Tråden for dumme spørsmål.

dojonieu

Norbrygg-medlem
Hei, de siste batchene mine har jeg følget speise metode som @Finn Berger bruker. Jeg legger 4 juice-flasker med vørter i fryseren og etter gjæringen er ferdig, så blander jeg inn riktig mengde (brewersfriend calculator) speise før jeg flasker. Jeg blander i en 30 liter Allrounder og liker denne metode veldig godt, spesielt for Hefe, Witbier og Saison.

Jeg lurer på om jeg kan unngå luft under blande- og flaske-prosessen. Går det an å bruke en liten Cornelius fat istedenfor juice-flasker som mellom lagring av speise? Purge med CO2, fylle med 4 liter ren vørter etter kok/kjøling – purge igjen og så inn i fryseren?

Er det egentlig nødvendig ….å unngå luft?

1620029918377.png
 

TorbjornJ

Norbrygg-medlem
Man kan jo ikke bruke refraktometer til å måle FG, men kan man bruke den for å måle om FG er stabil/gjæringen er ferdig?
 

Brynsj

Norbrygg-medlem
Man kan jo ikke bruke refraktometer til å måle FG, men kan man bruke den for å måle om FG er stabil/gjæringen er ferdig?
Man kan bruke refraktometer til å måle FG, må bare puttes inn i en omregningsformel.
Jeg bruker Beersmith, og omregningen i programmet viste seg å stemme overens med de målingene jeg gjorde med oechslevekt, så etter at jeg knuste min siste oechslevekt, har jeg kun brukt refraktometer.
 

Finn Berger

Moderator
Hei, de siste batchene mine har jeg følget speise metode som @Finn Berger bruker. Jeg legger 4 juice-flasker med vørter i fryseren og etter gjæringen er ferdig, så blander jeg inn riktig mengde (brewersfriend calculator) speise før jeg flasker. Jeg blander i en 30 liter Allrounder og liker denne metode veldig godt, spesielt for Hefe, Witbier og Saison.

Jeg lurer på om jeg kan unngå luft under blande- og flaske-prosessen. Går det an å bruke en liten Cornelius fat istedenfor juice-flasker som mellom lagring av speise? Purge med CO2, fylle med 4 liter ren vørter etter kok/kjøling – purge igjen og så inn i fryseren?

Er det egentlig nødvendig ….å unngå luft?

Vis vedlegget 51460
Når jeg fyller juiceflaskene, lar jeg det være et passelig frirom. Så klemmer jeg dem sammen så vørteren står opp til kanten, og skrur på korken. Den mengden oksygen som blandes inn her, tror jeg vi rolig kan glemme.

Jeg trur vi er litt for opptatt av å unngå absolutt all kontakt med luft. Vi har aktiv gjær hele veien i denne prosessen, og mindre mengder luft kan den antakelig håndtere greit. Jeg unngår å få ølet i kontakt med luft så langt jeg kan innafor rimelighetens grenser, men jeg mener jeg har nokså solid erfaring for at det ikke er nødvendig å sikte mot null kontakt.
 

Sarge

Norbrygg-medlem
Jeg er nok litt for lite bekymret for kontakt med luft, men har så langt kun hatt åpenbare problemer med oksydering ifbm tørrhumling. At jeg karbonerer naturlig antar jeg er en viktig faktor her (at karboneringsgjæren håndterer en del oksygen i prosessen).
 

Finn Berger

Moderator
Jeg er nok litt for lite bekymret for kontakt med luft, men har så langt kun hatt åpenbare problemer med oksydering ifbm tørrhumling. At jeg karbonerer naturlig antar jeg er en viktig faktor her (at karboneringsgjæren håndterer en del oksygen i prosessen).
At du får problemer i forbindelse med tørrhumling behøver vel strengt tatt ikke bety at det er luftinntak i gjæringskaret om skaper problemet? Jeg ville si at det kanskje like gjerne er en indikasjon på at tørrhumla øl - og NEIPA er et ekstremt tilfelle - er mer utsatt for påvirkning, sånn at den ubekymra praksisen din, som til vanlig ikke får konsekvenser, får det i tørrhumla øl?

