"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Jeg er usikker på hvordan den kalkulatoren funker, men den ignorerer et viktig prinsipp med vannjustering, nemlig at du først bestemmer hva du trenger av salter for smaksjustering, og at du justerer pH (etter at du har valgt smaksjusteringa) med syre (og eventuelt med natron/kalk om den skal opp). Kalkulatoren trur jeg baserer seg på å gjøre begge deler med saltene, og det er ikke ideelt. Men det funker sikkert; jeg trur ikke Gahr Smith-Gahrsen brygga dårlig øl på den tida han laget den tabellen som kalkulatoren bygger på:). Så hold deg til den så lenge, du.

Lactol kan brukes i stedet for syremalt, som jo innholder den samme syra (mjølkesyre). Men vær obs på at det er ei grense for hvor mye du kan bruke før mjølkesyra setter smak. Fosforsyre er et greit alternativ, som ikke gir deg det problemet. Men det er av en eller annen grunn ikke vanlig å finne i bryggeforretningene.

Det står at du skal skylle med vann som holder 100 grader. Det går jeg ut fra ikke er meninga:). Du skal vel helst ikke over 80 grader.

Hvis du skal finne ut om noe funker, skal du ikke legge til en annen teknikk med samme hensikt. Så hvis poenget er å finne ut om carapils og flaka bygg funker, bør du kutte ut steget på 72. Da ville jeg kjørt bare 67 grader. (Utmesk kan du droppe. Den har ingen hensikt.) Men jeg kan garantere deg at carapils ikke funker, og mengden flaka bygg er nok for liten til at den egentlig har noen hensikt. Når det er sagt, ser jeg ikke noen grunn til at du ikke skal få et øl med greit skum og grei munnfølelse med oppskrifta sånn som den er.

Jeg trur mange er for opptatt av at det tjukke skummet skal vare langt ned i glasset. Sånn jeg ser det, er det ikke noe poeng. Det som er viktig for meg, er at du hele tida får et lite slør på overflaten, og at det avsetter seg skum ("kirkevinduer") på glasset. Det er et tegn på god viskositet, altså på god munnfølelse. (Men det forutsetter at glasset er helt fritt for fettrester.)

Det hjelper ikke så mye å flytte fra 15 til 10 min. I NEIPA-brygging, der all vekt ligger på fruktige aromaer, er det en tendens til å flytte så å si alt til wp. Jeg vil ikke gå riktig så langt; noen humler kan godt få koke litt, mens andre gir mest om du bare har dem i wp. Som sagt; jeg er usikker på HM og NS, men jeg innbiller meg at de hører til i den siste gruppa.

Nåja; det blir sikkert godt sånn som du har komponert det nå, også. Jeg trur bare at du kan få mer ut humlene.
Takker for meget god og informativ feedback Finn! det settes stor pris på!

Læringskurven er fortsatt bratt, så jeg holder meg til bryggevannskalkulatoren en så lenge
Jeg skal prøve meg på syremalt slik som du beskriver. :)
Skriveleif i skyllevannet. Dette kommer rett fra varmtvannsbreder og holder 72 grader.
Skal vurdere hva jeg gjør mtp skum. Noe kjempetykkt skum trenger jeg ikke, men jeg ønsker litt! gikk på en smell på et krydret juleøl jeg lagde. det ble verdens deiligste juleøl, og hadde en fin karbonering, men 0% skum. :p

Takker for inputten på HM og NS. Skal få enda mer av de ned mot flameout/whirpool. 80c

Som du sier, det blir helt sikkert drikkendes! viktigste er læringa!
 
Takker for meget god og informativ feedback Finn! det settes stor pris på!

Læringskurven er fortsatt bratt, så jeg holder meg til bryggevannskalkulatoren en så lenge
Jeg skal prøve meg på syremalt slik som du beskriver. :)
Skriveleif i skyllevannet. Dette kommer rett fra varmtvannsbreder og holder 72 grader.
Skal vurdere hva jeg gjør mtp skum. Noe kjempetykkt skum trenger jeg ikke, men jeg ønsker litt! gikk på en smell på et krydret juleøl jeg lagde. det ble verdens deiligste juleøl, og hadde en fin karbonering, men 0% skum. :p

Takker for inputten på HM og NS. Skal få enda mer av de ned mot flameout/whirpool. 80c

Som du sier, det blir helt sikkert drikkendes! viktigste er læringa!
Mener å ha lest/hørt flere steder at Citra ikke er no særlig å bruke som bitterhumle, at den gir en skarp, ubehagelig bitterhet. Warrior eller Magnum er veldig vanlig å «standardisere» på som bitterhumle. Fine å ha liggende.
Hüll Melon er en lekker humle, men mild. Har brukt den som en ‘aksent’ i lagere. Amerikanske/NZ humler vil nok fort overdøve den. Men skade gjør den ikke :p
 
Aldri lag mat med varmt vann fra varmtvannsberederen..! Jeg har at sett dette står flere steder som en snarvei, men ikke alle kjerringråd er verdt å lytte til… Tungmetaller og andre ulumskheter er mye mer løselige når vannet er varmt.
Dette er vel ikke like gyldig lenger. Spesielt i nyere hus med moderne varmtvannberedere og Pipe in pipe rørsystem. Men om du ikke vet hva du har så....
 
