Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Hva er det med denne CBCen som gjør at de fleste foretrekker denne foran Fermentis F2?
Fikk svar her på forumet (Noget Undergjæret?) at F2 ikke hadde slike morderiske egenskaper.
Har forsåvidt brukt begge men holder meg til F2 nå.
-Enn så lenge

det er jo greit å vite at det som måtte være igjen av maltotriose, får være i fred, da.

 

[Forvirret]

Er man usikker på om den første gjæren har gjordt jobben er kanskje ikke denne så egnet.
Men hvis allt har gått greit bør vel den kunne brukes?
-Har kun brukt den noen få ganger så erfaringsgrunnlaget er minimalt.

 

[Mc.]

Jeg laget en baltisk porter for litt siden, brukte WLP830, OG 1.094 FG 1016. Tok ikke sjansen på å karbonere uten ekstra gjær, brukte CBC1 og sukkerlake. Den ble godt karbonert, kansje litt i overkant mye. Men jeg ble posetivt overasket av karboneringsgjæren. Kommer nok til å forsette å bruke den på øl som er fra 8% og oppover

Hvor mye sukker karbonerte du med?
Dreper CBC1 all gjær ? Også villgjær ?
Kunne vært interessant å prøve den hvis den dreper all annen gjær. Så slipper en kanskje at ølet fortsetter å gjære under lang lagring.

 

[Finn Berger]

Er man usikker på om den første gjæren har gjordt jobben er kanskje ikke denne så egnet.
Men hvis allt har gått greit bør vel den kunne brukes?
-Har kun brukt den noen få ganger så erfaringsgrunnlaget er minimalt.

Er man usikker på om den første gjæren har gjordt jobben, er det kanskje ingen god ide å tappe opp i det hele tatt? Og denne gjæren vil vel være tryggere enn andre, siden den ikke spiser maltotriose, som sannsynligvis er den sukkerarten den første gjæren ikke har gjort en skikkelig jobb med?

 

[Chiefen]

Hvor mye sukker karbonerte du med?
Dreper CBC1 all gjær ? Også villgjær ?
Kunne vært interessant å prøve den hvis den dreper all annen gjær. Så slipper en kanskje at ølet fortsetter å gjære under lang lagring.

6 gramm, men vekten er like nøyaktig som den biltilsynet veier vogntog på har jeg intrykk av.. det går i hele tonn

 

[Finn Berger]

6 gramm, men vekten er like nøyaktig som den biltilsynet veier vogntog på har jeg intrykk av.. det går i hele tonn

6 gram er jo en del; det gir deg nesten 2,4 volumes, gitt at ølet har stått en stund på 20 grader - mer hvis temperaturen ikke har vært så høy. Det er innafor grensene, men opp mot øverste grense. Og jeg synes i alle fall at øverste grense som regel er altfor mye.

Vekta di skal vel være veldig unøyaktig for at det skal bli helt galt? (Jeg går ut fra at du ikke veier opp 6 og 6 gram.) Jeg bruker ei billig vekt fra Biltema som er rimelig nøyaktig. Kan anbefales. (Har kontrollveid med lodd.)

 

[Mc.]

6 gramm, men vekten er like nøyaktig som den biltilsynet veier vogntog på har jeg intrykk av.. det går i hele tonn

Jeg bruker 6 gram på alt øl. Men har heller ikke brygget sterke belgiske og rene hveteøl. Synes det er passelig.

 

[Miguel]

Melder meg på. Jeg har en baltic porter med OG på 1.094 stående på kjellergulvet. Den klukker muntert i vei nå, men om 3470-kameratene sliter seg så hardt ut at de ikke orker ekstraomganger etter full tid, er det jo kjipt. Har en pose med killer-gjær på lur, men vil helst unngå å bruke den.

Mitt har nå droppet 2 poeng på ca tre dager. Så 34/70 gjør iallefall noe, selv i 10% øl. Det er 10% med standard formel hos Brewersfriend.

Edit: Glemte å ta med at jeg faktisk pitchet en halvliter krausen.. Den har droppet nesten tre poeng med mindre jeg er på jordet eller bedriver målefeil.

 

[Mc.]

Diacetyl rest eller ikke ?
Er stadig i tvil om jeg skal ta en Diacetyl rest. Kunne tenkt meg å la ølet stå i kjøleskapet på 10 grader til det er ferdig.
Men visst det er opplest og vedtatt at en diacetylrest gjør godt og er nødvendig så gjør jeg det.
Noen som har erfaring med at det virkelig er nødvendig?
Har en lager med OG 1058 og den er nå kommet ned på 1025 av forventet FG på 1015 så jeg må ta et valg snart.

 

[Miguel]

Diacetyl rest eller ikke ?
Er stadig i tvil om jeg skal ta en Diacetyl rest. Kunne tenkt meg å la ølet stå i kjøleskapet på 10 grader til det er ferdig.
Men visst det er opplest og vedtatt at en diacetylrest gjør godt og er nødvendig så gjør jeg det.
Noen som har erfaring med at det virkelig er nødvendig?
Har en lager med OG 1058 og den er nå kommet ned på 1025 av forventet FG på 1015 så jeg må ta et valg snart.

Det spørs på mengden gjær du har brukt og om du vil vente lengre på å nå FG enn hvis du ikke gjør D-rest. Har du brukt nok gjær og hatt noenlunde stabil temperatur er det ikke nødvendig med D-rast.

 

[Mc.]

Tid har jeg nok av. Brukte ca 280 gjærceller på 12 liter så det skulle holde plenty.
Men skal tørrhumles så hadde vært kjekt å fått gjort det mens gjæringen er igang så jeg slipper oksygen i ølet. Skal tappes direkte på fat med lukket system.