Men hvis du bytter ut all co2'en i frirommet i gjæringskaret med luft, er det kanskje ikke så rart om det merkes:).
 

Sarge

Norbrygg-medlem
At du får problemer i forbindelse med tørrhumling behøver vel strengt tatt ikke bety at det er luftinntak i gjæringskaret om skaper problemet? Jeg ville si at det kanskje like gjerne er en indikasjon på at tørrhumla øl - og NEIPA er et ekstremt tilfelle - er mer utsatt for påvirkning, sånn at den ubekymra praksisen din, som til vanlig ikke får konsekvenser, får det i tørrhumla øl?

Men hvis du bytter ut all co2'en i frirommet i gjæringskaret med luft, er det kanskje ikke så rart om det merkes:).
Det er lenge siden jeg tørrhumlet sist (har basert aromahumling hovedsakelig på hopstand ved 70-80 grader de siste årene), men jeg letter vel omtrent like mye på lokket ved tørrhumling som når jeg henter ut SG-prøve 3-4 dager før flasking som ledd i å etablere stabil FG, slik jeg alltid gjør. Jeg mistenker at det er noe med humlepelletsene i seg selv, men usikker på hva, om det er plasking, at de inneholder oksygen i porene i pelletsene eller annet.

Edit: Husker ikke om jeg semi-coldkrasjet ølet ved tørrhumling. Mulig jeg gjorde det, men ikke slik ekte cold crash er spesifisert med kjøleskaptemperaturer under 4 grader. I så fall var det bare ned til garasjetemperatur, som varierer en god del gjennom året.
 
Sist redigert:

Finn Berger

Moderator
Det er lenge siden jeg tørrhumlet sist (har basert aromahumling hovedsakelig på hopstand ved 70-80 grader de siste årene), men jeg letter vel omtrent like mye på lokket ved tørrhumling som når jeg henter ut SG-prøve 3-4 dager før flasking som ledd i å etablere stabil FG, slik jeg alltid gjør. Jeg mistenker at det er noe med humlepelletsene i seg selv, men usikker på hva, om det er plasking, at de inneholder oksygen i porene i pelletsene eller annet.

Edit: Husker ikke om jeg semi-coldkrasjet ølet ved tørrhumling. Mulig jeg gjorde det, men ikke slik ekte cold crash er spesifisert med kjøleskaptemperaturer under 4 grader. I så fall var det bare ned til garasjetemperatur, som varierer en god del gjennom året.
Synes du styrker teorien om at det ikke er det du gjør når du tørrhumler, som er årsaken til oksideringa, men at tørrhumla øl er mer utsatt.

Jeg mener at dette med oksidering er et spørsmål om grader. Du kan, ved å gå til ytterligheter, komme ned i noe nær null luftkontakt, men uansett vil det foregå oksideringsprosesser. Og så vil disse prosessene - gitt at andre variabler, som tid og temperatur og tilstedeværelse av aktiv gjær, er konstante - bli gradvis mer merkbare jo mer luftkontakt ølet får og jo mer bevegelse det er i ølet under kontakten. Om vi oppbevarer ølet kjølig og ikke alt for lenge, så tåler ølet vårt en del luftkontakt før vi merker noe til oksideringa. Men det oksideres altså. Alltid.
 

RayOlav

Norbrygg-medlem
Lurer litt på regler ifht. konkurranser.

Hvis man går utifra norbryggs definisjoner, og skal levere inn f.eks. en kölsch i klasse 4G. Da skal abv ligge mellom 4,8% og 5,1%, og OG mellom 1.042 og 1.046.

Hvis man havner noen poeng utenfor disse, si f.eks. 4,5%, eller en OG på 1.048. Kan man fortsatt levere det inn i den kategorien?
 