Mener å ha lest/hørt flere steder at Citra ikke er no særlig å bruke som bitterhumle, at den gir en skarp, ubehagelig bitterhet. Warrior eller Magnum er veldig vanlig å «standardisere» på som bitterhumle. Fine å ha liggende.
Hüll Melon er en lekker humle, men mild. Har brukt den som en ‘aksent’ i lagere. Amerikanske/NZ humler vil nok fort overdøve den. Men skade gjør den ikke :p

Mener å ha lest/hørt flere steder at Citra ikke er no særlig å bruke som bitterhumle, at den gir en skarp, ubehagelig bitterhet. Warrior eller Magnum er veldig vanlig å «standardisere» på som bitterhumle. Fine å ha liggende.
Hüll Melon er en lekker humle, men mild. Har brukt den som en ‘aksent’ i lagere. Amerikanske/NZ humler vil nok fort overdøve den. Men skade gjør den ikke :p
Flott tilbakemelding da bruker jeg magnum i stede! Melon hull brukes kun for å bli kvitt litt rester i frysa. Øl blir det nok!
 
Aldri lag mat med varmt vann fra varmtvannsberederen..! Jeg har at sett dette står flere steder som en snarvei, men ikke alle kjerringråd er verdt å lytte til… Tungmetaller og andre ulumskheter er mye mer løselige når vannet er varmt.
4 år gammelt rørsystem helt fra gata, så det tar jeg med knusende ro. Bruker til og med vannslange tilpasset drikkevann (varmt) for å skylle igjennom mesken da jeg tar ut meskeposen.
 
4 år gammelt rørsystem helt fra gata, så det tar jeg med knusende ro. Bruker til og med vannslange tilpasset drikkevann (varmt) for å skylle igjennom mesken da jeg tar ut meskeposen.
Whatever floats your boat :)

Jeg hadde tenkt mer på tungmetallene enn eventualiteter fra plastrørene, det er nok sikkert mulig å legge inn litt innsats for mer vitenskapelige artikler, men 1 min på google:
 
Flott tilbakemelding da bruker jeg magnum i stede! Melon hull brukes kun for å bli kvitt litt rester i frysa. Øl blir det nok!
Prøv den som tørrhumle i en lys lager (eller tilsv.). Fin mai-øl som pirrer deg med løfter om en sommer fylt av søte jordbær, og honningmelon ;-)
 
Prøver meg på en engelsk IPA, med ett historisk tilsnitt(?)
Skal tilbringe noen mnd på ei tønne infisert med Brettanomyces Claussenii (og Verdant - dog jeg tror ikke den gjør store bidraget :p )
Har dog ett spørsmål om bitterhet:
Denne skal jo stå en stund, med en oksygeningressen en eiketønne gir. Antar at det kommer til å shave bort noen IBU. Samtidig blir den jo ganske tørr (pga Brett), så den får (predikert av Brewfather) en BU/GU på 1.01, og en RBR på 1.17, (!). Blir dette veldig bittert? Eller (tror dere) det vil jevne seg ut? Rug'en burde jo gi litt fylde (som kompenserer for tørrheten) ...
Jeg har valgt en litt mer balansert mineralprofil, ikke for mye SO4 - så jeg tenker jeg kan justere med mineraler når jeg tørrhumler ...


