Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Svarer på en gammel post - og jeg har lest relaterte svar etterpå også.
Hvis gjær fremdeles ligger på toppen etter forsiktig dytting og ev. temperaturjustering, velger jeg å fjerne den før jeg tilsetter tørrhumle. Bruker en desinfisert fiskeøse, og tar gjerne med eventuelle større mengder som er festet til siden av karet også. Hensikten er å redusere muligheten for biotransformasjon og få "renest" mulig humlesmak.
Det høres ut som et godt råd. Jeg flasket dette ølet i går, og humlesmaken var ikke så ren som jeg har opplevd tidligere med tilsvarende tørrhumling.
Hva skjer egentlig ved biotransformasjon?
Kort sagt så reagerer enkelte humleoljer med gjæren, og lager andre smaker enn de du puttet inn i gjæringskaret.
Den enkleste og mest utbredte formen for biotrasformering er når geraniol blir omdannet til beta-citronellol, når du har nok linolellol i vørteren. Det ligger i navnet citronellol.. citrus, amerikanske humler... Finnes noen «papers» på dette. Søk opp peter wolfe, tror jeg han heter.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Angående risting/O2/malingsvisp og alt dette her. Jeg har litt over 20 batcher på en BB30A og har stort sett bare tappet vørteren gjennom et dørslag over i gjæringsbøtta. Ofte legger skummet seg godt over kanten på bøtta, noen ganger må jeg stoppe og vente så det ikke går på gulvet. Jeg søker og leser men det virker som det er utrolig mye synsing rundt dette temaet. O2 og brusestein virker jo å være det mest bedagelige. Riste en full gjæringsbøtte blir fort jævla tungt når det nærmer seg et minutt. Malingsvisp gjorde jeg to forsøk på, det ene like etter jeg tappet over i gjæringskaret, da sto skummet over kanten etter 30 sekunder, og den andre etter at vørteren hadde stått i kjøleskapet over natta for å kjøle seg ned til pitchetemperatur på 8 grader, der var det omtrent ikke skumdannelse. Jeg brygget to batcher med pale ale på hvor den ene gjæret ned til 1.006 og den andre til 1.004 og jeg ristet ikke noen av de, tappet kun gjennom dørslag og slo rehydrert gjær over før jeg smekket på lokket. Finnes det noe vitenskapelige tester som viser at den ene metoden er bedre enn den andre?
Bruker du tørrgjær er det ikke nødvendig med O2, da er det nok å splasje litt når du tapper over i gjæringsbøtta. Fersk gjær har jeg gode erfaringer med O2 og brusesten. Men går sikkert helt fint med og splasje der og, gjorde det før jeg fikk O2, og tro det eller ei, ble øl det og... og godt ble det og
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Er vel det inntrykket jeg også sitter med. De to-tre batchene jeg har brukt fersk gjær har jeg ikke nådd like lav FG som ved bruk av tørrgjær. Hadde nok også forbedret seg ved å sette en skikkelig starter fremfor å tømme purepitch røra rett i vørteren. Men ja, godt øl blei det uansett - med unntak av Petit sin Kölsch som fikk bananpreg av en eller annen snodig årsak. Gjæra med Wyeast 2565 smack pack på 17 grader. Tror jeg holder meg til dørslaget, skummer og splasher godt i gjæringskaret det når jeg tapper over.
Finn Berger
Moderator
Fersk gjær har godt av å ha gått en runde med oppformering i starter før du bruker den, sies det. Jeg aner ikke hvorfor, men det stemmer med egne erfaringer, også, så jeg bruker aldri fersk gjær direkte fra pakka. (En annen grunn til det, er at jeg skal ha litt til overs fra starteren til å sette starter til neste brygg på. )
Som @Chiefen sier, så trenger du ikke bekymre deg noe særlig for oksygentilførselen når du bruker tørrgjær. Bruker du fersk gjær, er det annerledes. Jeg mener rein oksygen via brusestein gir en klar fordel. Det er ikke teoretisk mulig å riste inn så mye oksygen som ønskelig.