Sist redigert:

Eirik KG

Norbrygg-medlem
Lurer litt på regler ifht. konkurranser.

Hvis man går utifra norbryggs definisjoner, og skal levere inn f.eks. en kölsch i klasse 4G. Da skal abv ligge mellom 4,8% og 5,1%, og OG mellom 1.042 og 1.046.

Hvis man havner noen poeng utenfor disse, si f.eks. 4,5%, eller en OG på 1.048. Kan man fortsatt levere det inn i den kategorien?
I stedet for å skrive det på nytt, så er jeg så freidig at jeg siterer meg selv fra en tidligere tråd om øldefinisjoner i konkurranser. Diskusjonen handlet om variasjoner mellom Norbrygg og BJCP, så derfor sitatene på slutten.

[...] tallene er ikke ment absolutte, heller et verktøy for de som skal brygge ølstilen. Hvordan skal man uansett kunne "jukse" med de tallene? Tror ikke det er mange konkurranser der de har laboratorieutstyr og en laborant stående parat ved bordet. Som tidligere poengtert er det aroma, smak og utseende det dømmes etter i konkurranser. Konkurransesmaking er blindt, så om du brygger en Kølsch med OG 1.080 og FG 1.000, så vil du ikke trekkes på grunn av tallene, men fordi du mest sannsynlig har alt for dominerende alkoholpreg, mulig en del uønsket gjærdominans (estere/fenoler), alt for tørr avslutning, og den typen feil som følger ved den typen variasjon. Hvis du med din prosess, og dine ingredienser, har eksperimentert deg fram til at du må opp på OG 1.060 for å oppnå en korrekt Kølsch, så får det bare være.

Dersom du mot all logikk og virkelighet skulle få full score med en Kølsch med de overdrevne tallene jeg presenterte over, og vinner, så blir du ikke trukket seieren etterpå om noen titter i oppskriften og ser på tallene dine. I så måte kan du si at du har "jukset", men det er rent hypotetisk, da dommere skal være trent nok til å kunne luke ut den typen variasjon, og da fortjener du i så fall å vinne, om du har brygget et øl med så "feil" utgangspunkt, og likevel klarer å sikte smak, aroma og utseende innenfor stilbeskrivelsen.

Så kan vi jo ta med oss et par setninger fra forordet til BJCP2015:

Don’t get so lost in parsing the individual words that you lose sight of the overall intent.

Keep in mind that these Vital Stats are still guidelines, not absolutes. They are where most examples fall, not every possible commercial example of a style.
 

Finn Berger

Moderator
Lurer litt på regler ifht. konkurranser.

Hvis man går utifra norbryggs definisjoner, og skal levere inn f.eks. en kölsch i klasse 4G. Da skal abv ligge mellom 4,8% og 5,1%, og OG mellom 1.042 og 1.046.

Hvis man havner noen poeng utenfor disse, si f.eks. 4,7%, eller en OG på 1.048. Kan man fortsatt levere det inn i den kategorien?
Sannheten er vel at det er helt opp til deg. Dommerne forholder seg bare til det de ser, lukter og smaker.

Det er jo helt umulig å kontrollere sånt. Sjøl om dommerne kikket på oppskriftene, ville de jo ikke ha noen garanti for at innsenderen av ølet har oppgitt riktige data, så sånn sett ville det være meningsløst. Og å måle alkoholinnholdet er en altfor omstendelig prosess.

Du må i grunnen bare vurdere om ølet ditt ser ut som, smaker som og lukter som det skal i følge beskrivelsen. Grensene for OG og FG forteller deg sånn sett bare at det er øl som holder seg innafor disse grensene som vil bli typeriktig. (Og det er sjølsagt høyst usikkert om det er riktig i praksis:).)