British dRyePA
Batch Volume: 23 L
Boil Time: 60 min
Mash Water: 18.98 L
Sparge Water: 14.32 L
Total Water: 33.3 L
Boil Volume: 30.08 L
Pre-Boil Gravity: 1.050

Vitals

Original Gravity: 1.055
Final Gravity (Adv): 1.004
IBU (Tinseth): 56
BU/GU: 1.01
Color: 19.3 EBC

Mash
Strike Temp — 75.8 °C
Temperature — 70 °C90 min

Malts (5.53 kg)

4 kg (72.3%) — Crisp Maris Otter — Grain — 5.5 EBC
1 kg (18.1%) — Castle Malting Chateau Rye — Grain — 6.9 EBC
500 g (9%) — Briess Victory Malt (biscuit) — Grain — 73.5 EBC
30 g (0.5%) — Crisp Chocolate Malt — Grain — 1000 EBC

Hops (280 g)

30 g (36 IBU) — Magnum 12.4% — Boil — 60 min
50 g
(13 IBU) — Fuggle 3.4% — Boil — 30 min
50 g
(4 IBU) — East Kent Goldings (EKG) 4% — Boil — 5 min
50 g
(3 IBU) — Fuggle 3.4% — Boil — 5 min
100 g
— Admiral 12.7% — Dry Hop — day 90

Miscs

4 g — Calcium Chloride (CaCl2) — Mash
3 g
— Epsom Salt (MgSO4) — Mash
4 g
— Gypsum (CaSO4) — Mash

Yeast

300 billion cells — Lallemand (LalBrew) Nottingham Yeast 75%
200 ml — Lallemand Verdant IPA (in oak barrel) 77%
200 ml — White Labs WLP645 Brettanomyces Claussenii (in oak barrel) 70%

Fermentation

Primary — 18 °C3 days
Cold crash — 3 °C (1 day ramp) — 2 days
Oak barrel ferment — 18 °C180 days
 
Whatever floats your boat :)

Jeg hadde tenkt mer på tungmetallene enn eventualiteter fra plastrørene, det er nok sikkert mulig å legge inn litt innsats for mer vitenskapelige artikler, men 1 min på google:
Jeg har et gammelt hus og kommer aldri til konsumere varmt vann direkte fra springen (hadde heller ikke gjort det i nytt hus av gammel vane).
Men denne artikkelen ble jeg aldeles ikke klok på. Hvor kommer egentlig tungmetallene fra i hus med plastrør (Rør-i-rør)? Armaturet? Eller er det i berederen kobberet sitter? Dette ville i så fall være rart, da det bør være fullt mulig å produsere beredere uten tung-metaller. Har forsøkt å søke opp mer informasjon, men fant ikke mye vettugt...
 
Aldri lag mat med varmt vann fra varmtvannsberederen..! Jeg har at sett dette står flere steder som en snarvei, men ikke alle kjerringråd er verdt å lytte til… Tungmetaller og andre ulumskheter er mye mer løselige når vannet er varmt.
Man bør nok skille mellom moderne plastrør og gamle kobberrør. Når det er sagt, har jeg demontert noen beredere – og innsiden av selv en ganske ny varmtvannsbereder er ganske guffen. Sikkert ikke noe som er farlig etter koking, men helt klart uappetittelig.
 
4 år gammelt rørsystem helt fra gata, så det tar jeg med knusende ro. Bruker til og med vannslange tilpasset drikkevann (varmt) for å skylle igjennom mesken da jeg tar ut meskeposen.
Du kan faktisk skylle med kaldt vann. Jeg har gjort det, og merka ikke noen negative virkninger. Jeg driver med batch sparging, og brukte altså kaldt vann til andre runde. Temperaturen blei liggende like under 40 grader, og jeg synes det virker rimelig at det vil fungere helt utmerket - eller rettere sagt at det gjorde det:).

Jeg har ikke gjort skylling med kaldtvann til rutine, men burde kanskje gjøre det. Det gjør jo prosessen en del enklere, og jeg sparer litt strøm - skjønt kanskje ikke så mye. Det er bare det der med at det er vrient å endre inngrodde vaner:).
 
Du kan faktisk skylle med kaldt vann. Jeg har gjort det, og merka ikke noen negative virkninger. Jeg driver med batch sparging, og brukte altså kaldt vann til andre runde. Temperaturen blei liggende like under 40 grader, og jeg synes det virker rimelig at det vil fungere helt utmerket - eller rettere sagt at det gjorde det:).

Jeg har ikke gjort skylling med kaldtvann til rutine, men burde kanskje gjøre det. Det gjør jo prosessen en del enklere, og jeg sparer litt strøm - skjønt kanskje ikke så mye. Det er bare det der med at det er vrient å endre inngrodde vaner:).
Det er mange som praktiserer det å skylle med kaldt vann, og jeg har aldri hørt at det skulle være negativt for sluttresultatet. Men at man skulle spare strøm virker lite sannsynlig. Du må jo varme vannet i kokekjelen i stedet for i en vannvarmer (eller varmtvannsberederen, som nevnt ovenfor). Hvis man legger til grunn at alle disse oppvarmingsmetodene er tilnærmet like effektive, er energiforbruket tilnærmet det samme :rolleyes:
 
Sist brygg skyllte jeg med kaldt vann. Subjektiv virket det som om gjennomstrømningen i mesken ble lavere enn vanlig. Har andre merket det?
 
