange oppskrifter baserer seg på ca. 80% pale 2-row. I tillegg har mange corn syrup eller annet sukker for å tørre ut ølet. Jeg vil heller bruke flaket ris og/eller mais. (Og dermed et par never risskall.)

Finner jeg pale 2-row i Norge? Ser noen bruker fifty-fifty pale ale malt og pilsnermalt i stedet.

Her er oppskriften til 28 liter etter 60 min kok:
(OG 1.051, FG 1.010, 5,27% ABV, 20 IBU, 7,65 EBC, meske-PH 5,4, 66 grader i 60 min, 72 grader i 30 min, utmesk 78 grader)
3,24 kg pale 2-row (?)
1,08 kg flaket mais
540 g flaket ris
135 g caramel/crystal 40L
25 g risskall

11 g Magnum @ 60 min.
22 g Saaz @ 10 min
(Der er mange gode humlekombibasjoner å finne på denne øltypen. Her har jeg "makset" ut til 20 IBU.)

Gjæres med WLP080 på opp til 20 grader. Dette er en blend av lager- og alegjær beregnet for cream ale. Har aldri forsøkt den før.

Salter/syre:
I mesk (22,3 l):
4,46 g CaCl2
2,23 g gips
1,5 g antioxin
3,5 ml 80% melkesyre

I skyll (13,3 l):
2,66 g CaCl2
1,33 g gips
0,39 ml 80% melkesyre

Dette blir lysere enn den amerikanske strågule blonde vi koser oss med for tiden, og er muligens kulminasjonen i min ferd blant lyse og amerikanske øler. (Når vil min fru si at dette her ble litt vel lyst & fagert.....?)
Har heldigvis en Vestkyst som er blitt god og en Amber som skal drikkes opp.

Anbefalt høring: https://www.experimentalbrew.com/podcast/brew-files-episode-2-crushable-cream-ale

Det ser vel ikke gæ'ernt ut det der. Mais gir smak, ris gjør det ikke - og så får du avgjøre om du liker maissmaken. Men NB, maisen må være fersk, den tåler lagring veldig dårlig. Harsk mais er ganske jævelig.

Halvblande pils og pale høres ikke så dumt ut, det er i alle fall noe jeg har hørt, også. Du får neppe tak i amerikansk 2-row her.

Ser du bruker antioxin i mesken. Men da bør du vel bruke det i skyllevannet, også, om du skal være konsekvent? Bare pass på at summen av de to tilsetningene ikke blir for høy.

 

[Morten Sannerud]

Er det virkelig så stor forskjell på amerikansk og europeisk pale malt? Jeg hadde inntrykk av at man benyttet pilsner malt for å «jukse» seg til den crispe finishen som er vanskelig å få til for oss hjemmebryggere?

 

[Miguel]

Er det virkelig så stor forskjell på amerikansk og europeisk pale malt? Jeg hadde inntrykk av at man benyttet pilsner malt for å «jukse» seg til den crispe finishen som er vanskelig å få til for oss hjemmebryggere?

Mener du torader og seksrader?
Seksrader blir bare dyrket i nordamerika såvidt jeg vet. Smaksvaliteten i øl skal visst være generelt i favør torader, som er det du får her på kontinentet. seksrader har mer enzymer og proteiner og skal gi mer "kornete" smak på ølet, altså bør ikke bruke sekser til å brygge en smooth tysk pilsner f.eks. Så kan vel hende at seksrader gir mer "crisp" ut av boksen. Jeg har aldri direkte sammenlignet seksrad med torad selv.

Hvis du er ute etter "snert" som jeg tolker "crisp", så koker du så kort du kan koke, og har kontroll på pH'en, selv om den er ganske autojusterende under fermentering, men det er under koking man har kontroll på smak/munnfølelse-seffektene av pH (maillard), dvs ha kontroll på pH frem til og under kok.

Du kan og karbonere kanskje litt høyere, og bruke akkurat smaks-passe kalsiumsulfat, det siste er vel det viktigste med tanke på crisp/snert hvis det andre er innenfor de normale rammene.
Kalsimsulfat gir en tørrende effekt og det virker som at ølet forsvinner raskere fra tunga, enn om du skulle brukt antagonisten, kalsiumklorid.

