Vaske gjær - hvor lenge kan den lagres?

Mener å ha sett at du bruker BrewersFriend sin kalkulator når du lager startere; hva setter du på "Slurry Density" på steg to når du nettopp har vekket til live gjær som har ligget såpass lenge?

Jeg bruker ingen kalkulator til gjærberegninger lenger; jeg bare går ut fra at jeg får en tilvekst på 160 milliarder pr. liter 1.040-vørter når jeg setter en starter - og så er det litt uinteressant hvor mye jeg starter med. Jeg starter uansett aldri med veldig mye.

Når jeg gjenbruker gjær, bruker jeg aldri gammel gjær, og jeg bruker alltid rikelig. Den vørteren jeg gir den, får den for å gjenoppbygge lagrene av energi (gykogen og trehalose), ikke for å formerre seg.

Som du skjønner, så er jeg ikke veldig opptatt av å telle celler. Jeg tar gjerne i litt, og ellers er det det å sørge for at gjæren er i best mulig form som er viktig for meg.
 
For en halvtime siden kunne jeg en del om høsting, vasking og frysing av gjær. Så leste jeg denne tråden og føler jeg kan mindre enn noen gang. :)

En av de tingene som er uklart for meg er om gjær bør lagres med rent vann eller øl over seg. Jeg har prøvd begge deler og hatt dårlige erfaringer med begge etter lagring i et par måneder eller mindre.
Hva gir tryggest langvarig lagring?

Jeg har frosset gjær før og fulgt en oppskrift på det med 15% glyserin. Siden jeg nå sist gang frøys vasket slurry, tilsatte jeg ikke vann. Regner med at det er nok vann ingen i den omrørte slurryen. Men hva skjer om det er for mye glyserin?

Jeg kjøpte glyserin på apoteket. Det kostet 100 kr for en liten flaske. 100 ml tror jeg det var. Uansett hvor jeg ser er det dyrt. Nesten så det ikke lønner seg. Men er glyserin glyserin lissom? Noen skryter av å ha vegetabilsk glyserin. Kan alt brukes? Vet at det er billigere glyserin i andre land, men med nye importregler, og siden glyserin er matvare, blir det toll, moms og gebyr ved import. Noen forslag til steder hvor amatører kan kjøpe glyserin?



Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
 
For en halvtime siden kunne jeg en del om høsting, vasking og frysing av gjær. Så leste jeg denne tråden og føler jeg kan mindre enn noen gang. :) ...

Velkommen til min verden:p. Når det gjelder gjær - og egentlig det meste som har med brygging å gjøre - er det lite jeg er 100% sikker på.

Det er mye som vi veit fungerer fordi vi har gjort det. Men forbannelsen vår er at vi jakter "det beste", og vi er sjelden så fornøyd med det vi brygger at vi ikke gjerne skulle hatt det "enda bedre", som politikere har en lei tendens til å si når de er nødt til å gå med på at noe som er riktig dårlig, må rettes opp.

Om jeg måker gjærkaka oppi et glass, og bruker den som den er etter at den har stått i kjøleskap en måned, blir det helt sikkert øl, og om jeg ellers gjør alt riktig, så blir det kanskje et godt øl, til og med. Men det holder altså ikke:(. Jeg vil vite at det som kan forbedres - og som sagt, det er alltid noe som kan forbedres - ikke har med gjæren å gjøre.

Og det gjelder alle andre deler av bryggeprosessen, også. Og dermed blir det en haug med tråder og diskusjoner som denne. Heldigvis:D!!!
 
En av de tingene som er uklart for meg er om gjær bør lagres med rent vann eller øl over seg. Jeg har prøvd begge deler og hatt dårlige erfaringer med begge etter lagring i et par måneder eller mindre.
Hva gir tryggest langvarig lagring?

Måneder med lagring er lenge, uansett hvordan du gjør det. Da ville jeg startet på nytt og dyrket opp gjær igjen.
 