Jeg brygga nylig ei klone av Kinns påskeøl.Pga. kluss med gjæringa måtte jeg tilsette ny gjær av en mye mer attenuerende type enn den opprinnelige, og jeg endte opp med et øl som holdt 8,3%, mot originalens 6,5%. Men OG var riktig, og ølet blei så likt originalen at vi hadde vanskelig for å skille mellom den og mitt brygg da vi parallellsmakte dem.

Engelsk IPA - som det er snakk om her - har ei grense på 7,5% alkohol. Så kunne jeg/ville jeg ha sendt inn dette ølet?

Jeg kunne, så klart. Men ville jeg? Kanskje. Spørsmålet er etisk. Jeg bryter "reglene", men skaffer det meg en fordel jeg ikke skulle hatt? Jeg trur at akkurat i dette tilfellet er det ikke noen fordel at ølet er for sterkt. Om jeg hadde hatt for høy OG, kunne det vært mer tivilsomt, for med høyere OG kan jeg putte mer smak inn i ølet. Og så kommer det an på kriteriene om det ville vært en fordel.

Jeg synes vi skal holde oss noenlunde innafor grensene. Men om vi er litt utafor på et parameter, må det være lov - etisk sett - å sende inn likevel. Måle- og beregningsmetodene våre er jo dessuten usikre, så det kan jo rettferdiggjøre at vi opererer med litt slingringsmonn.
 
Sist redigert:

Eirik KG

Norbrygg-medlem
Når finner man ut at ett brygg er infisert?
Det kan være i de fleste steg etter gjæring har starta.

Ikke en komplett liste, men noen ting:
Danner det seg pellicle (luftbobler med et veldig karakteristisk utseende, google det) oppå brygget i gjærkaret så kan det være et tegn. Men ikke begynn å åpne lokket på gjæringskaret flere ganger i løpet av utgjæring bare for å lete etter pellicle, da øker du ironisk nok sjangsen for infeksjon. Gjæren kan også lage bobler som kan minne om pellicle, men ikke er det. Det er først når det bygger seg et trådnettverk mellom boblene at du kan begynne å bli mistenksom.

Hvis gravity kryper seg sakte men sikkert ned mot 1.000 selv om det er en vanlig lager- eller ale-gjær du brygger med kan det være en indikasjon.

Hvis du ser en markert ring i fyllehøyden på flaska, som sitter fast i glasset, KAN det være infeksjon (men det kan også bare være gjær-rester).

Deretter, om du har flaskebomber eller vulkanutbrudd når du åpner flasker, når du VET at gjæring hadde stoppa, og du VET du ikke hadde for mye karboneringssukker når du flaska, så er det et mulig tegn.

Og så er det da selvfølgelig om brygget smaker surt og jævlig når det ikke er meningen.

Litt vanskelig å svare spesifikt på et så åpent spørsmål. Om du har gjort en observasjon som gjør deg bekymret, er det enklere om du presenterer det for oss, så kan vi gi tommel opp eller ned (eller gi vage svar om det er et av infeksjonstegnene som er vage).
 

Cascade

Norbrygg-medlem
Har brygget en Blond jeg ikke er fornøyd med, det er en slags metallisk/syrlig smak. OG ble noe lavere enn ønsket, normal utgjæring med WB-06 gjær. Modnet snart en mnd. Jeg er nøye med vask og sterilisering, men dette var første batch på ny bryggemaskin så det kan jo være den..

Kan smaken forbedres på noen måte? Tørrhumle med pose i fatet?
 

Finn Berger

Moderator
I stedet for å skrive det på nytt, så er jeg så freidig at jeg siterer meg selv fra en tidligere tråd om øldefinisjoner i konkurranser. Diskusjonen handlet om variasjoner mellom Norbrygg og BJCP, så derfor sitatene på slutten.

