Vaske gjær - hvor lenge kan den lagres?

Egentlig ingen prosess. Du heller en flaske vørterøl (OG ca. 1.040) i en kolbe / krukke, og heller gjæren oppi. Dekk med alu-folie. Verdens enkleste starter...
Snakker vi kjøpt rett i butikken?
Si disse kommer i 0,33L, då ma man vel ha en del for å få stor nok starter?
 
Gammel, men interessant tråd for en som har tenkt å prøve på vasking av gjær. Men hvordan vet man hvor mye "gammel" gjær man må bruke i neste match?
 
Gammel, men interessant tråd for en som har tenkt å prøve på vasking av gjær. Men hvordan vet man hvor mye "gammel" gjær man må bruke i neste match?
Det vet man ikke. Å si noe om gjærmengde er en upresis vitenskap, uansett metode.

Eventuelt kan man kjøpe labutstyr og telle celler.
 
Gammel, men interessant tråd for en som har tenkt å prøve på vasking av gjær. Men hvordan vet man hvor mye "gammel" gjær man må bruke i neste match?

Jeg pleide å ha en tommelfingerregel på 0,8 dl kremet slurry til en 25-liter med normalsterkt øl. Men det forutsetter at gjæren er nokså fersk, og at den kommer fra et brygg der den ikke har vært utsatt for mye stress.

Du kan tøye grenser veldig og likevel få øl, men jeg blir mer og mer overbevist om at virkelig godt øl får du bare om du er nøye med å overholde grenser - og særlig når det gjelder gjær. Jeg ville ikke bruke høsta (og eventuelt vaska) gjær som er eldre enn ei uke. Over det, og du bør friske den opp igjen.

Har det gått noen uker, ville jeg jeg ikke brukt all gjæren, men tatt litt av den og satt en starter, sånn at det aller meste blir ny gjær.

Her er hva Wyeast har å si om saken: Yeast Harvesting / Re-Pitching | Wyeast Laboratories

De er mer pessimistiske enn meg når det gjelder antall celler i tjukk slurry. Det tror jeg kan komme av at deres utgangspunkt er gjær som skal gjenbrukes i bryggerier, som kan ha blitt mer stressa i de svære tankene de bruker enn i våre små gjæringsbøtter.
 
Sist redigert:
Jeg har nå ved flere anledninger hatt suksess med å bruke opp igjen gjær fra tidligere brygg. Har 4 forskjellige gjærtyper stående i kjøla. Jeg koker vann i en 12 liters kjel og legger Norgesglassa nedi der. Tar dem opp etter 1 minutt ca og setter dem til kjøling på benken. Til sist sprayer jeg med Sursan og skyller ut før jeg heller slurryen oppi glassa og setter i kjøla. Jeg bryr meg ikke med å vaske slurryen.
Noen av de har stått borti i ett par mnd hvertfall før jeg har brukt dem igjen, å da med suksess . Det legger seg ett lokk av vørter fra forrige brygg. Det går i glasset nmår gjæret taes opp :) Mulig det kan ha en uønska smaksetting for enkelte batcher men i min bryggeverden er vi ikke kommet så langt enda annet enn vi holder oss til noen få typer vi lærer oss noenlunde bra før vi tar neste skritt ;)

20200419_154205.jpg
 
Jeg har nå ved flere anledninger hatt suksess med å bruke opp igjen gjær fra tidligere brygg. Har 4 forskjellige gjærtyper stående i kjøla. Jeg koker vann i en 12 liters kjel og legger Norgesglassa nedi der. Tar dem opp etter 1 minutt ca og setter dem til kjøling på benken. Til sist sprayer jeg med Sursan og skyller ut før jeg heller slurryen oppi glassa og setter i kjøla. Jeg bryr meg ikke med å vaske slurryen.
Noen av de har stått borti i ett par mnd hvertfall før jeg har brukt dem igjen, å da med suksess . Det legger seg ett lokk av vørter fra forrige brygg. Det går i glasset nmår gjæret taes opp :) Mulig det kan ha en uønska smaksetting for enkelte batcher men i min bryggeverden er vi ikke kommet så langt enda annet enn vi holder oss til noen få typer vi lærer oss noenlunde bra før vi tar neste skritt ;)

Vis vedlegget 44604

Funker det så funker det. Får du rask og god utgjæring, så gjør jo gjæren jobben. Det jeg kan si, er at risikoen for at du ikke skal få det, øker med tida du lagrer gjæren.