For en halvtime siden kunne jeg en del om høsting, vasking og frysing av gjær. Så leste jeg denne tråden og føler jeg kan mindre enn noen gang. :)

En av de tingene som er uklart for meg er om gjær bør lagres med rent vann eller øl over seg. Jeg har prøvd begge deler og hatt dårlige erfaringer med begge etter lagring i et par måneder eller mindre.
Hva gir tryggest langvarig lagring?

Jeg har frosset gjær før og fulgt en oppskrift på det med 15% glyserin. Siden jeg nå sist gang frøys vasket slurry, tilsatte jeg ikke vann. Regner med at det er nok vann ingen i den omrørte slurryen. Men hva skjer om det er for mye glyserin?

Jeg kjøpte glyserin på apoteket. Det kostet 100 kr for en liten flaske. 100 ml tror jeg det var. Uansett hvor jeg ser er det dyrt. Nesten så det ikke lønner seg. Men er glyserin glyserin lissom? Noen skryter av å ha vegetabilsk glyserin. Kan alt brukes? Vet at det er billigere glyserin i andre land, men med nye importregler, og siden glyserin er matvare, blir det toll, moms og gebyr ved import. Noen forslag til steder hvor amatører kan kjøpe glyserin?



Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
Hva man skal lagre gjæren i, er et omdiskutert spørsmål. Hva som er optimalt, må jeg innrømme at jeg ikke har noe større begrep om, men viktigst er i alle tilfelle at lagringstemperaturen er lav, og at cellene er utenfor aktiv formering. Under ingen omstendigheter bør du lagre gjæren din i et medium som inneholder karbohydratforbindelser gjæren kan nyttiggjøre seg, da dette vil føre til at den er metabolsk aktiv før den går i dvale. Væsken du bruker bør ikke stimulere til vekst. Restvæske fra gjærstarter bør fungere greit, likeså ferdig fermentert øl. Rent vann kan du selvsagt bruke, men det er vel en noe mer omstendelig prosess. Kjølelagring av gjær bør skje ved 4-5 grader. Fra 3 grader og under vil gjæren produsere stressproteiner. Det bør du unngå hvis du ikke skal fryse. Langvarig lagring er ikke noen god idé, men du kan nok regne med fullt brukbar gjær i noen måneder.

Når du fryser gjær, bør du ha minst mulig vann i suspensjonen. Det vil alltid være litt vann i ekstracellulær vædske, og dette er tilstrekkelig. Når stressresponsen kommer, vil cellene pumpe vann ut, og glycerol inn, men de vil aldri tømmes helt for vann - da vil de dø. Glycerolen forhindrer dannelse av iskrystaller inne i cellene (under osmotisk stress produserer cellene mer glycerol enn vanlig). For høye konsentrasjoner av glycerol (det er det samme som glyserin), kan være skadelig, da glycerol bryter hydrogenbindinger i vannmolekylene, og kan føre til at man får uheldige bindinger til strukturer inne i cellene som normalt binder seg til vann, og det kan teoretisk føre til at plasmamembran og cellevegg skades, hvilket kan føre til celledød. Muligens kan det også dannes superoksidforbindelser, som er veldig skadelige (dette vil uansett skje under frysing og opptining, men det er ikke noe poeng i å eskalere omfanget av det). Mitokondrieskade kan oppstå, og dette kan føre til problemer med respirasjon.

Frysing innebærer en mengde kompliserte problemstillinger, men er ikke så vanskelig rent praktisk. Bemerk dog at holdbarheten ikke er ubegrendset hvis du ikke kan kontrollere fryserate, og lagre på minst -80˚C. Du bør uansett kunne lagre i ett år eller lengre, avhengig av hvordan du kan optimalisere forholdene for gjæren din i fryseren.

Det viktigste er å ha høy celletetthet, fjerne så mye vann som mulig fra gjærsuspensjonen din, tilstrebe riktig konsentrasjon av glycerol (du har antagelig stor slingringsmonn), og gi gjær-/glycerolblandingen tid til å blande seg skikkelig (15 - 60 minutter i kjøleskab). Frossen gjær bør tines raskt, for å unngå celleskade. Derfor bør man ikke fryse store volumer. 1 mL gjære er mer enn nok. Den kan du tine på under et minutt.
 