Det er mange som praktiserer det å skylle med kaldt vann, og jeg har aldri hørt at det skulle være negativt for sluttresultatet. Men at man skulle spare strøm virker lite sannsynlig. Du må jo varme vannet i kokekjelen i stedet for i en vannvarmer (eller varmtvannsberederen, som nevnt ovenfor). Hvis man legger til grunn at alle disse oppvarmingsmetodene er tilnærmet like effektive, er energiforbruket tilnærmet det samme :rolleyes:
Nei, det var for så vidt det jeg tenkte, også. Men reint intuitivt forekom det meg at det burde ligge en liten gevinst der, siden skyllevannsvolumet bare skal varmes opp én gang når en skyller med kaldt vann. Men dette ligger litt over det jeg har forutsetninger for å skjønne av meg sjøl.

edit: Trur nå jeg skjønner at det er tull:D.
:).
 
Sist redigert:
Tja, litt strømsparing vil man vel få?
Varmen fra 70 til 40? graders mask går vel over i skyllevannet.
Hvis man bare lar masken stå og bli kald blir det rommet som får denne varmen.
-Jeg bærer den ut etter skylling og får derfor ikke noe varme fra denne.
 
Jeg har et gammelt hus og kommer aldri til konsumere varmt vann direkte fra springen (hadde heller ikke gjort det i nytt hus av gammel vane).
Men denne artikkelen ble jeg aldeles ikke klok på. Hvor kommer egentlig tungmetallene fra i hus med plastrør (Rør-i-rør)? Armaturet? Eller er det i berederen kobberet sitter? Dette ville i så fall være rart, da det bør være fullt mulig å produsere beredere uten tung-metaller. Har forsøkt å søke opp mer informasjon, men fant ikke mye vettugt...
Moderne beredere er laget av super duplex rustbestandig stål, mens ventiler og blandebatterier vanligvis er blyfri messing som vel enneholder en hel del kobber.

Jeg bruker lett varmtvann til matlaging.
 
Har klekka ut en originaloppskrift for B48-overfloden min:). En session-variant av en mellomting mellom en rye-IPA og en NEIPA, men altså med belgisk klostergjær. Det kan da bare bli godt. Jeg lurer litt på gristen - særlig rugandelen - og på kombinasjonen av de to humlene, Mosaic og Strata. Så om noen har erfaringer, er kommentarer velkomne. Jeg har lita erfaring med rug, og Strata har jeg aldri brukt.

OG 1.046 (effektivitet 82%), FG 1.007 (84% utgj.), 5,1% ABV. 30 IBU. 9 EBC. Meske på 64 + 72. 1 ts magnesiumsulfat, 1 ts kalsiumsulfat, 1,5 ts kalsiumklorid. Gjæres på 18=>20=>22 grader.

Malt til 33 liter før tapping
3,0 kg wienermalt (50%)
1,8 kg hvetemalt (30%)
1,2 kg rugmalt (20%)
Humle
10 gr Waimea @ 60
50 gr Mosaic @ 10
50 gr Mosiac @ 0
150 gr Strata @ dryhop
Gjær
Imperial B48 (Westmalle)
 
Har klekka ut en originaloppskrift for B48-overfloden min:). En session-variant av en mellomting mellom en rye-IPA og en NEIPA, men altså med belgisk klostergjær. Det kan da bare bli godt. Jeg lurer litt på gristen - særlig rugandelen - og på kombinasjonen av de to humlene, Mosaic og Strata. Så om noen har erfaringer, er kommentarer velkomne. Jeg har lita erfaring med rug, og Strata har jeg aldri brukt.

OG 1.046 (effektivitet 82%), FG 1.007 (84% utgj.), 5,1% ABV. 30 IBU. 9 EBC. Meske på 64 + 72. 1 ts magnesiumsulfat, 1 ts kalsiumsulfat, 1,5 ts kalsiumklorid. Gjæres på 18=>20=>22 grader.

Malt til 33 liter før tapping
3,0 kg wienermalt (50%)
1,8 kg hvetemalt (30%)
1,2 kg rugmalt (20%)
Humle
10 gr Waimea @ 60
50 gr Mosaic @ 10
50 gr Mosiac @ 0
150 gr Strata @ dryhop
Gjær
Imperial B48 (Westmalle)
Brukte Strata(50g) i kombo med Citra(45g), Mosaic(70g) og Simcoe(70g) til tørrhumling, og den skinte igjennom med et fint hint av jordbær i min gane :)
 
Tilbake
Topp