Vannjustering

[Jørgen O]

Marginal høy pH, se vannrapporten her.

Har neppe noen særlig betydning.

 

[Finn Berger]

Her er min profil for maridalsvann.

Vis vedlegget 77651
Vis vedlegget 77652

Det er ikke langt unna batterivann, det der.

 

[Steinar Huneide]

Det er ikke langt unna batterivann, det der.

Tror jeg er enda nærmere.

 

[Finn Berger]

Har neppe noen særlig betydning.

7,58 er vel nærmest ideelt. 7 er jo nøytralt, og under 7 (surt) skal du ikke, av hensyn til ledningsnettet.

pH er forøvrig ikke interessant i seg sjøl, men i Norge indikerer det vel kanskje noe om hardhet, og altså kalsiuminnhold? Og det er jo veldig lavt i maridalsvannet.

 

[Finn Berger]

Tror jeg er enda nærmere.

Vis vedlegget 77655

hehe - det er et veldig fredsælt vann, det der. Lager ikke mye bråk i noen retning.

 

[Steinar Huneide]

hehe - det er et veldig fredsælt vann, det der. Lager ikke mye bråk i noen retning.

Jeg måtte sjekke vannrapporten igjen etter det du skrev over. 7,85 er riktig på mitt vann. Så der har jeg kløna med et eller annet en eller annen gang.

 

[Bård Mathisen]

I denne oppskriften skal det i litt Canning Salt. Er det ok å bruke vanlig Jozo bordsalt uten jod ?

Brewfather

Powerful and easy to use tool for your brewing needs

share.brewfather.app

 

[Jørgen O]

I denne oppskriften skal det i litt Canning Salt. Er det ok å bruke vanlig Jozo bordsalt uten jod ?

Brewfather

Powerful and easy to use tool for your brewing needs

share.brewfather.app

Ja, jeg ser det står "canning salt (NaCl)", så vanlig bordsalt bør være spot on.

Det er faktisk første gang jeg ser det brukt i en oppskrift.

 

[Steinar Huneide]

Ja, jeg ser det står "canning salt (NaCl)", så vanlig bordsalt bør være spot on.

Det er faktisk første gang jeg ser det brukt i en oppskrift.

Jeg bruker det hvis stilen krever mer klorid enn jeg ønsker å tilføre sammen med kalsium.

 

[Finn Berger]

Ja, jeg ser det står "canning salt (NaCl)", så vanlig bordsalt bør være spot on.

Det er faktisk første gang jeg ser det brukt i en oppskrift.

Gose. Jeg har brukt det der.

Men NB; du må ikke bruke salt med jod - som vel er hva de fleste har stående på kjøkkenhylla.

 

[Bård Mathisen]

Målte pH 5.11 i bekken her. For det meste smeltevann nå. Kan det stemme ?

 

[Steinar Huneide]

Målte pH 5.11 i bekken her. For det meste smeltevann nå. Kan det stemme ?

Jeg spørte Gemini om det der, jeg kan anbefale "tenkende" modus. Selv om man skal holde et øye med svara så er det stort sett ganske bra altså.

Her er de spesifikke årsakene til at smeltevannet på Hardangervidda og i Vinje-området er naturlig surt, og hvorfor dette området er mer sårbart enn mange andre steder i Norge.

1. Geologisk "fattigdom" (Granitt og gneis)​

Dette er den viktigste faktoren. Berggrunnen på Hardangervidda består i stor grad av prekambrisk granitt og gneis.

• Ingen nøytralisering: Disse bergartene er ekstremt harde og forvitrer svært sakte. De inneholder nesten ikke kalk (kalsiumkarbonat).
• Manglende buffer: Når sur nedbør eller smeltevann treffer denne steinen, finnes det ingen alkaliske mineraler som kan "spise opp" syren. Vannet forblir derfor surt helt til det når større vassdrag eller havet.

2. Bidrag fra myr og organisk materiale (Humussyrer)​

Hardangervidda er flatere enn Jotunheimen og har enorme arealer med myr, lyng og torv.

• Organiske syrer: Når snøen smelter og vannet sildrer gjennom det øverste jordlaget og over myrene, trekker det ut humussyrer.
• Farget vann: Det er disse syrene som ofte gir vannet i Vinje et svakt gul- eller brunskjær. Disse syrene bidrar aktivt til å senke pH-verdien ytterligere, uavhengig av hva som kommer ned fra atmosfæren.

3. Den historiske arven (Sur nedbør og jordmetning)​

Områdene i Telemark og på sørlige Hardangervidda har historisk sett mottatt mest sur nedbør i Norge, ført med vind fra industri i Europa.

