Tråden for dumme spørsmål.

[Miguel]

Jeg hørte akkurat på podcasten, han sier det blir forringet, men sier ikke noe om hvorfor han mener det blir forringet. Det kan mene han mener det blir forringet hvis han tar et (usagt) utgangspunkt i at mørkere øl har godt av å stå i kjellertemp litt lengre. Hvem vet.

 

[Miguel]

Det er byggmalt alt sammen, og fra samme malteri, så det er vel høyst sannsynlig samme bygg, også. Og ellers skulle vel ikke byggkorn variere så mye i størrelse - skjønt det veit jeg jo ikke.

Hvis byggkorn har sluppet hele gjennom, har det vært temmelig vidt gap på mølla.

Så lenge malten blir knust, skal ikke knusingsgraden spille noen stor rolle. Men det forutsetter at du vet at den er knust grovt, og kan kompensere ved å meske noe lenger. Det er altså en god ide å sørge for å få vite hvilken mølleinnstilling malten din er malt på. Basert på egne erfaringer ville jeg si ikke mer enn 1.2mm hvis det er hvetemalt i gristen. Byggmalt kan vel funke på opptil 1,5, men jeg ville malt finere. Sjøl bruker jeg 1,2 som standard, og det funker fint, i alle fall.

Maris otter er iallefall mindre enn "vanlig" kontinental byggmalt. Der bør man kverne et lite knepp tightere. Men nå var ikke det brukt i det brygget du siterer.

Jeg vil si at knusningsgraden spiller en rolle. Til syvende og sist (hvis du mesker lenge nok) så spiller det mindre/ingen rolle. Poenget er at det er nok mange som ikke har erfaringen med å se på maltet de får, for å så kunne si om det er godt eller dårlig knust, da har de heller ikke grunnlag til å bestemme om det bør meskes lengre. De følger en oppskrift de skal følge, og så går det ut over utbyttet. Så kverning har noe å si, innenfor de gitte rammene (mesketiden).

 

[Finn Berger]

Maris otter er iallefall mindre enn "vanlig" kontinental byggmalt. Der bør man kverne et lite knepp tightere. Men nå var ikke det brukt i det brygget du siterer.

Jeg vil si at knusningsgraden spiller en rolle. Til syvende og sist (hvis du mesker lenge nok) så spiller det mindre rolle. Poenget er at det er nok mange som ikke har erfaringen med å se på maltet de får, for å så kunne si om det er godt eller dårlig knust, da har de heller ikke grunnlag til å bestemme om det bør meskes lengre. De følger en oppskrift de skal følge, og så går det ut over utbyttet. Så kverning har noe å si, innenfor de gitte rammene (mesketiden).

Helt enig. Og bare for å presisere: Det er variasjoner innenfor rimelighetens grenser jeg snakker om. Hvis ikke all malten blir knust, hjelper det selvfølgelig ikke å forlenge mesketiden.Finner du hele korn, er det malt for grovt, og er det meste av skallene revet i filler, og det er mye mjøl, er det malt for fint (eller for fort).

Om man ikke er god til å vurdere den knuste malten, kan det jo hjelpe å vite innstillingen den er malt på. Men det burde ikke være så vanskelig å lære av erfaring her, hvis en bare studerer malten en skal meske med litt grundig et par ganger.

 

[Miguel]

Er det noen som vet om noen lyse lagere som har et utpreget honningpreg? Ikke fermentert med kveik eller noe, men de skal være rene lagere, men med denne smaken.

 

[Miguel]

Helt enig. Og bare for å presisere: Det er variasjoner innenfor rimelighetens grenser jeg snakker om. Hvis ikke all malten blir knust, hjelper det selvfølgelig ikke å forlenge mesketiden.

Om man ikke er god til å vurdere den knuste malten, kan det jo hjelpe å vite innstillingen den er malt på. Men det burde ikke være så vanskelig å lære av erfaring her, hvis en bare studerer malten en skal meske med litt grundig et par ganger.

Man kan ikke "oversette" kverningsgrad, som i valseåpning mellom forskjellige møller. Jeg synes knusing av malt er en liten kunst. Her om dagen så knuste jeg ca 15 kg malt igjen for å se hva variasjoner på hastighet og "gap", har å si, og det er stor forskjell.

