Du skal nok være ganske skarpskodd for å skille mellom disse ketonene i smaksbildet. Selv avansert måleutstyr klarer ikke det. Jen venn som jobber i Norsk Analyse. Han fortalte om en test de gjorde hos Borg bryggeri for noen år siden. Bryggerimesteren klarte å smake seg fram til praktisk talt nøyaktig nivå av VDK 2,3-butanedion (karamellaktig) og 2,3-pentanedion (honningaktig) i pilsneren deres. Mildt sagt imponerende.
2,3-butanedion er det samme som diacetyl, er det ikke? Det bryggerimesteren smakte, var vel den samlede effekten av de to VDK'ene? Eller skilte han dem?
Siden det vi kaller diacetyl-rast også reduserer 2,3-pentanedione (se
denne lenken), som Miguel sier, skulle vi kanskje egentlig snakke om en VDK-rast?
Du sier at diacetyl har en karamellaktig smak. Det er interessant. Jeg har alltid jaktet intenst på kunstsmør-/butterscotchsmak, som er den vanlige karakteristikken, og har aldri klart å finne det, så jeg har konkludert med at jeg er ufølsom for stoffet. Men kanskje jeg skal lete etter karamell i stedet
?
Om 2,3-pentanedion står det i Fix, Principles of Brewing Science: "The other ketone (det første er diacetyl) of interest is 2,3-pentanedione, which together with diacetyl forms a beer's vicinal diketones (VDK, aromatic volatile compounds). The flavoring threshold of 2,3-pentanedione is a tenth the strength of diacetyl, and it is rarely an important beer constituent. However, there are well-known Belgian ales that fully display the "honey-flavor" characteristics assciated with these ketones." (s.118)
@Miguel : Siden du kjenner denne honningsmaken i lyse lagere, og skiller den fra diacetyl, er du antakelig temmelig følsom for akkurat dette stoffet. Hva med de belgiske alene, kjenner du det samme der?
Var det forresten denne honningsmaken du snakket om tidligere en gang som en effekt av wienermalt, også?