• Oppbrukt bufferkapasitet: Gjennom tiår med sur nedbør ble de få nøytraliserende stoffene som fantes i det tynne jordlaget "vasket ut".
• Lang tidsrespons: Selv om selve nedbøren er mye renere i dag enn på 80-tallet, er jordsmonnet fremdeles preget. Bakken klarer ikke å rense smeltevannet for syre fordi de kjemiske lagrene i jorda er tomme.

4. Mekanismen bak "Surstøtet"​

Dette er et fenomen som er spesielt merkbart i bekker i Vinje-traktene under snøsmeltingen.

• Syreseparasjon: Når snøen begynner å smelte, skilles syrepartiklene ut fra snøkrystallene før selve vannet.
• Sjokkeffekt: De første 10–20 % av smeltevannet kan inneholde opptil 50–80 % av den samlede syrebelastningen fra vinterens snøfall. Dette skaper en "syretopp" i bekkene som gjør at pH-verdien stuper i en kort, intens periode før den stabiliserer seg noe utover sommeren.

---

Oppsummering av kjemien i en typisk Vinje-bekk:​

Faktor	Effekt på pH	Årsak
Berggrunn	Senker/opprettholder	Lite kalk, mye granitt/gneis.
Vegetasjon	Senker	Utslipp av humussyrer fra myr og mose.
Atmosfære	Senker	Naturlig $CO_2$ i nedbør (gir pH 5,6).
Smeltetidspunkt	Varierer kraftig	Surstøt tidlig i mai/juni gir lavest målinger.

Dette betyr at vannet du finner i en bekk ved Vinje ofte er teknisk sett "surere" enn det man finner i en flaske med vanlig springvann, som ofte er justert opp mot pH 7-8 av vannverkene.

 

[Bård Mathisen]

Jeg spørte Gemini om det der, jeg kan anbefale "tenkende" modus. Selv om man skal holde et øye med svara så er det stort sett ganske bra altså.

Her er de spesifikke årsakene til at smeltevannet på Hardangervidda og i Vinje-området er naturlig surt, og hvorfor dette området er mer sårbart enn mange andre steder i Norge.

1. Geologisk "fattigdom" (Granitt og gneis)​

Dette er den viktigste faktoren. Berggrunnen på Hardangervidda består i stor grad av prekambrisk granitt og gneis.

• Ingen nøytralisering: Disse bergartene er ekstremt harde og forvitrer svært sakte. De inneholder nesten ikke kalk (kalsiumkarbonat).
• Manglende buffer: Når sur nedbør eller smeltevann treffer denne steinen, finnes det ingen alkaliske mineraler som kan "spise opp" syren. Vannet forblir derfor surt helt til det når større vassdrag eller havet.

2. Bidrag fra myr og organisk materiale (Humussyrer)​

Hardangervidda er flatere enn Jotunheimen og har enorme arealer med myr, lyng og torv.

• Organiske syrer: Når snøen smelter og vannet sildrer gjennom det øverste jordlaget og over myrene, trekker det ut humussyrer.
• Farget vann: Det er disse syrene som ofte gir vannet i Vinje et svakt gul- eller brunskjær. Disse syrene bidrar aktivt til å senke pH-verdien ytterligere, uavhengig av hva som kommer ned fra atmosfæren.

3. Den historiske arven (Sur nedbør og jordmetning)​

Områdene i Telemark og på sørlige Hardangervidda har historisk sett mottatt mest sur nedbør i Norge, ført med vind fra industri i Europa.

• Oppbrukt bufferkapasitet: Gjennom tiår med sur nedbør ble de få nøytraliserende stoffene som fantes i det tynne jordlaget "vasket ut".
• Lang tidsrespons: Selv om selve nedbøren er mye renere i dag enn på 80-tallet, er jordsmonnet fremdeles preget. Bakken klarer ikke å rense smeltevannet for syre fordi de kjemiske lagrene i jorda er tomme.

4. Mekanismen bak "Surstøtet"​

Dette er et fenomen som er spesielt merkbart i bekker i Vinje-traktene under snøsmeltingen.

• Syreseparasjon: Når snøen begynner å smelte, skilles syrepartiklene ut fra snøkrystallene før selve vannet.
• Sjokkeffekt: De første 10–20 % av smeltevannet kan inneholde opptil 50–80 % av den samlede syrebelastningen fra vinterens snøfall. Dette skaper en "syretopp" i bekkene som gjør at pH-verdien stuper i en kort, intens periode før den stabiliserer seg noe utover sommeren.