Det som objektivt skjer når du lagrer gjæren, er at prosenten levende celler synker ganske raskt, og at energilagrene til de som lever, tømmes mer og mer. Det siste er negativt fordi gjæren bruker av dem når den i den første fasen etter at den er hevet oppi vørteren - som skal være godt oksygenert - når den bygger opp de livsviktige lagrene av cellemembranråstoffer.

Celletapet og tømmingen av energilagrene kan du vanskelig gjøre noe med, men det hjelper nok en del om den gjæren du høster, har hatt gode forhold, sånn at den er mest mulig vital, og har gode lagre. Der kan det være stor forskjell.
 
Funker det så funker det. Får du rask og god utgjæring, så gjør jo gjæren jobben. Det jeg kan si, er at risikoen for at du ikke skal få det, øker med tida du lagrer gjæren.

Det som objektivt skjer når du lagrer gjæren, er at prosenten levende celler synker ganske raskt, og at energilagrene til de som lever, tømmes mer og mer. Det siste er negativt fordi gjæren bruker av dem når den i den første fasen etter at den er hevet oppi vørteren - som skal være godt oksygenert - når den bygger opp de livsviktige lagrene av cellemembranråstoffer.

Celletapet og tømmingen av energilagrene kan du vanskelig gjøre noe med, men det hjelper nok en del om den gjæren du høster, har hatt gode forhold, sånn at den er mest mulig vital, og har gode lagre. Der kan det være stor forskjell.

Det du skriver er både riktig og fornuftig - men ta også med i betraktningen at ved kald lagring, stopper gjærcellenes metabolisme nesten helt opp, og dette forlenger levetiden drastisk, selv om næringstilgangen er praktisk talt ikke-eksisterende. Replikerende gjær trenger mye næring. Gjær som er utenfor cellesyklus, klarer seg helt fint, så lenge metabolsk aktivitet er på et minimum. Kjøleskabstemperatur er fint. Celledød vil inntreffe, men svært langsomt før det er gått lang tid.
Jeg ville nok anbefale å heller fryse, hvis det er lang tid til gjæren skal brukes igjen, men dette er en litt mer omstendelig prosess, som kan virke skremmende de første gangene man gjør det. I en vanlig hjemmefryser vil frossen gjær ha en levetid på minimum 6 mndr. til ett år. I praksis betydelig lenger. Jeg har brukt gjær som har vært frossen i over fire år fra vanlig hjemmefryser, og det har gått helt fint (men pleier å gjøre vedlikeholdsdyrking én gang i året).
Jeg skrev en artikkel om frysing til bruk her for litt over et år siden. Den skulle jeg har revidert for publisering, men den er blitt liggende. Skal se om jeg får tid (men jeg jobber veldig mye for tiden....).
 
Det du skriver er både riktig og fornuftig - men ta også med i betraktningen at ved kald lagring, stopper gjærcellenes metabolisme nesten helt opp, og dette forlenger levetiden drastisk, selv om næringstilgangen er praktisk talt ikke-eksisterende. Replikerende gjær trenger mye næring. Gjær som er utenfor cellesyklus, klarer seg helt fint, så lenge metabolsk aktivitet er på et minimum. Kjøleskabstemperatur er fint. Celledød vil inntreffe, men svært langsomt før det er gått lang tid.
Jeg ville nok anbefale å heller fryse, hvis det er lang tid til gjæren skal brukes igjen, men dette er en litt mer omstendelig prosess, som kan virke skremmende de første gangene man gjør det. I en vanlig hjemmefryser vil frossen gjær ha en levetid på minimum 6 mndr. til ett år. I praksis betydelig lenger. Jeg har brukt gjær som har vært frossen i over fire år fra vanlig hjemmefryser, og det har gått helt fint (men pleier å gjøre vedlikeholdsdyrking én gang i året).
Jeg skrev en artikkel om frysing til bruk her for litt over et år siden. Den skulle jeg har revidert for publisering, men den er blitt liggende. Skal se om jeg får tid (men jeg jobber veldig mye for tiden....).

hmm - dette kolliderer kraftig med alt annet jeg har lest, i alle fall om det du sier impliserer at jeg kan høste gjær fra et brygg, sette den i kjøleskap, og regne med at den er like fin etter 2, 3 eller 4 måneder? Forutsatt at det dreier seg om gjær fra et brygg med relativt moderat OG som har fått optimale betingelser, og som har gjennomført et problemfritt gjæringsløp, selvfølgelig.

