Tråden for dumme spørsmål.

Jeg skrev en ganske lang tekst som svar til @Finn Berger og @Sarge, men det inviterte bare til videre diskusjoner, og dette er et emne jeg tror kommer til å dukke opp som diskusjon for alltid. For å kort oppsummere er jeg enig i alt dere skriver. I bunn og grunn handler det bare om at om vi skal ha en "beste hjemmebrygger"-konkurranse, som egentlig er en "best kontroll over prosessen"-konkurranse, så må vi ha rammer som dømmer øl rettferdig opp mot hverandre. Og det er denne måten Norbrygg har landa på å gjøre det.

Jeg vil også anbefale å delta på dommerkurs når det lar seg gjøre igjen. Det er to vel brukte dager, hvor man kan sitte og lære om, og diskutere, emner som dette, og i tillegg smake på masse god øl (og noen som med vilje har blitt gjort ikke fullt så gode).

Og det eksisterer jo andre konkurranser. Strømmen Hjemmebrygg har i disse dager en konkurranse innen Belgisk Pale Ale, som ikke er i Norbrygg sine definisjoner. Brewshop har en IPA-konkurranse gående, der de eneste begrensningene er alkoholprosent og ingredienser.
Egentlig er jeg ikke ute etter å hevde noen meninger. Bedømming forutsetter kriterier, hvis ikke blir det totalt meningsløst. Og kriterier for å avgjøre hvilket øl som er "best" har jeg vondt for å se hvordan skulle se ut. Hva som er en feil/usmak er jo i en del tlfeller umulig å si uten å referere til en øltypedefinisjon, og jeg trur - uten å vite noe særlig om vin (jeg er ikke så glad i vin:)) - at øl er mye vanskeligere enn vin på den måten. Så nei; jeg ser ikke for meg at vi trenger noen revolusjon på området. Samtidig liker jeg "best in show"-varianten så lenge den foregår i liten skala. Jeg må innrømme at jeg får lite ut av mega-variantene med flere hundre øl.

Smaker og smaking er et fascinerende emne. Det er så vidt jeg forstår gjort mye forskning på måten vi oppfatter smaker i de siste åra, og mye ny viten er produsert. Randy Mosher er vel den av de amerikanske guruene som er mest oppdatert på dette, og han er vel verdt å høre på når han dukker opp i podcaster. Og så synes jeg Marshall Schott og de andre bryggosofene har kommet med mye interessant som gir grunn til å sette spørsmålstegn ved mye rundt temaet bedømming.
 
Weyerman bohemian pilsnermalt.
Noen som erfaring med det?
Kjøpte en sekk på brewshop.
Har opplevd flere batcher med elendig effektivitet. 60% brygghus effektivitet er vel ikke noe å rope hurra for.
Ligger vanligvis på over 70 %.
Har jeg kjøpt katta i sekken mon tro?
Vanligvis så bruker jeg 5.1 kg basemalt og 300-400 gram acid/chitmalt.
Dette gir en OG på 1051 ca. 21-22 liter til gjæring. Etter at jeg har begynt med Bamberg maltet så havner OG på rundt 1045.
Mesker rundt 64-65 grader.
Bruker en Bratberg maskin til 22 liters batcher. Denne gir vanligvis en effektivitet på over 70 %.
Prøver å skylle så sakte det går ann ved å løfte maltrøret så lite så mulig om gangen mens jeg tilsetter skyllevann slik at vannspeilet ligger over maltet.
Skal brygge en Helles til helgen og har kun Weyermann malt.Kjenner det irriterer meg at jeg må legge inn 60% effektivitet i Beersmith.
 
Sist redigert:
Weyerman bohemian pilsnermalt.
Noen som erfaring med det?
Kjøpte en sekk på brewshop.
Har opplevd flere batcher med elendig effektivitet. 60% brygghus effektivitet er vel ikke noe å rope hurra for.
Ligger vanligvis på over 70 %.
Har jeg kjøpt katta i sekken mon tro?
Vanligvis så bruker jeg 5.1 kg basemalt og 300-400 gram acid/chitmalt.
Dette gir en OG på 1051 ca. 21-22 liter til gjæring. Etter at jeg har begynt med Bamberg maltet så havner OG på rundt 1045.
Mesker rundt 64-65 grader.
Bruker en Bratberg maskin til 22 liters batcher. Denne gir vanligvis en effektivitet på over 70 %.
Prøver å skylle så sakte det går ann ved å løfte maltrøret så lite så mulig om gangen mens jeg tilsetter skyllevann slik at vannspeilet ligger over maltet.
Skal brygge en Helles til helgen og har kun Weyermann malt.Kjenner det irriterer meg at jeg må legge inn 60% effektivitet i Beersmith.
Opplever ikke at det er noe spesielt med dette maltet når det gjelder effektivitet/utbytte.
 