 

[Morten Sannerud]

Takk for fint svar Miguel. Jeg tenkte 2-rader i posten over, mange oppskrifter nevner amerikansk 2-rader.

Hva er optimal pH under kok?

 

[Finn Berger]

Takk for fint svar Miguel. Jeg tenkte 2-rader i posten over, mange oppskrifter nevner amerikansk 2-rader.

Hva er optimal pH under kok?

5,2. Det skal gi bedre utfelling av proteiner enn en høyere pH, og det skal også gi en mindre krass bitterhet - men samtidig blir det noe dårligere ekstraksjon av bitterstoffet (alfa-syre).

Det er ikke nøye med å treffe akkurat, bare så det er sagt. Men du skal også tenke på hva som er ideell pH ved slutten av koket, i forhold til hvor du vil at pH skal være i det ferdige ølet. Lyse øl kan gjerne være ned mot 5,0 når du tilsetter gjæren, mørkere opp mot 5,2.

 

[Ekuanot]

Jeg har brukt for mye vann, jeg har flytende malt, how to do?

 

[Jørgen O]

Jeg har brukt for mye vann, jeg har flytende malt, how to do?

Mener du flytende maltekstrakt? Hvor mye vann for mye? Har du målt SG, så du vet hvor mye du har bommet?

 

[Ekuanot]

Mener du flytende maltekstrakt? Hvor mye vann for mye? Har du målt SG, så du vet hvor mye du har bommet?

målte til 1.040 kokte opp 1,5 kg maltekstrakt, så målte jeg 1.053, får bare se hvordan det går

 

[john petter]

Anbefalt høring: https://www.experimentalbrew.com/podcast/brew-files-episode-2-crushable-cream-ale

Det ser vel ikke gæ'ernt ut det der. Mais gir smak, ris gjør det ikke - og så får du avgjøre om du liker maissmaken. Men NB, maisen må være fersk, den tåler lagring veldig dårlig. Harsk mais er ganske jævelig.

Halvblande pils og pale høres ikke så dumt ut, det er i alle fall noe jeg har hørt, også. Du får neppe tak i amerikansk 2-row her.

Ser du bruker antioxin i mesken. Men da bør du vel bruke det i skyllevannet, også, om du skal være konsekvent? Bare pass på at summen av de to tilsetningene ikke blir for høy.

Takk for podkasten, den var fin. Morsomt å høre om arrene han har fra kokende grøt. Og hva som skjer når en putter malt oppi grøten. Jeg går for flaket, fersk råfrukt, ingen cereal mash.

Putter antioxin i skyllevann også så klart. Jeg synes antioxin gjør to ting: lysner ølet en tanke og jeg mener også ølet klarner litt fortere. Ikke noe annet enn at jeg tror det er slik, har ingen seriøse eksperimenter som grunnlag.

Endrer 15 min humlen fra Saaz til Fuggles. Podcasten hadde en oppskrift med Magnum og Willamette. Har ikke den, men Fuggles ser ut til å være i samme gate. (Strømmen har Williamette.)

 

[thomaslm]

Hei, kan noen komme med innspill her.
Neipa: 25 liter
Forslag
6 kg pilsner malt
,5 kg hvetemalt
WLP 001 gjær

Aroma:
100 gram cascade

Tørrhumling:
100 gram hull melon
100 gram Simcoe
100 gram Cascade

IBU: 15
6,3% alc

Noen som har kommentarer og innspill?

 

[Finn Berger]

Hei, kan noen komme med innspill her.
Neipa: 25 liter
Forslag
6 kg pilsner malt
,5 kg hvetemalt
WLP 001 gjær

Aroma:
100 gram cascade

Tørrhumling:
100 gram hull melon
100 gram Simcoe
100 gram Cascade

IBU: 15
6,3% alc

Noen som har kommentarer og innspill?