Jeg er ikke så lettsindig at jeg tar lett på info fra deg;). Her må jeg foreta et dypdykk i kildene mine:).
 
hmm - dette kolliderer kraftig med alt annet jeg har lest, i alle fall om det du sier impliserer at jeg kan høste gjær fra et brygg, sette den i kjøleskap, og regne med at den er like fin etter 2, 3 eller 4 måneder? Forutsatt at det dreier seg om gjær fra et brygg med relativt moderat OG som har fått optimale betingelser, og som har gjennomført et problemfritt gjæringsløp, selvfølgelig.

Jeg er ikke så lettsindig at jeg tar lett på info fra deg;). Her må jeg foreta et dypdykk i kildene mine:).

Jeg tror ikke det kolliderer så veldig. Tenk på gjær som vintersovende dyr. Jo bedre form før vinterdvale, jo bedre form ved oppvåkning om våren. Gjenbrukt gjær er nok ikke alltid så vital, men tåler nok relativt røff behandling. "Like fin" er nok et ikke helt uproblematisk begreb, men dersom gjæren har vært godt behandlet, bør den tåle relativt lang tid nedkjølt. Spørsmålet er nok heller hvilken form den er i når du tar den ut av cellesyklusen.
Imidlertid prediker jeg stadig det glade budskab at frysing av vital og frisk gjær fra en dyrket kultur er bedre enn lagring av brukt gjær, og er en mer hensiktsmessig måte å forvalte gjæren sin på. Men da ser jeg glatt forbi at bryggere mener gjæren er bedre etter noen runder i arbeid - det er et aspekt jeg ikke riktig klarer å se begrunnelsen for, men som jeg heller ikke avskriver uten videre.
Man bør nok alltid sette en liten starterkultur om man ikke bruker den høstede gjæren temmelig raskt - med mindre det er snakk om veldig store mengder. Jeg ville nok vurdert å gjøre viabilitetstelling om jeg valgte denne strategien med høsting og gjenbruk.
Jeg kan huske en konversasjon med en relativt profilert bruker her, som hadde målt et viabilitetstab på kun noen få prosent etter relativt lang lagring i kjøleskab. Om den gjæren var brukt eller ikke, er jeg dog usikker på.
Jeg gjør gjerne en en telling for deg om jeg får en liten slump med gjenbrukt gjær. Da kan vi teste den både før og etter lagring. Hvis jeg tar feil, korrigerer jeg selvsagt meg selv. Teoretisk bør ikke viablitetstabet bli så fryktelig stort.
 
Det var en NEPA jeg brygga her tidligere som jeg brukte gjær jeg hadde på glass i kjøla. Den slurryen var ikke sein i avtrekket. Trur jaggu den glefsa etter meg før jeg fikk på lokket :D Tok ikke mer enn timen tenker jeg før jeg hørte det klukke ivei. En Bavarian weis jeg brukte oppatt gjær fra en American Wheat tok det noe tid før den reagerte. Var vel først på dag 2 att det begynte vise særlig liv. Men fra da gjæra den ut på 4 dager. Lot den få stå ett par uker før jeg satte den på coldcrash.
Jeg vet ikke jeg som den amatøren jeg er, men må si det er veldig interesant det dere forteller. Att gjær kunne fryses ned var helt nytt for meg motsat av hva jeg trudde. Mente gjær ikke tålte frost jeg. Men nå veit jeg bedre ;)
 
Man bør nok alltid sette en liten starterkultur om man ikke bruker den høstede gjæren temmelig raskt - med mindre det er snakk om veldig store mengder.

Altså jeg må jo helle av vørten som gjæret har hatt med i glasset, det er jo skikkelig trøkk når en åpner for å si det slik. Så jeg hadde sett for meg att det teller like mye som en starter ?
 