Det kan være i de fleste steg etter gjæring har starta.

Ikke en komplett liste, men noen ting:
Danner det seg pellicle (luftbobler med et veldig karakteristisk utseende, google det) oppå brygget i gjærkaret så kan det være et tegn. Men ikke begynn å åpne lokket på gjæringskaret flere ganger i løpet av utgjæring bare for å lete etter pellicle, da øker du ironisk nok sjangsen for infeksjon. Gjæren kan også lage bobler som kan minne om pellicle, men ikke er det. Det er først når det bygger seg et trådnettverk mellom boblene at du kan begynne å bli mistenksom.

Hvis gravity kryper seg sakte men sikkert ned mot 1.000 selv om det er en vanlig lager- eller ale-gjær du brygger med kan det være en indikasjon.

Hvis du ser en markert ring i fyllehøyden på flaska, som sitter fast i glasset, KAN det være infeksjon (men det kan også bare være gjær-rester).

Deretter, om du har flaskebomber eller vulkanutbrudd når du åpner flasker, når du VET at gjæring hadde stoppa, og du VET du ikke hadde for mye karboneringssukker når du flaska, så er det et mulig tegn.

Og så er det da selvfølgelig om brygget smaker surt og jævlig når det ikke er meningen.

Litt vanskelig å svare spesifikt på et så åpent spørsmål. Om du har gjort en observasjon som gjør deg bekymret, er det enklere om du presenterer det for oss, så kan vi gi tommel opp eller ned (eller gi vage svar om det er et av infeksjonstegnene som er vage).
Takk for svar
Det var bare generelt, men var litt redd for noe rusk når jeg skulle røre gjær for første gang, hadde ikke noe å fiske opp røreren med , måtte over i en annen beholder som i farten ikke hadde vært i starsan, og fingrene var i bruk, guffa ble for tykk, og mye klabb, men har lært nå.
Det så normalt ut da jeg humlet etter 2 dager, så satser på at det har gått greit, skal se etter tegnene etterhvert :)
 
Opplever ikke at det er noe spesielt med dette maltet når det gjelder effektivitet/utbytte.
Må vel belage meg på at det er bryggeren sin skyld. Skal prøve å meske i 36 liters kjel og skylle til kokekjelen. Det skulle gi en effektivitet som jeg er vant til.
 
Må vel belage meg på at det er bryggeren sin skyld. Skal prøve å meske i 36 liters kjel og skylle til kokekjelen. Det skulle gi en effektivitet som jeg er vant til.
Sjekka nettopp effektiviteten i det siste brygget mitt, som var en tsjekkisk pils med over 70% av Weyermanns gulvmalta bøhmiske - og jeg fikk smått vanvitige 87% meskeeffektivitet. Det er med batch sparging, og jeg veit ikke helt om jeg skal tru på tallet, men jeg har fått en sånn effektivitet med to andre brygg, også, i det siste, i brygg der jeg har brukt en god del av dette maltet. Det er i hvert fall ikke noe i veien med det:).
 
Sjekka nettopp effektiviteten i det siste brygget mitt, som var en tsjekkisk pils med over 70% av Weyermanns gulvmalta bøhmiske - og jeg fikk smått vanvitige 87% meskeeffektivitet. Det er med batch sparging, og jeg veit ikke helt om jeg skal tru på tallet, men jeg har fått en sånn effektivitet med to andre brygg, også, i det siste, i brygg der jeg har brukt en god del av dette maltet. Det er i hvert fall ikke noe i veien med det:).
Merkelig at jeg får så dårlig effektivitet da. Jeg knuser på 1.2 mm. Det bruker å gå fint. Hveten knuses på mindre. Synes malten blir godt knust så jeg har egentlig ikke lyst til å justere til mindre åpning.
 
Merkelig at jeg får så dårlig effektivitet da. Jeg knuser på 1.2 mm. Det bruker å gå fint. Hveten knuses på mindre. Synes malten blir godt knust så jeg har egentlig ikke lyst til å justere til mindre åpning.
Jeg har mølla stil på 1 mm nå, og lar den spinne veldig fort, så jeg får ganske fin knus. Men 1,2 skulle funke bra, og i alle fall ikke gi dårlig effektivitet.

87% var ekstremt, og jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg har havna så høyt på disse bryggene. Det jeg forventa, var mine normale 80-82%
 
Hvordan finner man effektiviteten?
Med en kalkulator. Jeg bruker Brewersfriend sin: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/

Det er flere typer effektivitet. De er godt forklart under kalkulatoren, men den som det er vanlig å referere til, er meskeeffektiviteten, på engelsk pre-boil efficiency.