.... og gi gjær-/glycerolblandingen tid til å blande seg skikkelig (15 - 60 minutter i kjøleskab)

Jeg har opplevd at glyserin og slurry blander seg relativt dårlig. Det legger seg lagdelt i reagensglasset jeg bruker til nedfrysing. Jeg har 15 ml reagensglass. Så jeg har ristetnfe godt og lagt de rett i fryseren. Til nå.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
 
... Under ingen omstendigheter bør du lagre gjæren din i et medium som inneholder karbohydratforbindelser gjæren kan nyttiggjøre seg, da dette vil føre til at den er metabolsk aktiv før den går i dvale. Væsken du bruker bør ikke stimulere til vekst. Restvæske fra gjærstarter bør fungere greit, likeså ferdig fermentert øl. Rent vann kan du selvsagt bruke, men det er vel en noe mer omstendelig prosess

De første slurryene lagret jeg i glass med tett lokk. Det resulterte til slutt i flaske (glass)-bomber. Etterndetbhsrnjeg begynt å bruke aluminiumsfolie og strikk.

Jeg har merket at gammelt øl ofte har utviklet mer kullsyre enn det opprinnelig hadde jeg har regnet med at det er gjæren som fortsetter å gjære på noe i svært lavt tempo. Vil ikke gjærstsrter og fermentert øl kunne omdanne restsukker til gjærbart sukker over tid?


Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
 
Jeg har opplevd at glyserin og slurry blander seg relativt dårlig. Det legger seg lagdelt i reagensglasset jeg bruker til nedfrysing. Jeg har 15 ml reagensglass. Så jeg har ristetnfe godt og lagt de rett i fryseren. Til nå.

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
Hvor mye fryser du? Det er ikke hensiktsmessig å fryse for store volum, og celletettheten bør være relativt høy. Da bør det ikke være noe problem å få en god blanding. Jeg fryser som regel rundt én milliliter gjær, som blir til to milliliter væske når glyverol er tilsatt.

Når kulturen din er ferdig utgjæret, bør du la den stå i kjøleskab til all gjæren har falt til bunnen (det er varierende hvor lang tid dette tar, da ulike gjærstammer har ulik sedimenteringsrate). Deretter dekanterer du av vædsken, rister godt opp, og fyller fryserørene dine. La disse stå i kjøleskab over natten. Da vil gjæren ha et lag av klar vædske over seg. Denne fjerner du med en pipette, og deretter kan du fylle på med 30% glycerol til du har et blandingsforhold på 1:1 8konsentrasjonen vil da være 15%).

Du trenger ikke noen kraftig risting, men vend rørene opp og ned til du har en jevn blanding - evt. sett dem opp/ned en halvtimes tid og gjenta. Da bør du få en jevn og god blanding av gjærceller og glycerol.

For bedre overlevelsesrate under frysing, bør celletettheten i det du fryser være over 5 x 10ˆ8 (500 millioner) pr. milliliter.
 
De første slurryene lagret jeg i glass med tett lokk. Det resulterte til slutt i flaske (glass)-bomber. Etterndetbhsrnjeg begynt å bruke aluminiumsfolie og strikk.

Jeg har merket at gammelt øl ofte har utviklet mer kullsyre enn det opprinnelig hadde jeg har regnet med at det er gjæren som fortsetter å gjære på noe i svært lavt tempo. Vil ikke gjærstsrter og fermentert øl kunne omdanne restsukker til gjærbart sukker over tid?


Sent fra min SM-N950F via Tapatalk
Hvis du bruker rør med skrukork, bør du ikke skru lokkene hardt til når du fryser. Det kan du gjøre dagen etter, når alt er frosset. Ved innfrysing lar du dem bare stå med lokket løst tilskrudd, slik at luft kan slippe ut.