Det var en NEPA jeg brygga her tidligere som jeg brukte gjær jeg hadde på glass i kjøla. Den slurryen var ikke sein i avtrekket. Trur jaggu den glefsa etter meg før jeg fikk på lokket :D Tok ikke mer enn timen tenker jeg før jeg hørte det klukke ivei. En Bavarian weis jeg brukte oppatt gjær fra en American Wheat tok det noe tid før den reagerte. Var vel først på dag 2 att det begynte vise særlig liv. Men fra da gjæra den ut på 4 dager. Lot den få stå ett par uker før jeg satte den på coldcrash.
Jeg vet ikke jeg som den amatøren jeg er, men må si det er veldig interesant det dere forteller. Att gjær kunne fryses ned var helt nytt for meg motsat av hva jeg trudde. Mente gjær ikke tålte frost jeg. Men nå veit jeg bedre ;)
Fra arkivet: Fryse ned gjær?
 
Jeg vet ikke jeg som den amatøren jeg er, men må si det er veldig interesant det dere forteller. Att gjær kunne fryses ned var helt nytt for meg motsat av hva jeg trudde. Mente gjær ikke tålte frost jeg. Men nå veit jeg bedre ;)

Frysing er ikke noen komplisert prosess, men det er en del hensyn man bør ta. Å bare legge et rør med gjær i fryseren vil sannsynligvis medføre at alle cellene dør.

Kort oppsummert: Gjær tåler frost helt fint, men tåler absolutt ikke at det dannes iskrystaller inne i cellene. Derfor trenger den en vædske som kan beskytte mot dette. Gjær produserer glycerol selv under ugunstige forhold, men tilsetning gir bedre overlevelse. Tilsett gjærkulturen du skal fryse 30% glycerol i blandingsforhold 1:1, slik at du ender med en konsentrasjon på 15%. Gjæren bør være kjøleskabskald når du gjør dette, og den må være utenfor replikativ syklus (den skal være "mett og kald"). Frys så langsomt det lar seg gjøre, slik at cellene kan utligne det osmotiske trykket mellom utsiden og innsiden av cellen. Da vil vann trekke ut etter hvert som temperaturen faller, og glycerol vil trekke inn. Dette minimerer muligheten for intracellulære iskrystaller.
Moderne frysere har ofte antifrostsyklus. Dette er farlig for gjæren. Derfor bør den settes i en isolert beholder, med et bad av frsyevæske, f. eks. isopropanol. Dette vil bidra til å holde temperaturen jevnt lav under lagring.
Når gjæren skal brukes, bør den tines raskt, for å hindre celleskade gjennom krystallering eller dannelse av frie oksygenradikaler. Derfor er det lurt å fryse i nokså små kvanta. 2 milliliter kan tines på under et minutt i en håndflate.
Du får nokså god holdbarhet på denne måten. Jeg har brukt gjær som har vært frossen i over fire år. Sannsynligvis ville den holdt lenger også, men det har jeg ikke testet. Vanlige hjemmefrysere er ikke spesielt godt egnet til gjærfrysing, men det bør være trygt å lagre i hvert fall i et halvt til ett år - og sannsynligvis betydelig lengre. For optimal standard skal gjæren fryses med et temperaturfall på 1 grad pr. minutt ned til ca. -20˚C, for deretter å bringes raskt ned til -80˚C. Det gir praktisk talt ubegrenset holdbarhet, men er ikke praktisk mulig med vanlige faciliteter.
 
Altså jeg må jo helle av vørten som gjæret har hatt med i glasset, det er jo skikkelig trøkk når en åpner for å si det slik. Så jeg hadde sett for meg att det teller like mye som en starter ?
Har du tilført næringsstoffer etter høsting? I så fall bør du la det gjære ut før du lagrer. Hvis gjæren er metabolsk aktiv, tåler den lagring dårligere. Gjær i replikativ syklus trenger stor næringstilgang. Riktig nok vil lav temperatur også stanse cellesyklusen, men jeg ville nok ikke ha satt gjær i aktiv replikasjon i kjøleskab. Utover det, er det neppe dumt å gi gjæren en liten runde med næring før den lagres, slik at du bedrer gjærhelsen noe før du setter den vekk.
 