Feil gjær. Det enkleste er å bruke Verdant, Lallemands tørrgjær. Andre i samme familie er Wyeast 1318, som er den mest populære gjæren til NEIPA i USA, og Imperials A38 Juice.

Jeg synes du har unødvendig mye humle til tørrhumling. Det der blir 12 gr/l - og det halve er nok.

Når tenker du å tilsette aromahumla? Jeg vil foreslå at du tilsetter den som en hopstand ved 80 grader. Hold den der i 20 minutter, og rør litt innimellom.

Det er vel ikke en typisk NEIPA-humling, det der. Mitt forslag: Citra, Mosaic og El Dorado. Får du tak i Idaho kan du bruke den der i stedet for enten Mosaic eller El Dorado. Og bruk alle tre i begge tilsetningene.

 

[Finn Berger]

Takk for podkasten, den var fin. Morsomt å høre om arrene han har fra kokende grøt. Og hva som skjer når en putter malt oppi grøten. Jeg går for flaket, fersk råfrukt, ingen cereal mash.

Putter antioxin i skyllevann også så klart. Jeg synes antioxin gjør to ting: lysner ølet en tanke og jeg mener også ølet klarner litt fortere. Ikke noe annet enn at jeg tror det er slik, har ingen seriøse eksperimenter som grunnlag.

Endrer 15 min humlen fra Saaz til Fuggles. Podcasten hadde en oppskrift med Magnum og Willamette. Har ikke den, men Fuggles ser ut til å være i samme gate. (Strømmen har Williamette.)

Hyggelig at du likte podcasten. Jeg har mye glede av de der.

Angående Antioxin: Jeg trur du har rett om effektene. Klarninga skyldes antakelig Brewtan B-innslaget. Jeg har slutta å teste ut lodo-brygginga, jeg syntes ikke jeg fikk noe ut av det, og sjøl om det ikke var veldig mye styr, er det enklere å brygge på gamlemåten. Men å tilsette antioxin er jo lite jobb, og skader ikke.

Willamette er et avkom av Fuggles, og brukes ofte i stedet for den. Så det går sikkert like fint andre veien. Jeg har akkurat ferdig en engelsk IPA med bare Fuggles, og den liker jeg veldig godt. (Klone av Kinns Påskeøl.)

 

[thomaslm]

Feil gjær. Det enkleste er å bruke Verdant, Lallemands tørrgjær. Andre i samme familie er Wyeast 1318, som er den mest populære gjæren til NEIPA i USA, og Imperials A38 Juice.

Jeg synes du har unødvendig mye humle til tørrhumling. Det der blir 12 gr/l - og det halve er nok.

Når tenker du å tilsette aromahumla? Jeg vil foreslå at du tilsetter den som en hopstand ved 80 grader. Hold den der i 20 minutter, og rør litt innimellom.

Det er vel ikke en typisk NEIPA-humling, det der. Mitt forslag: Citra, Mosaic og El Dorado. Får du tak i Idaho kan du bruke den der i stedet for enten Mosaic eller El Dorado. Og bruk alle tre i begge tilsetningene.

Hei,

Kanskje i forhold til 100% typeriktighet er det feil humle og gjær, men jeg har ikke citra, mosaic og annen humle tilgjengelig. Tar til meg tipset om å halvere mengde i tærrhumling. Hva tror du om smaken ellers?

 

[Finn Berger]

Hei,

Kanskje i forhold til 100% typeriktighet er det feil humle og gjær, men jeg har ikke citra, mosaic og annen humle tilgjengelig. Tar til meg tipset om å halvere mengde i tærrhumling. Hva tror du om smaken ellers?

Jeg trur det blir en god øl, en slags hybrid mellom IPA og NEIPA. Men når du hverken har gjær eller humler til en NEIPA, ville jeg nok heller jekka opp bitterheta til et litt moderat IPA-nivå, og kalt det en IPA. Og da hadde jeg nok kutta ut hvetemaltet, også, og bytta ut en god del av pilsnermaltet med pale malt og en dose lyst münchenermalt. Men om pils og hvete er det du har, så bruker du det, sjølsagt.