[...] tallene er ikke ment absolutte, heller et verktøy for de som skal brygge ølstilen. Hvordan skal man uansett kunne "jukse" med de tallene? Tror ikke det er mange konkurranser der de har laboratorieutstyr og en laborant stående parat ved bordet. Som tidligere poengtert er det aroma, smak og utseende det dømmes etter i konkurranser. Konkurransesmaking er blindt, så om du brygger en Kølsch med OG 1.080 og FG 1.000, så vil du ikke trekkes på grunn av tallene, men fordi du mest sannsynlig har alt for dominerende alkoholpreg, mulig en del uønsket gjærdominans (estere/fenoler), alt for tørr avslutning, og den typen feil som følger ved den typen variasjon. Hvis du med din prosess, og dine ingredienser, har eksperimentert deg fram til at du må opp på OG 1.060 for å oppnå en korrekt Kølsch, så får det bare være.

Dersom du mot all logikk og virkelighet skulle få full score med en Kølsch med de overdrevne tallene jeg presenterte over, og vinner, så blir du ikke trukket seieren etterpå om noen titter i oppskriften og ser på tallene dine. I så måte kan du si at du har "jukset", men det er rent hypotetisk, da dommere skal være trent nok til å kunne luke ut den typen variasjon, og da fortjener du i så fall å vinne, om du har brygget et øl med så "feil" utgangspunkt, og likevel klarer å sikte smak, aroma og utseende innenfor stilbeskrivelsen.

Så kan vi jo ta med oss et par setninger fra forordet til BJCP2015:

Don’t get so lost in parsing the individual words that you lose sight of the overall intent.

Keep in mind that these Vital Stats are still guidelines, not absolutes. They are where most examples fall, not every possible commercial example of a style.
Mulig jeg er litt overdrevent bekymra for de etiske sidene ved å ikke holde seg innafor grensene. Men jeg har lita tru på at dommerne er i stand til å kjenne om man har ligget noen poeng over i OG, f.eks.. Bryggosofene har gjort det tydelig at det er mange parametre du kan variere ganske kraftig uten at det blir merkbart.

Nå er det jo liten vits i å ikke forholde seg til virkeligheta, og du beskriver vel den ganske godt her. Så jeg trur jeg dropper de etiske betenkelighetene. Men det forblir et tankekors at man faktisk - i alle fall for en del øltypers vedkommende - kan brygge taktisk utafor grensene. Det skumleste eksemplet er vel Dark Mild, der utfordringa jo nettopp er å klare å klemme nok smak inn i et øl med lav alkoholprosent/lav OG.
 

Eirik KG

Norbrygg-medlem
Mulig jeg er litt overdrevent bekymra for de etiske sidene ved å ikke holde seg innafor grensene. Men jeg har lita tru på at dommerne er i stand til å kjenne om man har ligget noen poeng over i OG, f.eks.. Bryggosofene har gjort det tydelig at det er mange parametre du kan variere ganske kraftig uten at det blir merkbart.

Nå er det jo liten vits i å ikke forholde seg til virkeligheta, og du beskriver vel den ganske godt her. Så jeg trur jeg dropper de etiske betenkelighetene. Men det forblir et tankekors at man faktisk - i alle fall for en del øltypers vedkommende - kan brygge taktisk utafor grensene. Det skumleste eksemplet er vel Dark Mild, der utfordringa jo nettopp er å klare å klemme nok smak inn i et øl med lav alkoholprosent/lav OG.
De vitale parametrene jeg skrev i opprinnelig tekst var bare for å sette det på spissen. Jeg er helt enig med deg i det etiske, det er en uskrevet gjensidig tillit der.

Når det er sagt, som en stildommer er ikke "godhet" et parameter som skal veie tungt. Poengene som forteller om man holder seg innenfor det man forventer at stilen skal være, står for 40 av 50 poeng, og man skal være sikker på at man kan identifisere en typeriktig øl før man setter seg ned som dommer i den stilen. Det burde også være en diskusjon rundt bordet om hva man skal forvente av en stil før dømmingen starter.