Jeg tror ikke det kolliderer så veldig. Tenk på gjær som vintersovende dyr. Jo bedre form før vinterdvale, jo bedre form ved oppvåkning om våren. Gjenbrukt gjær er nok ikke alltid så vital, men tåler nok relativt røff behandling. "Like fin" er nok et ikke helt uproblematisk begreb, men dersom gjæren har vært godt behandlet, bør den tåle relativt lang tid nedkjølt. Spørsmålet er nok heller hvilken form den er i når du tar den ut av cellesyklusen.
Imidlertid prediker jeg stadig det glade budskab at frysing av vital og frisk gjær fra en dyrket kultur er bedre enn lagring av brukt gjær, og er en mer hensiktsmessig måte å forvalte gjæren sin på. Men da ser jeg glatt forbi at bryggere mener gjæren er bedre etter noen runder i arbeid - det er et aspekt jeg ikke riktig klarer å se begrunnelsen for, men som jeg heller ikke avskriver uten videre.
Man bør nok alltid sette en liten starterkultur om man ikke bruker den høstede gjæren temmelig raskt - med mindre det er snakk om veldig store mengder. Jeg ville nok vurdert å gjøre viabilitetstelling om jeg valgte denne strategien med høsting og gjenbruk.
Jeg kan huske en konversasjon med en relativt profilert bruker her, som hadde målt et viabilitetstab på kun noen få prosent etter relativt lang lagring i kjøleskab. Om den gjæren var brukt eller ikke, er jeg dog usikker på.
Jeg gjør gjerne en en telling for deg om jeg får en liten slump med gjenbrukt gjær. Da kan vi teste den både før og etter lagring. Hvis jeg tar feil, korrigerer jeg selvsagt meg selv. Teoretisk bør ikke viablitetstabet bli så fryktelig stort.

At gjæren jobber best etter 2-3 generasjoner er, så vidt jeg kan skjønne, erfaringsbasert kunnskap fra bryggerier. Det virker som om profesjonelle bryggere er nokså unisont enige om dette - bla.a. Espen Lothe og Gahr Smith-Gahrsen i den velkjente gjærepisoden til Vestkast. Dersom en går ut fra at dette har noe for seg, skulle det få som konsekvens at strategien med å hele tida lage en ny starter på en rest fra den forrige starteren ikke er optimal. For oppdyrking i starter er noe annet enn det å gjennomføre en gjæringssyklus i et brygg, har jeg etter hvert skjønt.

Jeg hadde sanket i hop en del kilder om dette, og trodde jeg hadde postet dem. Men borte er det. I alle fall, her er de:

Harvesting Yeast - Brew Your Own
https://www.escarpmentlabs.com/single-post/2019/02/20/All-about-yeast-repitching
Yeast Harvesting / Re-Pitching | Wyeast Laboratories
Yeast Storage and Maintenance | White Labs
Reuse Your Beer Yeast - Harvest it. Clean it. Feed it. - Brewing Science

Det ser ut som om det er ganske stor enighet blant disse om 14-dagersgrensa, og om at et problem ved lagring er at gjærens energireserver gradvis tømmes.

Denne inneholder en del referanser til vitenskapelige studier, og sier mye interessant, bl.a. om lagringsforhold:
https://www.researchgate.net/publication/316219233_Storage_of_Pitching_Yeast_in_Brewery Også denne er klar på at gjæren uansett forbruker energi under lagring: "Even cells during maintenance metabolism require energy, and glycogen reserves are slowly but certainly depleted (Mc-Caig and Bendiak, 1985b; O’Connor-Cox et al., 1996).

Så langt tror jeg nok at jeg vil holde meg til 14-dagersgrensa - og at jeg nesten uansett vil gi gjæren en gjenoppfriskningsstarter før jeg jeg slipper den løs på et nytt brygg.

Takk for tilbudet om test av tall på levende celler. Men du kan vel egentlig like gjerne teste det på egen gjær? Jeg tviler ikke på at du steller pent med husdyra dine:). Dessuten: Tallet på levende celler er vel bare ei side av saken? Vitaliteten er vanskeligere å teste, og den er like viktig, tror jeg. (Sjølsagt er det sammenheng. Hvis det er høy dødelighet i en populasjon, kan en vel regne med at vitaliteten på de gjenlevende er dårlig - og vice versa.)

Når det gjelder lagringsforhold, er det mye som er uklart for meg ut fra dette. Men det kan se ut som om lagring under øl, som ofte blir anbefalt, ikke er så bra, og at det bør erstattes med kokt vann.
 