 

[Holmentoppen]

Det spørs på mengden gjær du har brukt og om du vil vente lengre på å nå FG enn hvis du ikke gjør D-rest. Har du brukt nok gjær og hatt noenlunde stabil temperatur er det ikke nødvendig med D-rast.

Tenk på det som en forsikring. Og du trenger ikke gjøre så mye ut av det. Sett ølet et par dager på 16-20 grader for du tapper. Mange misjonerer dette 2/3 av utgjæringsregimet, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Litt diacetyl trenger heller ikke være noen katastrofe. Tsjekkiske øl har gjerne noe diacetyl som en del av smaksbildet.

 

[Mc.]

Kan jo gjøre det uten CC. Liker ikke tanken på at oksygen blir sugd inn i gjæringskaret.
Det er en Brooklyn lager klone.

 

[Holmentoppen]

Så sant det er praktisk mulig venter jeg med CC til ølet er trygt på fat. Bare IPAer som nedkjøles i gjæringskaret.

 

[Birhanen]

Hei. Ingen som kan svare meg på dette?

Prøv det ut i «lab skala» (2 L doser) først og gjør de nødvendige målingene og smakingen/tilpasningen.

 

[Ekornskurken]

Diacetyl rest eller ikke ?
Er stadig i tvil om jeg skal ta en Diacetyl rest. Kunne tenkt meg å la ølet stå i kjøleskapet på 10 grader til det er ferdig.
Men visst det er opplest og vedtatt at en diacetylrest gjør godt og er nødvendig så gjør jeg det.
Noen som har erfaring med at det virkelig er nødvendig?
Har en lager med OG 1058 og den er nå kommet ned på 1025 av forventet FG på 1015 så jeg må ta et valg snart.

Min siste pils som jeg selv synes er meget god fikk 21 dager på 10 grader. Så rett på fat og 4 grader frem til nå.. (3 uker eller så) må snart brygge ny da jeg har fått noen som har lært seg å bruke piknik kranen i hus.
Så nei, jeg tror ikke det er nødvendig.

 

[Miguel]

Diacetylrasten er egentlig ikke bare for diacetyl. Jeg har selv opplevd å få et ganske markant honningpreg på de lyse lagerne mine som har tatt veldig lang tid å bli kvitt. Tidligere så trodde jeg det var godt bevart pilsnermalt, men dette er altså en VDK som ansees som en feil.

 

[sinkjo]

Mogleg dette er eit altfor dumt spørsmål, men eg spør likevel: vil ei gjærpakke frå White Labs tåle ein flytur med tanke på trykkforskjell?

 

[Holmentoppen]

Diacetylrasten er egentlig ikke bare for diacetyl. Jeg har selv opplevd å få et ganske markant honningpreg på de lyse lagerne mine som har tatt veldig lang tid å bli kvitt. Tidligere så trodde jeg det var godt bevart pilsnermalt, men dette er altså en VDK som ansees som en feil.

Du skal nok være ganske skarpskodd for å skille mellom disse ketonene i smaksbildet. Selv avansert måleutstyr klarer ikke det. Har en venn som jobber i Norsk Analyse. Han fortalte om en test de gjorde hos Borg bryggeri for noen år siden. Bryggerimesteren klarte å smake seg fram til praktisk talt nøyaktig nivå av VDK – 2,3-butanedion (karamellaktig) og 2,3-pentanedion (honningaktig) – i pilsneren deres. Mildt sagt imponerende.

 

[Finn Berger]

Du skal nok være ganske skarpskodd for å skille mellom disse ketonene i smaksbildet. Selv avansert måleutstyr klarer ikke det. Jen venn som jobber i Norsk Analyse. Han fortalte om en test de gjorde hos Borg bryggeri for noen år siden. Bryggerimesteren klarte å smake seg fram til praktisk talt nøyaktig nivå av VDK – 2,3-butanedion (karamellaktig) og 2,3-pentanedion (honningaktig) – i pilsneren deres. Mildt sagt imponerende.

2,3-butanedion er det samme som diacetyl, er det ikke? Det bryggerimesteren smakte, var vel den samlede effekten av de to VDK'ene? Eller skilte han dem?

Siden det vi kaller diacetyl-rast også reduserer 2,3-pentanedione (se denne lenken), som Miguel sier, skulle vi kanskje egentlig snakke om en VDK-rast?

Du sier at diacetyl har en karamellaktig smak. Det er interessant. Jeg har alltid jaktet intenst på kunstsmør-/butterscotchsmak, som er den vanlige karakteristikken, og har aldri klart å finne det, så jeg har konkludert med at jeg er ufølsom for stoffet. Men kanskje jeg skal lete etter karamell i stedet?

Om 2,3-pentanedion står det i Fix, Principles of Brewing Science: "The other ketone (det første er diacetyl) of interest is 2,3-pentanedione, which together with diacetyl forms a beer's vicinal diketones (VDK, aromatic volatile compounds). The flavoring threshold of 2,3-pentanedione is a tenth the strength of diacetyl, and it is rarely an important beer constituent. However, there are well-known Belgian ales that fully display the "honey-flavor" characteristics assciated with these ketones." (s.118)

@Miguel : Siden du kjenner denne honningsmaken i lyse lagere, og skiller den fra diacetyl, er du antakelig temmelig følsom for akkurat dette stoffet. Hva med de belgiske alene, kjenner du det samme der?

Var det forresten denne honningsmaken du snakket om tidligere en gang som en effekt av wienermalt, også?