Det er tre variabler som jeg regner med. Det er diameter på valsene, hastighet på kverningen, og valseåpning. Det er en symbiose mellom de tre. Så hvis noen sier "kvern på 1,2mm", så sier det meg ingenting da to av variablene uteblir. Hvis man kverner på f.eks 0.8mm så kan det bli stuck mash, eller ikke stuck mash, hvis man bare varierer hastigheten,

 

[Finn Berger]

Man kan ikke "oversette" kverningsgrad, som i valseåpning mellom forskjellige møller. Jeg synes knusing av malt er en liten kunst. Her om dagen så knuste jeg ca 15 kg malt igjen for å se hva variasjoner på hastighet og "gap", har å si, og det er stor forskjell.

Det er tre variabler som jeg regner med. Det er diameter på valsene, hastighet på kverningen, og valseåpning. Det er en symbiose mellom de tre. Så hvis noen sier "kvern på 1,2mm", så sier det meg ingenting da to av variablene uteblir. Hvis man kverner på f.eks 0.8mm så kan det bli stuck mash, eller ikke stuck mash, hvis man bare varierer hastigheten,

Helt enig igjen. Jeg nevnte også hastighet - i en parentes.

Typen mølle er viktig, også. Jeg innbiller meg at møller med 3 valser maler en del mer skånsomt enn de med 2 valser.

 

[Miguel]

Ja, hadde en trevalsers med herdet stål fra MM før, men jeg skjønte ikke kunsten med kverning eller bryggeteknikk på den tiden til at jeg klarte å bruke den optimalt.

 

[Julian Høstan]

Hei. Har en onkel som jobber på et økologisk bakeri. Derfra har tatt med seg malt ekstrakt av høy kvalitet. Spørsmålet er. Kan det brukes til øl? Og Hva ville dere ha gjort med det? Hva ville dere humlet med og hvilken gjær

Ingen som kan svare meg på dette?

 

[Julian Høstan]

Hei. Har en onkel som jobber på et økologisk bakeri. Derfra har tatt med seg malt ekstrakt av høy kvalitet. Spørsmålet er. Kan det brukes til øl? Og Hva ville dere ha gjort med det? Hva ville dere humlet med og hvilken gjær?

Ekstrakten er ganske mørk btw

Hei. Ingen som kan svare meg på dette?

 

[john petter]

Hei. Ingen som kan svare meg på dette?

Hei, jeg antar at all maltekstrakt kan brukes til øl.
Du har ikke mer info å komme med om hvilken maltekstrakt du har, slik at de kunnskapsrike folkene her på forumet kan få sjans til å svare deg?

Mørk maltekstrakt er vel et godt utgangspunkt for mørke øl med høy ABV?
Jeg har ingen erfaring med slike brygg hittil i min korte fartstid som brygger. ;-)

 

[Julian Høstan]

Hei, jeg antar at all maltekstrakt kan brukes til øl.
Du har ikke mer info å komme med om hvilken maltekstrakt du har, slik at de kunnskapsrike folkene her på forumet kan få sjans til å svare deg?

Mørk maltekstrakt er vel et godt utgangspunkt for mørke øl med høy ABV?
Jeg har ingen erfaring med slike brygg hittil i min korte fartstid som brygger. ;-)

Nei, desverre. Vet bare at det er "økologisk" og av høy kvalitet. De bruker det i et av lokal bakeriene. Brød, kaker etc.
Min første tanke var også at det kunne brukes til et tungt øl, men så tenkte jeg hmm kanskje bare kjøpe us-05 og koke inn en haug med cascade..... Har liksom ikke peiling. liker cascade og us-05

 

[Tor.]

Nei, desverre. Vet bare at det er "økologisk" og av høy kvalitet. De bruker det i et av lokal bakeriene. Brød, kaker etc.
Min første tanke var også at det kunne brukes til et tungt øl, men så tenkte jeg hmm kanskje bare kjøpe us-05 og koke inn en haug med cascade..... Har liksom ikke peiling. liker cascade og us-05

Gjetter på at det blir svært mørkt øl hvis du bare bruker det mørke ekstraktet. Har sett porteroppskrifter med rundt 1/3 mørkt ekstrakt. Humle du liker er sikkert et godt utgangspunkt for første test.

 

[Miguel]

Er det noen som vet alkoholtoleransen til 3470? Jeg har ikke klart å finne noe. Pitchet krausen inn i en 10% abv stout, men ser ut til at lite skjer, skal måle om noen dager dog. Pitchet krausen på ca 100ml slurry, men mistenker at mange kompiser la på røret.