At gjæren jobber best etter 2-3 generasjoner er, så vidt jeg kan skjønne, erfaringsbasert kunnskap fra bryggerier. Det virker som om profesjonelle bryggere er nokså unisont enige om dette - bla.a. Espen Lothe og Gahr Smith-Gahrsen i den velkjente gjærepisoden til Vestkast. Dersom en går ut fra at dette har noe for seg, skulle det få som konsekvens at strategien med å hele tida lage en ny starter på en rest fra den forrige starteren ikke er optimal. For oppdyrking i starter er noe annet enn det å gjennomføre en gjæringssyklus i et brygg, har jeg etter hvert skjønt.

Jeg hadde sanket i hop en del kilder om dette, og trodde jeg hadde postet dem. Men borte er det. I alle fall, her er de:

Harvesting Yeast - Brew Your Own
https://www.escarpmentlabs.com/single-post/2019/02/20/All-about-yeast-repitching
Yeast Harvesting / Re-Pitching | Wyeast Laboratories
Yeast Storage and Maintenance | White Labs
Reuse Your Beer Yeast - Harvest it. Clean it. Feed it. - Brewing Science

Det ser ut som om det er ganske stor enighet blant disse om 14-dagersgrensa, og om at et problem ved lagring er at gjærens energireserver gradvis tømmes.

Denne inneholder en del referanser til vitenskapelige studier, og sier mye interessant, bl.a. om lagringsforhold:
https://www.researchgate.net/publication/316219233_Storage_of_Pitching_Yeast_in_Brewery Også denne er klar på at gjæren uansett forbruker energi under lagring: "Even cells during maintenance metabolism require energy, and glycogen reserves are slowly but certainly depleted (Mc-Caig and Bendiak, 1985b; O’Connor-Cox et al., 1996).

Så langt tror jeg nok at jeg vil holde meg til 14-dagersgrensa - og at jeg nesten uansett vil gi gjæren en gjenoppfriskningsstarter før jeg jeg slipper den løs på et nytt brygg.

Takk for tilbudet om test av tall på levende celler. Men du kan vel egentlig like gjerne teste det på egen gjær? Jeg tviler ikke på at du steller pent med husdyra dine:). Dessuten: Tallet på levende celler er vel bare ei side av saken? Vitaliteten er vanskeligere å teste, og den er like viktig, tror jeg. (Sjølsagt er det sammenheng. Hvis det er høy dødelighet i en populasjon, kan en vel regne med at vitaliteten på de gjenlevende er dårlig - og vice versa.)

Når det gjelder lagringsforhold, er det mye som er uklart for meg ut fra dette. Men det kan se ut som om lagring under øl, som ofte blir anbefalt, ikke er så bra, og at det bør erstattes med kokt vann.

Takk for gode kommentarer!
Jeg tror jeg har kommunisert relativt godt at min kunnskap kommer fra mikrobiologi og biokjemi, og derfor ikke er bryggerspecifikk. I den sammenheng bøyer jeg meg gjerne for de som kan bryggerfaget skikkelig - og der er du meg kraftig overlegen.
Jeg skal imidlertid ta meg friheten til å tenke litt hlyt og spekulere litt. Jeg antar at grunnen til at man mener gjenbrukt gjær er bedre, handler om at den gjennom to-tre gjæringsforløp er riktig "innstilt" genetisk. Som alle andre levende celler, vil også gjærceller regulere sitt genuttrykk for å tilpasse seg omgivelsene. Hvis man har kjørt gjæren gjennom et gjæringsforløb eller tre, vil denne kulturens celler ha tilpasset sitt genetiske uttrykk til å passe miljøet de lever i. Oversatt til et mer bryggervennlig sprog, betyr det at gjæren er fininnstilt til å produsere den smaksprofilen du ønsker. Når ulike stimuli rundt en celle endrer seg, vil også hvilke gener som er aktive endre seg. Det tipper jeg er hovedgrunnen til at man ønsker å gjenbruke gjær, og å gjøre det innen 14 dager. Ved lagring vil genuttrykket selvsagt endre seg for å tilpasse seg optimal overlevelse i omgivelsene, og det er helt riktig at det er noe næringsomsetning selv i celler som er i dvale. Imidlertid går alt så langsomt ved 4˚C at jeg fortsatt mener cellene i stor grad vil overleve lagring i relativt lang tid. Energireserver vil langsomt uttømmes, men dette bygger gjæren fort opp igjen, så jeg tror ikke det er noe større problem.
Jeg har aldri drevet med gjærhøsting, så jeg har ikke noe komparativt grunnlag. Imidlertid skal man vel ta med i betraktningen at det er dattercellene til den høstede populasjonen som gjør jobben i neste brygg, så det bør vel være antall replikasjonsdyktige celler som er viktig. Med så store kvanta man høster fra et ferdig brygg, tror jeg ikke det skulle være noe problem. At celler dør under lagring er ingen hemmelighet, men jeg tror dette aspektet er litt overdrevent. Det dreier seg nok heller om at den finjusteringen i genetisk regulering som er gjort gjennom gjæringsforløbet går tapt etter for lang tids lagring. Men alt dette er som sagt, spekulasjoner fra min side. I samme åndedrag, lurer jeg på om det å sette en starter på en høstet kultur muligens vil føre til en uønsket endring av genetisk uttrykk? Det er helt riktig, som du sier, at en starterkultur er noe helt annet enn et gjæringsforløp. Det er faktisk to veldig forskjellige situasjoner for gjæren. Her kunne man gjøre komparative forsøk på å gjære med høstet kultur med eller uten oppfriskningsstarter.