---

Oppsummering av kjemien i en typisk Vinje-bekk:​

Faktor	Effekt på pH	Årsak
Berggrunn	Senker/opprettholder	Lite kalk, mye granitt/gneis.
Vegetasjon	Senker	Utslipp av humussyrer fra myr og mose.
Atmosfære	Senker	Naturlig $CO_2$ i nedbør (gir pH 5,6).
Smeltetidspunkt	Varierer kraftig	Surstøt tidlig i mai/juni gir lavest målinger.

Dette betyr at vannet du finner i en bekk ved Vinje ofte er teknisk sett "surere" enn det man finner i en flaske med vanlig springvann, som ofte er justert opp mot pH 7-8 av vannverkene.

Kanskje ikke noe særlig å prøve å brygge øl med det vannet da ?

 

[erikraude]

Kanskje ikke noe særlig å prøve å brygge øl med det vannet da ?

Slipper ihvertfall å bruke syremalt.

 

[Bård Mathisen]

Kan man importere en målprofil i Brewfather ? American IPA finner jeg ikke

 

[Steinar Huneide]

Kan man importere en målprofil i Brewfather ? American IPA finner jeg ikke

Det er faktisk talt bare å legge inn talla, et navn og klikke save. Husk å velg target.

 

[Finn Berger]

Jeg spørte Gemini om det der, jeg kan anbefale "tenkende" modus. Selv om man skal holde et øye med svara så er det stort sett ganske bra altså.

Her er de spesifikke årsakene til at smeltevannet på Hardangervidda og i Vinje-området er naturlig surt, og hvorfor dette området er mer sårbart enn mange andre steder i Norge.

1. Geologisk "fattigdom" (Granitt og gneis)​

Dette er den viktigste faktoren. Berggrunnen på Hardangervidda består i stor grad av prekambrisk granitt og gneis.

• Ingen nøytralisering: Disse bergartene er ekstremt harde og forvitrer svært sakte. De inneholder nesten ikke kalk (kalsiumkarbonat).
• Manglende buffer: Når sur nedbør eller smeltevann treffer denne steinen, finnes det ingen alkaliske mineraler som kan "spise opp" syren. Vannet forblir derfor surt helt til det når større vassdrag eller havet.

2. Bidrag fra myr og organisk materiale (Humussyrer)​

Hardangervidda er flatere enn Jotunheimen og har enorme arealer med myr, lyng og torv.

• Organiske syrer: Når snøen smelter og vannet sildrer gjennom det øverste jordlaget og over myrene, trekker det ut humussyrer.
• Farget vann: Det er disse syrene som ofte gir vannet i Vinje et svakt gul- eller brunskjær. Disse syrene bidrar aktivt til å senke pH-verdien ytterligere, uavhengig av hva som kommer ned fra atmosfæren.

3. Den historiske arven (Sur nedbør og jordmetning)​

Områdene i Telemark og på sørlige Hardangervidda har historisk sett mottatt mest sur nedbør i Norge, ført med vind fra industri i Europa.

• Oppbrukt bufferkapasitet: Gjennom tiår med sur nedbør ble de få nøytraliserende stoffene som fantes i det tynne jordlaget "vasket ut".
• Lang tidsrespons: Selv om selve nedbøren er mye renere i dag enn på 80-tallet, er jordsmonnet fremdeles preget. Bakken klarer ikke å rense smeltevannet for syre fordi de kjemiske lagrene i jorda er tomme.

4. Mekanismen bak "Surstøtet"​

Dette er et fenomen som er spesielt merkbart i bekker i Vinje-traktene under snøsmeltingen.

• Syreseparasjon: Når snøen begynner å smelte, skilles syrepartiklene ut fra snøkrystallene før selve vannet.
• Sjokkeffekt: De første 10–20 % av smeltevannet kan inneholde opptil 50–80 % av den samlede syrebelastningen fra vinterens snøfall. Dette skaper en "syretopp" i bekkene som gjør at pH-verdien stuper i en kort, intens periode før den stabiliserer seg noe utover sommeren.

---

Oppsummering av kjemien i en typisk Vinje-bekk:​

Faktor	Effekt på pH	Årsak
Berggrunn	Senker/opprettholder	Lite kalk, mye granitt/gneis.
Vegetasjon	Senker	Utslipp av humussyrer fra myr og mose.
Atmosfære	Senker	Naturlig $CO_2$ i nedbør (gir pH 5,6).
Smeltetidspunkt	Varierer kraftig	Surstøt tidlig i mai/juni gir lavest målinger.

Dette betyr at vannet du finner i en bekk ved Vinje ofte er teknisk sett "surere" enn det man finner i en flaske med vanlig springvann, som ofte er justert opp mot pH 7-8 av vannverkene.

Interessant!