Hvis "gammelt" øl utvikler kullsyre, tror jeg du har en infeksjon av en bakterie eller noe annet som kan nyttiggjøre seg polysakkarider. Når vekstmediet (ølet) er uttømt for næringsmidler, vil gjæringen stoppe. Dersom gjæren skal fortsette å jobbe, må du tilsette limit dextrinaser eller andre enzymer som kan spalte opp lange forgrenede sukkerarter. Hverken restvædske fra starter eller ferdig fermentert øl vil omdanne noe av restkarbohydratene til gjærbart sukker uten tilsetning av enzymer eller uønskede mikroorganismer. Hvis du opplever at kullsyrenivået øker, burde du sjekke om det kan være noe i desinfeksjonsrutinene dine som åpner for slike infeksjoner.
 
De gangene jeg henter gjær hos Dahls, så sier de fra bryggeriet at man fint kan bruke den innen 14 dager før man trenger å friske opp den med en starter.

Stort sett holder jeg meg til det, men jeg får med meg store mengder med gjær derfra, så det hender at jeg kompenserer med mer slurry om det går noe lengre tid.
 
Hvis du bruker rør med skrukork, bør du ikke skru lokkene hardt til når du fryser. Det kan du gjøre dagen etter, når alt er frosset. Ved innfrysing lar du dem bare stå med lokket løst tilskrudd, slik at luft kan slippe ut.

Hvis "gammelt" øl utvikler kullsyre, tror jeg du har en infeksjon av en bakterie eller noe annet som kan nyttiggjøre seg polysakkarider. Når vekstmediet (ølet) er uttømt for næringsmidler, vil gjæringen stoppe. Dersom gjæren skal fortsette å jobbe, må du tilsette limit dextrinaser eller andre enzymer som kan spalte opp lange forgrenede sukkerarter. Hverken restvædske fra starter eller ferdig fermentert øl vil omdanne noe av restkarbohydratene til gjærbart sukker uten tilsetning av enzymer eller uønskede mikroorganismer. Hvis du opplever at kullsyrenivået øker, burde du sjekke om det kan være noe i desinfeksjonsrutinene dine som åpner for slike infeksjoner.

Det @Børre Aursnes snakker om her - altså kullsyreutvikling i ølet ut over det beregnede - tror jeg er et problem flere har. Jeg lager en egen tråd med en poll på det, for det er noe jeg lurer på hvor utbredt er.
 
Har du tilført næringsstoffer etter høsting? I så fall bør du la det gjære ut før du lagrer. Hvis gjæren er metabolsk aktiv, tåler den lagring dårligere. Gjær i replikativ syklus trenger stor næringstilgang. Riktig nok vil lav temperatur også stanse cellesyklusen, men jeg ville nok ikke ha satt gjær i aktiv replikasjon i kjøleskab. Utover det, er det neppe dumt å gi gjæren en liten runde med næring før den lagres, slik at du bedrer gjærhelsen noe før du setter den vekk.


Kan vi vær så snill å ha litt hensynt til att ikke alle er på godfot med alskens tekniske ord ? replikativ syklus ... metabolsk aktiv,, Slik er gresk for min del.

Altså, når jeg heller gjæret fra gjærkarr til Norgesglasset er det fortsatt noe vørter igjen.. Har i ettertid fått med meg att gjær til og med kan fryses ned, noe som var helt nytt for meg.
Har mye å lære enda, men nok en gang og med all respekt for faget, vær snill å prøve begrense de aller mest tekniske begrepene overfor oss glade amatører ;)
 
Kan vi vær så snill å ha litt hensynt til att ikke alle er på godfot med alskens tekniske ord ? replikativ syklus ... metabolsk aktiv,, Slik er gresk for min del.