Jeg tror at dersom man bare vil høste gjær for enkelhets skyld, eller for å slippe å kjøpe gjær for hvert brygg, spiller disse aspektene mindre rolle. Du vil ha funksjonsdyktig gjær som gjør jobben i lang tid. Men de fine detaljene går nok kanskje tapt ved for lang tids lagring.

Gir dette noen mening?

Når det gjelder telling kan jeg selvsagt gjøre dette selv. Men jeg høster aldri gjær, så derfor har jeg ikke noe råmateriale å gjøre tellingen på. Jeg fryser alltid gjær før inokulering, og det sparer meg for mye tid og penger. Hvis poenget er å teste overlevelsesrate for høstet gjær, har jeg ikke mulighet til å gjøre det.

Jeg takker for kildehenvisningene. De skal jeg få tatt en titt på ved leilighet. Og så beklager jeg hvis jeg forvirrer alle bryggerne her med misvisende spekulasjoner.
 
Takk for gode kommentarer!
Jeg tror jeg har kommunisert relativt godt at min kunnskap kommer fra mikrobiologi og biokjemi, og derfor ikke er bryggerspecifikk. I den sammenheng bøyer jeg meg gjerne for de som kan bryggerfaget skikkelig - og der er du meg kraftig overlegen.
Jeg skal imidlertid ta meg friheten til å tenke litt hlyt og spekulere litt. Jeg antar at grunnen til at man mener gjenbrukt gjær er bedre, handler om at den gjennom to-tre gjæringsforløp er riktig "innstilt" genetisk. Som alle andre levende celler, vil også gjærceller regulere sitt genuttrykk for å tilpasse seg omgivelsene. Hvis man har kjørt gjæren gjennom et gjæringsforløb eller tre, vil denne kulturens celler ha tilpasset sitt genetiske uttrykk til å passe miljøet de lever i. Oversatt til et mer bryggervennlig sprog, betyr det at gjæren er fininnstilt til å produsere den smaksprofilen du ønsker. Når ulike stimuli rundt en celle endrer seg, vil også hvilke gener som er aktive endre seg. Det tipper jeg er hovedgrunnen til at man ønsker å gjenbruke gjær, og å gjøre det innen 14 dager. Ved lagring vil genuttrykket selvsagt endre seg for å tilpasse seg optimal overlevelse i omgivelsene, og det er helt riktig at det er noe næringsomsetning selv i celler som er i dvale. Imidlertid går alt så langsomt ved 4˚C at jeg fortsatt mener cellene i stor grad vil overleve lagring i relativt lang tid. Energireserver vil langsomt uttømmes, men dette bygger gjæren fort opp igjen, så jeg tror ikke det er noe større problem.
Jeg har aldri drevet med gjærhøsting, så jeg har ikke noe komparativt grunnlag. Imidlertid skal man vel ta med i betraktningen at det er dattercellene til den høstede populasjonen som gjør jobben i neste brygg, så det bør vel være antall replikasjonsdyktige celler som er viktig. Med så store kvanta man høster fra et ferdig brygg, tror jeg ikke det skulle være noe problem. At celler dør under lagring er ingen hemmelighet, men jeg tror dette aspektet er litt overdrevent. Det dreier seg nok heller om at den finjusteringen i genetisk regulering som er gjort gjennom gjæringsforløbet går tapt etter for lang tids lagring. Men alt dette er som sagt, spekulasjoner fra min side. I samme åndedrag, lurer jeg på om det å sette en starter på en høstet kultur muligens vil føre til en uønsket endring av genetisk uttrykk? Det er helt riktig, som du sier, at en starterkultur er noe helt annet enn et gjæringsforløp. Det er faktisk to veldig forskjellige situasjoner for gjæren. Her kunne man gjøre komparative forsøk på å gjære med høstet kultur med eller uten oppfriskningsstarter.