NEIPA er en av de øltypene der gjæren er veldig viktig, for ikke å snakke om humlene, for at du skal få et øl som faktisk svarer til de forventningene som øltypenavnet lokker fram.

 

[thomaslm]

Jeg trur det blir en god øl, en slags hybrid mellom IPA og NEIPA. Men når du hverken har gjær eller humler til en NEIPA, ville jeg nok heller jekka opp bitterheta til et litt moderat IPA-nivå, og kalt det en IPA. Og da hadde jeg nok kutta ut hvetemaltet, også, og bytta ut en god del av pilsnermaltet med pale malt og en dose lyst münchenermalt. Men om pils og hvete er det du har, så bruker du det, sjølsagt.

NEIPA er en av de øltypene der gjæren er veldig viktig, for ikke å snakke om humlene, for at du skal få et øl som faktisk svarer til de forventningene som øltypenavnet lokker fram.

Takk for innspill. Jeg gjorde som du nevnte, økte bitterheten og lager en IPA istedet. Så jeg hadde noe WLP007 liggende i kjøleskapet også, men bruker 001 denne gang og lager IPA.

 

[Finn Berger]

Takk for innspill. Jeg gjorde som du nevnte, økte bitterheten og lager en IPA istedet. Så jeg hadde noe WLP007 liggende i kjøleskapet også, men bruker 001 denne gang og lager IPA.

Trur det var lurt. NEIPA er liksom ikke noe du lager halvveis. Da blir det bare bleikt og kjedelig sammenligna med hvordan du veit det kan være.

 

[Ekuanot]

Trur det var lurt. NEIPA er liksom ikke noe du lager halvveis. Da blir det bare bleikt og kjedelig sammenligna med hvordan du veit det kan være.

Ser på noen oppskrifter brukes kveik til NEIPA

 

[Finn Berger]

Ser på noen oppskrifter brukes kveik til NEIPA

Du finner neppe noen øltype som ikke noen har funnet på å brygge med kveik. Og det er helt greit, det. Det er bare å brygge i vei og se hva resultatet blir. Kanskje liker du det, og kanskje ikke.

En måte å forstå øltypebegreper på, er å se på dem som navn på forventninger. Blir du tilbudt en NEIPA, f.eks., veit du hva slags smaks- , syns- og munnfølelseopplevelser du kan vente deg av det ølet. Gjæren er viktig i denne sammenhengen, og når det gjelder NEIPA, er det et ganske smalt utvalg av gjær som produserer et øl som svarer til forventningene.

Kveik finnes det mange typer av, og effekten av hver enkelt avhenger mye av hvordan den brukes. Så det er nok vanskelig å si noe generelt om å bruke kveik til å brygge en NEIPA. Men hvis du vil ha en typisk NEIPA, ville jeg brukt en av de gjærtypene som er kjent for å produsere en typisk NEIPA. Bruker du en annen gjærtype, tilfører du noe som sannsynligvis gir deg et annet resultat. Forskjellen kan være liten eller stor, og du kan like den eller ikke. Men du bør i alle fall ha en idé om hva du ønsker å oppnå. Og sjølsagt; den idéen kan jo være å finne ut hva som skjer hvis du bruker en kveik. Spennende nok.

 

[Janea]

Er i tenkeboksen når det gjelder årets første IPA.Maltsammensetningen er tenkt med 80% Maris Otter og 20% Vienna.
Gjær har jeg ikke bestemt meg for(bruker tørrgjær),men som humle i hopstand og til tørrhumling har jeg vurdert New Zealandske humler (Wai-Iti,Rakau,Motueka).
Ser dette greit ut ?

 

[Finn Berger]

Er i tenkeboksen når det gjelder årets første IPA.Maltsammensetningen er tenkt med 80% Maris Otter og 20% Vienna.
Gjær har jeg ikke bestemt meg for(bruker tørrgjær),men som humle i hopstand og til tørrhumling har jeg vurdert New Zealandske humler (Wai-Iti,Rakau,Motueka).
Ser dette greit ut ?

Kort og enkelt: Ja.