Om du ser på smaksdefinisjonen til Dark Mild, så er det lite som tilsier at det skal være mest mulig smak:

Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av karamell, toffee, kjeks, sjokolade, lakris, mørk sirup og ristet malt. Middels til kraftig maltsødme. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av plommer og rosiner. Svak bitterhet, uten smak av humlen.

Ja, det ønskes gjerne mange smakskomponenter der (legg merke til at det står kan ha), men de skal ikke være for framtredende. Det eneste som skal ha en betydelig dominans i smaksbildet er maltsødme. Om du begynner å gasse på, så kan det bli for mye smak. Her liker jeg bedre de mengdeordene som brukes i dommerskjemaet (i stigende rekkefølge): Ingen - Svak - Merkbar - Tydelig - Kraftig - Dominerende.
 

Finn Berger

Moderator
De vitale parametrene jeg skrev i opprinnelig tekst var bare for å sette det på spissen. Jeg er helt enig med deg i det etiske, det er en uskrevet gjensidig tillit der.

Når det er sagt, som en stildommer er ikke "godhet" et parameter som skal veie tungt. Poengene som forteller om man holder seg innenfor det man forventer at stilen skal være, står for 40 av 50 poeng, og man skal være sikker på at man kan identifisere en typeriktig øl før man setter seg ned som dommer i den stilen. Det burde også være en diskusjon rundt bordet om hva man skal forvente av en stil før dømmingen starter.

Om du ser på smaksdefinisjonen til Dark Mild, så er det lite som tilsier at det skal være mest mulig smak:

Svak til middels maltsmak, som kan ha karakter av karamell, toffee, kjeks, sjokolade, lakris, mørk sirup og ristet malt. Middels til kraftig maltsødme. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av plommer og rosiner. Svak bitterhet, uten smak av humlen.

Ja, det ønskes gjerne mange smakskomponenter der (legg merke til at det står kan ha), men de skal ikke være for framtredende. Det eneste som skal ha en betydelig dominans i smaksbildet er maltsødme. Om du begynner å gasse på, så kan det bli for mye smak. Her liker jeg bedre de mengdeordene som brukes i dommerskjemaet (i stigende rekkefølge): Ingen - Svak - Merkbar - Tydelig - Kraftig - Dominerende.
hehe - at en Russian Imperial Stout ikke ville nå opp servert som Dark Mild, stoler jeg på:).

Men det blir noe rart her, for går vi til den engelske virkeligheta, så var jo utfordringa for bryggeriene - på grunn av både skatteregler og direkte pålegg fra myndighetene under krigene - å klare å brygge et svakt øl som smakte som om det var et sterkere øl. Så ja, du kunne ikke forvente mer enn middels maltsmak, men ville likevel gjerne ha så mye som mulig. Og sånn tenker jo jeg, også, når jeg brygger en mild. Og jeg ville ha veldig lite forståelse for en kommentar på et dommerskjema om at ølet - som jeg altså hadde holdt innafor de oppgitte parametrene i definisjonen - hadde for kraftig smak.

Nå har jeg lest og hørt flere steder at den smarte konkurransebrygger bør legge seg på øvre grense av tillatt OG/maltmengde. Og da ligger det jo en fristelse der til å tøye grensene.

Det der med skillet mellom kvalitet ("godhet") og typeriktighet i bedømminga høres greit nok ut i teorien. Men jeg lurer jo på hvor enkelt det er å skille i praksis. Som norsklektor opplevde jeg noe av det samme. Når vi ga oppgaver, var alltid sjanger spesifisert, og det var en klar forventning om at sjangerkravene skulle oppfylles. Men så fikk du inn en glitrende god tekst som ikke var helt innafor. Hva da? Det opplevdes som et dilemma. "Du skriver som en gud, men dessverre kan du bare få en tre'er fordi du har skrevet et essay i stedet for en artikkel"? Det der hadde jeg litt vondt for å gjøre - og vi fikk etter hvert en forståelse for å åpne for å "forstå teksten på sine egne premisser". Men så var ikke det helt enkelt, heller - eller det hele kunne løses ved å gi instruksen "skriv en tekst... "