Jeg tror at dersom man bare vil høste gjær for enkelhets skyld, eller for å slippe å kjøpe gjær for hvert brygg, spiller disse aspektene mindre rolle. Du vil ha funksjonsdyktig gjær som gjør jobben i lang tid. Men de fine detaljene går nok kanskje tapt ved for lang tids lagring.

Gir dette noen mening?

Når det gjelder telling kan jeg selvsagt gjøre dette selv. Men jeg høster aldri gjær, så derfor har jeg ikke noe råmateriale å gjøre tellingen på. Jeg fryser alltid gjær før inokulering, og det sparer meg for mye tid og penger. Hvis poenget er å teste overlevelsesrate for høstet gjær, har jeg ikke mulighet til å gjøre det.

Jeg takker for kildehenvisningene. De skal jeg få tatt en titt på ved leilighet. Og så beklager jeg hvis jeg forvirrer alle bryggerne her med misvisende spekulasjoner.

Dagfinn, du er forumets salt:). Jeg blir like lykkelig hver gang du hiver deg innpå.

Forklaringen din på hvorfor gjæren gjør en bedre jobb etter å ha gjennomført et par gjæringsforløp, stemmer med hva jeg har trodd - så den er sikkert god;). Det er ganske snevre grenser for hvor mye genetikk jeg henger med på, men jeg har skjønt dette med at miljøet påvirker hvorvidt gener slås på eller av, og det det er vel det vi snakker om. Det trengs altså ikke mutasjoner for å endre gjærens oppførsel, om jeg har forstått det rett.

Når vi høster ei gjærkake, har vi som regel mye mer gjær enn vi trenger - og mye mer enn vi bør bruke . og sånn sett kan det virke som om det ikke gjør så mye om bare 50% er igjen. Men de gjenlevende 50% er dårlig rusta til å sette i gang et gjæringsforløp, fordi de mangler de energisreservene (glykogen og trehalose) de trenger for å nyttiggjøre seg oksygen til å syntetisere cellemembranråstoff (steroler og lipider). Og om jeg forstår deg rett, så mener heller ikke du at vi skal bruke denne gjæren direkte, uten å gi den muligheten til først å skaffe seg energilagre. Og det tror jeg kanskje det er viktig at folk får med seg.

Jeg gjenopplivet nylig en liten skvett - kanskje bare en centimeter i et lite glass - med gjær fra en starter jeg hadde satt 6/9 i fjor, og den kom seg fort i gang, den. Jeg ga den først en halvliter, og så brukte jeg gjæren fra det steget til å sette en større starter. Og nå står den og klukker muntert under her og lager en forhåpentligvis drikkelig tørr stout:). 7 måneder i kjøleskap med et lite lag starterøl over hadde åpenbart ikke redusert livsviljen veldig mye. Så joda; gjæren kan overleve lenge sjøl under såpass enkle forhold.
 
Jeg gjenopplivet nylig en liten skvett - kanskje bare en centimeter i et lite glass - med gjær fra en starter jeg hadde satt 6/9 i fjor, og den kom seg fort i gang, den. Jeg ga den først en halvliter, og så brukte jeg gjæren fra det steget til å sette en større starter.
Mener å ha sett at du bruker BrewersFriend sin kalkulator når du lager startere; hva setter du på "Slurry Density" på steg to når du nettopp har vekket til live gjær som har ligget såpass lenge?
 
Tilbake
Topp