Altså, når jeg heller gjæret fra gjærkarr til Norgesglasset er det fortsatt noe vørter igjen.. Har i ettertid fått med meg att gjær til og med kan fryses ned, noe som var helt nytt for meg.
Har mye å lære enda, men nok en gang og med all respekt for faget, vær snill å prøve begrense de aller mest tekniske begrepene overfor oss glade amatører ;)

Det bør være litt øl - forhåpentligvis ikke vørter;)! - igjen som du kan tømme over sammen med gjæren, for det vil danne et beskyttende lag over den. Og så vil noen påstå at nei; du skal kvitte deg med ølet, og erstatte det med sterilt vann. Ikke veit jeg - men jeg tror det vanlige er å la ølet gjøre jobben. Jeg gjør i alle fall det.

Den replikative syklusen er formeringsprosessen til gjæren fra begynnelse til slutt - og det er jo formering den driver med når den er aktiv. Ingen høyere interesser der i gården:). Formering er jo slitsomt, som vi veit, og krever dessuten en del materialer, så for å formere seg må den ete for å skaffe seg energi og nødvendige stoffer, som den lager gjennom å enten bryte ned eller sette sammen de stoffene den tar inn. Denne omdanninga av det den tar inn til det den trenger, er metabolsk aktivitet.

Er det lite mat - og det blir det jo i et gjæringskar etter hvert som gjæren eter opp sukkeret og omdanner det til energi, alkohol, CO2 og litt annet - gir gjæren opp formeringa og konsentrerer seg om å overleve til det blir bedre tider. Og hvordan overlever man når det ikke er noe mat å få tak i? Jo, man lukker ned livsprosessene så langt mulig, slik en bjørn eller et pinnsvin gjør om vinteren. Gjæren går altså i dvale, og reduserer dermed den metabolske aktiviteten kraftig. Det lille den trenger, må den skaffe seg fra de indre lagrene den (forhåpentligvis) fikk bygget opp da den skjønte at det gikk mot tøffere tider. Energien lagres som glykogen - som vi også lagrer i musklene våre, og bruker av når vi utfører et arbeid av et eller annet slag - og når vi lagrer gjæren, må vi gjøre det under forhold der gjæren vil trenge å bruke minst mulig energi; dvs. der den metabolske aktiviteten er så lav som mulig.

Gjør vi en god jobb med det, kan vi holde liv i gjæren lenge. Et halvt år er ikke noe problem, f.eks. Men den gjæren bør vi nok dyrke opp ny gjær fra, og ikke bruke direkte.

Men sjøl om vi ikke har lagra så lenge, kan det være en litt avmagra stakkar du får opp å gå, en som er - bokstavelig talt - nokså energiløs. Den må få et rekonvalesensopphold der alt er gira mot å bygge opp igjen energilagrene, og det vil si at vi må plassere den i en relativt liten mengde relativt svak vørter. Først når det er gjort, kan du la den gå løs på ei gjæringsbøtte full av kraftig vørter. Grunnen er at den da skal i gang med en ny replikativ syklus - altså formering - og da må den bygge opp en del viktige stoffer. Og til det trenger den store indre energilagre.

Og det vi har diskutert her, dreier seg vel i all enkelhet om hvor lenge vi kan oppbevare gjær vi har høsta fra et brygg før den må gjennom et rekonvalesensopphold før den settes i arbeid igjen. Eller kanskje mer presist: Hvor lenge kan vi la gjæren lagres før den vil gjøre en dårligere jobb om vi setter den rett i arbeid? Et litt annet spørsmål er hvor lenge den kan lagres før vi vil merke det på ølet om vi setter den rett i arbeid.

Hvis svaret på det første spørsmålet er tre dager, er svaret på det andre kanskje tre uker - eller tre måneder - avhengig av hvor følsom smakssansen vår er.

Men om vi ønsker å kunne bruke gjæren gjennom flere generasjoner - eller mer presist: gjennom flere "replikative sykluser" - er spørsmålet kanskje snarere hvor lenge vi kan lagre gjæren og bruke den direkte uten at det går ut over muligheten til å bruke den gjennom mange sykluser?