 

[Einar Michelsen]

Hei. Ingen som kan svare meg på dette?

Skeptisk. Jeg kikket for noen uker siden på dette produktet:
https://www.okoland.no/produkt/maltekstrakt-okologisk-25-kg/

Det som stoppet meg er at det ikke er noen «i hele verden» som har laget øl med dette (i følge Google). Jeg tenkte at det sikkert var en grunn til det.

 

[Finn Berger]

Er det noen som vet alkoholtoleransen til 3470? Jeg har ikke klart å finne noe. Pitchet krausen inn i en 10% abv stout, men ser ut til at lite skjer, skal måle om noen dager dog. Pitchet krausen på ca 100ml slurry, men mistenker at mange kompiser la på røret.

Melder meg på. Jeg har en baltic porter med OG på 1.094 stående på kjellergulvet. Den klukker muntert i vei nå, men om 3470-kameratene sliter seg så hardt ut at de ikke orker ekstraomganger etter full tid, er det jo kjipt. Har en pose med killer-gjær på lur, men vil helst unngå å bruke den.

 

[Chiefen]

Jeg laget en baltisk porter for litt siden, brukte WLP830, OG 1.094 FG 1016. Tok ikke sjansen på å karbonere uten ekstra gjær, brukte CBC1 og sukkerlake. Den ble godt karbonert, kansje litt i overkant mye. Men jeg ble posetivt overasket av karboneringsgjæren. Kommer nok til å forsette å bruke den på øl som er fra 8% og oppover

 

[Finn Berger]

Jeg laget en baltisk porter for litt siden, brukte WLP830, OG 1.094 FG 1016. Tok ikke sjansen på å karbonere uten ekstra gjær, brukte CBC1 og sukkerlake. Den ble godt karbonert, kansje litt i overkant mye. Men jeg ble posetivt overasket av karboneringsgjæren. Kommer nok til å forsette å bruke den på øl som er fra 8% og oppover

Det er kanskje lurt å bruke CBC1. Den stabiliserer vel ølet; dvs. sørger for at restsukkeret ikke blir spist. Og den gjør kanskje ikke noen dårligere jobb med eventuelle modningsprosesser enn 3470 ville gjort. (Den blir jo avlivet av CBC1).

 

[Chiefen]

I min Baltiske porter brukte jeg 0,5kg kandissukker på 25l, Den ble somsagt gjæret med WLP830 5,gen, Den gjæret stille og rolig uten noe tøys (er velloppdragen husgjæren min) tok den rolig ned til 1016 på litt over 4 uker. Tro jeg over pitchet karbonerings gjær en smule (vekt som ikke er helt å stole på frykter jeg) Kan det være att 830 ikke så seg syn med å spise opp alt Kandisen og gikk for bare favoritt retten?
Tror jeg må brygge en ny uten kandis og se om karboneringer blir like heftig. Ikke krise overkarbonert, men kansje i overkant.
Får vell en tilbakemelding fra @glenrlie når han er blitt far igjen og får kommet seg av vannvogna

 

[Forvirret]

Hva er det med denne CBCen som gjør at de fleste foretrekker denne foran Fermentis F2?
Fikk svar her på forumet (Noget Undergjæret?) at F2 ikke hadde slike morderiske egenskaper.
Har forsåvidt brukt begge men holder meg til F2 nå.
-Enn så lenge

 

[Finn Berger]

I min Baltiske porter brukte jeg 0,5kg kandissukker på 25l, Den ble somsagt gjæret med WLP830 5,gen, Den gjæret stille og rolig uten noe tøys (er velloppdragen husgjæren min) tok den rolig ned til 1016 på litt over 4 uker. Tro jeg over pitchet karbonerings gjær en smule (vekt som ikke er helt å stole på frykter jeg) Kan det være att 830 ikke så seg syn med å spise opp alt Kandisen og gikk for bare favoritt retten?
Tror jeg må brygge en ny uten kandis og se om karboneringer blir like heftig. Ikke krise overkarbonert, men kansje i overkant.
Får vell en tilbakemelding fra @glenrlie når han er blitt far igjen og får kommet seg av vannvogna

Kandis er vel favorittretten (= sukrose)?

Om du overpitcher karboneringsgjæren skulle du likevel ikke få mer karbonering. Det er jo menden av det tilgjengelige gjærbare sukkeret som avgjør hvor mye CO2 som kan lages.