Til det med malingvisp: Du skal være rimelig stø på hånda for ikke å kjøre den inn i veggen på bøtta. Jeg har prøvd. Og dermed får du riper.
Sist redigert:
Jeg har alltid satt en starter med gjærnæring når jeg bruker fersk gjær. Jeg har også helt rett i gjæringskaret gjennom dørslag og har aldri savnet noe i de ølene jeg har laget på den måten. Mulig jeg ville fått mer intens gjæring med O2, men så har jeg heller ikke behøvd blow off tube.
Finn Berger
Moderator
Jeg mener ølene mine fikk et løft da jeg begynte å bruke oksygen. En annen sak er faren for å overdrive: For mye oksygen bidar til økt fuselproduksjon.
Her er Wyeast's info om oksygenbehov og -tilsetning.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Tror egentlig ikke for mye oksygen har så store negative konsekvenser. Overskuddet av oksygen forsvinner ut av vørteren før gjæren får brukt det. Gahr nevnte nylig på et annet forum at de eneste øltypene han hadde merket skade på var tyske hveteøl.
Vurderer å kjøpe en Julaflaske med oksygen, en regulator og en luftestein. Ser noen også måler flow rate, men er det strengt tatt nødvendig? Går det an å gjøre dette på en annen måte, f.eks. ved å vurdere hvordan oksygeneringen ser ut i gjæringskaret (for oss som bruker gjæringskar der dette er mulig å inspisere visuelt)? Tenker type "skru opp mengden oksygen til det er en del synlige bobler i overflaten og skru tilbake til det bare såvidt synes", eller noe i den dur?
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Kommer det masse skum opp til overflaten er det oksygen som ikke har løst seg i vørteren. Det er bedre å skru litt tilbake og heller kjøre litt lenger.
Det meste av oksygenet du tilfører vørteren, vil vel uansett stige opp til overflaten, men oksygennivået i luftrommet over vørteren vil være høyt i lang tid, særlig siden de fleste setter på lokk og vannlås rett etter at de har oksygenert. Dette oksygenet er altså ikke "tapt", men vil bli tilgjengelig for gjæren gjennom diffusjon (og muligens direkte kontakt med oksygenet i overflaten). Forskjellen på oksygenopptak fra bobler og fra overflaten i gjæringskaret, er vel at den totale overflaten av millioner av ørsmå bobler er mye større, slik at du får oppløst mer oksygen i vørteren i en tidlig fase.
Fordelen med et flow-meter er at det er et godt redskap for å kunne repetere eller eventuelt justere mengden oksygen man tilfører ulike typer vørter.
Fordelen med et flow-meter er at det er et godt redskap for å kunne repetere eller eventuelt justere mengden oksygen man tilfører ulike typer vørter.
Finn Berger
Moderator
Min erfaring med dette utstyret er dårlig - så jeg har endt opp med den metoden @Sarge skisserer. Mener det funker nå.
På full guffe tror jeg du veldig fort får for mye. Da får du superskum-effekten - og det var før jeg skjønte at det der ble for mye at jeg opplevde fusel. Eller mener jeg fikk fusel som følge av det, da. Dette er ett av de områdene der det sirkulerer motstridende info - så jeg har landet på det som ser ut til å stemme med erfaringene mine.
Men det skal nok en del til.
Terje J
Norbrygg-medlem
Flowmeteret koster lite så det er også økonomi I å ha kontroll på hvor mye O2 man bruker. Har hatt min flaske I 3 år og oksygenert et 50talls bryggg...
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Hold et litermål nedsenket i en bøtte med vann, med åpningen ned. Litermålet skal være fylt med vann.
Hold brusesteinen under litermålet og så åpner du opp med en gitt åpning.
Den tiden det tar å fortrenger vannet fra litermålet er den tiden det tar for å gi oksygen tilsvarende 1l/min i 1 minutt med den åpningen du da brukte. 1 minutt med 1L/min er det du vil ha på en batch på rundt 20 liter.
Dersom litermålet er større eller mindre må jo ta hensyn til det.
Dersom du har veldig stor flow vil boblene være så store at de bare går gjennom vørteren og du kaster bort O2.
Brusestenen har små porer for å gi små bobler.