Det skal ikke være lett:p. Tør jeg stole på @rosnes når han sier at den metabolske aktiviteten i en god dvaletilstand er så lav at gjæren kan lagres ganske lenge og likevel være i god stand, eller skal jeg stole på det jeg ellers leser, som stort sett går ut på at 14 dager er maks - og at det beste er bare noen få dager?
 
Sist redigert:
Pga en lang og irrelevant historie laget jeg en stor starter nok til 3x20L pils. De to første batcene som ble startet med en drøy ukes mellomrom gikk fint. Da siste batch skulle bygges snaut 4 uker etter første batch luktet starteren medisin/neglelakkfjerner. (Jeg brukte ikke den, men har ikke kastet den, men skal se om en revitalisering gjør susen).

Jeg ryddet samtidig opp i kjøleskapet. Der stod en gjenglemt slurry på en stor brusflaske. 7-8 cm gjær I bunnen og drøy halvfull flaske tappet rett fra fatet og glemt i mange måneder. Et halvt år minst. Jeg åpnet den for å kaste den ut. Den inneholdt litt trykk som fzz ut og varslet opp bittelitt gjær. Men den luktet faktisk helt rent og fint.

Jeg kommer ikke til å bruke den. Men jeg kommer til å lagre mine slurries på brusflasker med skrukork i fremtiden. Tett, og rimelig bombesikkert.20211020_114309.jpg
 
Sist redigert:
Pga en lang og irrelevant historie laget jeg en stor starter nok til 3x20L pils. De to første batcene som ble startet med en drøy ukes mellomrom gikk fint. Da siste batch skulle bygges snaut 4 uker etter første batch luktet starteren medisin/neglelakkfjerner. (Jeg brukte ikke den, men har ikke kastet den, men skal se om en revitalisering gjør susen).

Jeg ryddet samtidig opp i kjøleskapet. Der stod en gjenglemt slurry på en stor brusflaske. 7-8 cm gjær I bunnen og drøy halvfull flaske tappet rett fra fatet og glemt i mange måneder. Et halvt år minst. Jeg åpnet den for å kaste den ut. Den inneholdt litt trykk som fzz ut og varslet opp bittelitt gjær. Men den luktet faktisk helt rent og fint.

Jeg kommer ikke til å bruke den. Men jeg kommer til å lagre mine slurries på brusflasker med skrukork i fremtiden. Tett, og rimelig bombesikkert.
Medisin/neglelakkfjerner høres ut som acetaldehyd. Det er jo en klassisk usmak, men vel ikke noe tegn på at gjæren ikke kan brukes? Men jeg trur ikke jeg hadde brukt den gjæren direkte. Vitalisering vekker jo ikke de døde, og du har antakelig en nokså lav prosent levende celler der. Mye mulig det går likevel, men det er nok en tryggere utvei å ta litt av den og sette en ny starter.

Jeg har en wlp380-starter stående som jeg ikke fikk brukt, og den har stått to-tre uker nå. Jeg lurer litt på om jeg skal ta sjansen på den - med revitalisering - eller om jeg skal sette en ny starter.

Brusflasker burde funke fint. Men ikke skru til korken helt før du er sikker på at gjæringa er over. Gjæren liker ikke trykk, så du reduserer levetida og øker risikoen for mutasjoner.
 
Hmm. Kan det hende trykk med påfølgende mutasjoner skaper gjær som fortsetter å tygge I seg ting på flasker som blir overkarbonerte?
 
Hmm. Kan det hende trykk med påfølgende mutasjoner skaper gjær som fortsetter å tygge I seg ting på flasker som blir overkarbonerte?
Den generelle effekten av mutasjoner er vel heller dårligere utgjæring? Det er gjerne på det du opplever at du har brukt en gjær for lenge. Jeg trur i alle fall ikke at det er noen vanlig forklaring på det mange av oss opplever.

Dt er rimeligvis flere mulige forklaringer på et tilfelle av overkarbonering. Forurensning, dårlig utgjæring i utgangspunktet (=> rest av gjærbart sukker ved flasking), metabolisering av avfallsstoffer osv..
 
Tilbake
Topp