"Brygg et øl!" blir vel aldri konkurransetekst:). Så jeg skjønner ikke annet enn at dømming må være vanskelig. Kan typeriktighet graderes? Er det ikke sånn at alle øl som oppfyller typekriteriene må stilles likt? Jamil Zainasheff har argumentert for det, i alle fall. Det har jo noe med kvalitet å gjøre, det også, for feil/usmaker gir vel trekk i typeriktighet. En kølsch skal ikke smake brent gummi, f.eks., slik den siste jeg brygga, gjorde:(. Da er det ikke en riktig kølsch.

Så hvis vi nå har godt brygga øl som er typeriktige, og det skal kåres en vinner; hva er det som avgjør? Blir ikke det da de siste 10 poengene, og dermed blir de temmelig viktige.

For ordens skyld; om dette skulle kunne leses som kritikk, er det ikke ment slik. Jeg har levd et langt yrkesliv som lektor, og har vært eksamenssensor i norsk i en stor del av det. Jeg har dømt hver eneste dag på jobben, og har aldri syntes det har vært enkelt. Så jeg er full av forståelse:).
 

Sarge

Norbrygg-medlem
"Brygg et øl!" blir vel aldri konkurransetekst:).
Njah... I prinsippet kan man jo si at konkurranser av typen "publikumsfavoritt" og lignende nettopp baserer seg på det utgangspunktet, og da handler det jo kun om hva man liker.

Jeg har også rotet meg litt inn i vinverdenen, og der finnes det også konkurranser. Mange av dem er, slik jeg oppfatter det, lite orientert omkring typeriktighet som bedømmingsfaktor. Man kan snakke om typiske smaker for en drue eller et vinområde, men det er ikke et kriterium for å vinne konkurransen. Ofte kan nettopp at en vin er utypisk gjøre den mer spennende. Det finnes også konkurranser basert på typeriktighet ift region, stil og til og med årgang, men denne typen konkurranser er ikke på noen måte enerådende.

Ref: https://beveragetradenetwork.com/en/worlds-top-wine-competition-716.htm

Jeg synes egentlig det står i motstrid til all kreativiteten i bryggeverdenen, og spesielt for "craft brews" med sine oppfinnsomme smaker, at man i konkurranser i all hovedsak bedømmer innenfor tradisjonelle typeriktighetsbåser. Det er klart at det er én måte å organisere konkurranser på som fungerer. Jeg savner bare større mangfold også innen konkurranseformer.
 

Eirik KG

Norbrygg-medlem
Jeg skrev en ganske lang tekst som svar til @Finn Berger og @Sarge, men det inviterte bare til videre diskusjoner, og dette er et emne jeg tror kommer til å dukke opp som diskusjon for alltid. For å kort oppsummere er jeg enig i alt dere skriver. I bunn og grunn handler det bare om at om vi skal ha en "beste hjemmebrygger"-konkurranse, som egentlig er en "best kontroll over prosessen"-konkurranse, så må vi ha rammer som dømmer øl rettferdig opp mot hverandre. Og det er denne måten Norbrygg har landa på å gjøre det.

Jeg vil også anbefale å delta på dommerkurs når det lar seg gjøre igjen. Det er to vel brukte dager, hvor man kan sitte og lære om, og diskutere, emner som dette, og i tillegg smake på masse god øl (og noen som med vilje har blitt gjort ikke fullt så gode).

Og det eksisterer jo andre konkurranser. Strømmen Hjemmebrygg har i disse dager en konkurranse innen Belgisk Pale Ale, som ikke er i Norbrygg sine definisjoner. Brewshop har en IPA-konkurranse gående, der de eneste begrensningene er alkoholprosent og ingredienser.
 
Topp