Det er veldig nyttig å kjenne effektiviteten din, siden du ikke kan få kalkulert hvor mye malt du skal bruke for å få en gitt mengde vørter med en gitt OG uten at du kjenner den.

Kjøper du et sett, er oppskrifta satt sammen med en bestemt effektivitet som forutsetning, og hvis din effektivitet avviker fra den, vil du enten få et sterkere eller svakere øl enn oppskrifta til settet sier du vil få. Kjenner du effektiviteten din, kan du beregne avviket, og kompensere gjennom å bruke mer eller mindre vann, slik at du får enten mer eller mindre øl enn oppskrifta sier, men med den riktige OG'en.

Bruk denne kalkulatoren til å beregne oppskrifta når du kjenner effektiviteten din: https://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/

Væroppmerksom på at effektiviteten synker med 2-3 prosentpoeng for ca. hvert femte poeng du øker OG med. Du utnytter altså maltet mindre effektivt når du brygger sterke øl enn når du brygger svakere.
 
Sist redigert:
Med en kalkulator. Jeg bruker Brewersfriend sin: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/

Det er flere typer effektivitet. De er godt forklart under kalkulatoren, men den som det er vanlig å referere til, er meskeeffektiviteten, på engelsk pre-boil efficiency.

Det er veldig nyttig å kjenne effektiviteten din, siden du ikke kan få kalkulert hvor mye malt du skal bruke for å få en gitt mengde vørter med en gitt OG uten at du kjenner den.
Okey, skjønner, jeg bruker brewfather og der ser jeg det står mash effecency 75% og da om jeg får forventet OG så stemmer det?
Den sier også noe om hvor mye vann jeg skal bruke, hvordan regnes det, er vel noe jeg må erfare eller kan det variere i forhold til type malt jeg bruker?
 
Weyerman bohemian pilsnermalt.
Noen som erfaring med det?
Kjøpte en sekk på brewshop.
Har opplevd flere batcher med elendig effektivitet. 60% brygghus effektivitet er vel ikke noe å rope hurra for.
Ligger vanligvis på over 70 %.
Har jeg kjøpt katta i sekken mon tro?
Vanligvis så bruker jeg 5.1 kg basemalt og 300-400 gram acid/chitmalt.
Dette gir en OG på 1051 ca. 21-22 liter til gjæring. Etter at jeg har begynt med Bamberg maltet så havner OG på rundt 1045.
Mesker rundt 64-65 grader.
Bruker en Bratberg maskin til 22 liters batcher. Denne gir vanligvis en effektivitet på over 70 %.
Prøver å skylle så sakte det går ann ved å løfte maltrøret så lite så mulig om gangen mens jeg tilsetter skyllevann slik at vannspeilet ligger over maltet.
Skal brygge en Helles til helgen og har kun Weyermann malt.Kjenner det irriterer meg at jeg må legge inn 60% effektivitet i Beersmith.

Kan problemet være at dette maltet trenger litt høyere temp for å få god gelatinisering og meskeeffektivitet?

@Finn Berger, kjører du et steg på 72C med samme malt når du får såpass mye bedre effektivitet?
 
Okey, skjønner, jeg bruker brewfather og der ser jeg det står mash effecency 75% og da om jeg får forventet OG så stemmer det?
Den sier også noe om hvor mye vann jeg skal bruke, hvordan regnes det, er vel noe jeg må erfare eller kan det variere i forhold til type malt jeg bruker?
Du må finne ut hvor mye væske som blir borte på veien fram til du har den ferdige vørteren tappet opp i gjæringskaret. Du må bl.a. regne med et visst tap i form av væske som blir absorbert av maltet. Det er vanlig regne at det er en liter pr. kilo malt.

Det med at det står 75% skjønner jeg ingenting av. Du må legge inn den effektiviteten du får i ditt system for at det skal gi mening å bruke en kalkulator. Men hvis et sett forutsetter en effektivitet på 75% - og det trur jeg er vanlig - og du får nøyaktig den mengden vørter settet er laget for å gi, og du får den OG'en som det forutsetter, da har du nok en effektivitet omkring 75%.
 
Sist redigert:
Du må finne ut hvor mye væske som blir borte på veien fram til du har den ferdige vørteren tappet opp i gjæringskaret. Du må bl.a. regne med et visst tap i form av væske som blir absorbert av maltet. Det er vanlig regne at det er en liter pr. kilo malt.

Det med at det står 75% skjønner jeg ingenting av. Du må legge inn den effektiviteten du får i ditt system for at det skal gi mening å bruke en kalkulator. Men hvis et sett forutsetter en effektivitet på 75% - og det trur jeg er vanlig - og du får nøyaktig den mengden vørter settet er laget for å gi, og du får den OG'en som det forutsetter, da har du nok en effektivitet omkring 75%.
Ser nå at det ligger i oppskriftene som jeg importerer, jeg kan endre % for effektivitet, men tror det stemmer.
Det var en nyttig veiledning ifht vann, sist gang ble det altfor mye , men skal begynne å tenke selv :eek:
 
Sist redigert:
Er det mulig eller fornuftig å bruke 2 typer gjær i samme dunk, er der noen eksempler som kan forsvare det ?
En lørdag jeg var innom Ølbrygging.no brygget de akkurat det; En IPA som skulle gjæres med to forskjellige gjær... og nå selger de det som sett:

Jeg har selv hverken prøvd eller smakt dette..
 
Ser nå at det ligger i oppskriftene som jeg importerer, jeg kan endre % for effektivitet, men tror det stemmer.
Det var en nyttig veiledning ifht vann, sist gang ble det altfor mye , men skal begynne å tenke selv :eek:
Jeg kan jo hjelpe deg litt på vei:).
Hvis du starter med det volumet du vil ha på fat eller flaske til slutt - la oss si du skal fylle et fat på 19 liter - kan det se slik ut:
Ferdig opptappet øl = 19 liter
Bunnfall i gjæringskaret = 1 liter
Bunnfall i kjelen etter kok = 4 liter
Fordamping under kok = 4 liter pr. time
Absorbert av maltet = 1 liter pr. kilo
Tap til dødrom i meskekar. Bruker du maskin, eller brygger klassisk BIAB, får du ikke noe her. Jeg mesker i egen kjele, og regner med at det går tapt 1,5 liter her i tillegg til det maltet har absorbert.

Tallene her er hva jeg legger inn. Hadde jeg brukt fire kilo malt i eksemplet over, ville jeg fått totalt 33,5 liter. Men du må sjølsagt justere tallene til ditt system og din praksis. F.eks. kan det hende du tar med alt i kjelen over i gjæringskaret - mange gjør det - og da blir det jo ikke noe tap der. Men til gjengjeld vil du få mer bunnfall i gjæringskaret.

Du kan blande gjærtyper, ja. Du skal bare vite hvorfor du gjør det:).
 
Egentlig er jeg ikke ute etter å hevde noen meninger. Bedømming forutsetter kriterier, hvis ikke blir det totalt meningsløst. Og kriterier for å avgjøre hvilket øl som er "best" har jeg vondt for å se hvordan skulle se ut. Hva som er en feil/usmak er jo i en del tlfeller umulig å si uten å referere til en øltypedefinisjon, og jeg trur - uten å vite noe særlig om vin (jeg er ikke så glad i vin:)) - at øl er mye vanskeligere enn vin på den måten. Så nei; jeg ser ikke for meg at vi trenger noen revolusjon på området. Samtidig liker jeg "best in show"-varianten så lenge den foregår i liten skala. Jeg må innrømme at jeg får lite ut av mega-variantene med flere hundre øl.

Smaker og smaking er et fascinerende emne. Det er så vidt jeg forstår gjort mye forskning på måten vi oppfatter smaker i de siste åra, og mye ny viten er produsert. Randy Mosher er vel den av de amerikanske guruene som er mest oppdatert på dette, og han er vel verdt å høre på når han dukker opp i podcaster. Og så synes jeg Marshall Schott og de andre bryggosofene har kommet med mye interessant som gir grunn til å sette spørsmålstegn ved mye rundt temaet bedømming.
Ja, litt av grunnen til at jeg sletta det lange svaret var at det inneholdt meninger (der jeg som nevnt er enig med dere begge), så jeg ønsket heller å holde meg til det som er praksis :)

Har lest smakeboka til Randy Mosher, og han har definitivt strukturert dette med ølsmaking på en god måte. Og da mener jeg virkelig alt som har med smaking av øl å gjøre. Fra biologien bak smak, ingredienser, litt om bryggeprosessen (lurer på hvor mange forskjellige tolkninger av bryggeprosessen jeg har lest de siste årene), hvordan man skal oppbevare øl, servere øl, hvordan man skal smake på øl, hva man skal tenke på, hvordan man kan parre øl med mat. Siden han har noen avsnitt om vasking av glass, manglet det bare litt om hvordan man går på do, så hadde han tatt med seg hele økosystemet til øl, fra jordet til havet.
 
Tilbake
Topp