Gjenbruke gjær

Lagde en split batch der jeg gjenbrukte gjær (US-05, vasket med kokt vann i kokte glass på samme måte som jeg har sett på youtube videoer) fra tidligere brygg av samme type og gjær i ett gjæringskar og en pose US-05 i det andre. Lagde 1,2 l gjærstarter av det vaskede gjæret og strødde tørrgjær rett i det andre karet. Det ølet som ble gjæret med tørrgjær smaker som det opprinnelige, men det med vasket gjær smaker litt syrlig, kanskje er det acetyldehyd. Noen forslag til hva som kan ha gått galt?
 
Lagde en split batch der jeg gjenbrukte gjær (US-05, vasket med kokt vann i kokte glass på samme måte som jeg har sett på youtube videoer) fra tidligere brygg av samme type og gjær i ett gjæringskar og en pose US-05 i det andre. Lagde 1,2 l gjærstarter av det vaskede gjæret og strødde tørrgjær rett i det andre karet. Det ølet som ble gjæret med tørrgjær smaker som det opprinnelige, men det med vasket gjær smaker litt syrlig, kanskje er det acetyldehyd. Noen forslag til hva som kan ha gått galt?
Overpitchet og gjæren har ikke rydda opp biprodukter? Hvor mange ml ren gjær hadde du etter starteren var utgått? Størrelse og OG på batchen?
 
Overpitchet og gjæren har ikke rydda opp biprodukter? Hvor mange ml ren gjær hadde du etter starteren var utgått? Størrelse og OG på batchen?
Takk for superraskt svar :D
Vil tro det kan ha vært opp mot 2-400BC gjær etter starteren (100-200 ml), sikkert MYE mer enn nødvendig (12 L, OG=1050)... Kan det gi denne typen usmak?
 
Sist redigert:
Takk for superraskt svar :D
Vil tro det kan ha vært opp mot 2-400BC gjær etter starteren (100-200 ml), sikkert MYE mer enn nødvendig (12 L, OG=1050)... Kan det gi denne typen usmak?

Kast gjæren. Det er ikke normalt selv med «grei» overpitch. Se gjennom gjærvask-rutinene.
 
Ved 12 liters batcher hadde jeg ikke gidda gjenbruk av gjær. Da holder det rikelig med en pakke tørrgjær eller en purepitch. Og da er du 100% trygg på godt resultat.
 
Hva kjennetegner en bedre gjærprestasjon? Har du gjort blindtester med dette selv?

Gjæringen kommer i gang innen rimelig tid, du når FG innen rimelig tid uten å måtte ty til ekstra tiltak - og du får et reint og godt resultat fordi gjæren rydder opp effektivt. Kanskje får du et tydeligere preg av det som er karakteristisk for gjæren - om du ellers legger til rette for det med temperatur etc.?

De få gangene jeg har brukt gjæren direkte uten å lage en starter, har jeg ikke vært så fornøyd. Men jeg skal ikke si at det er noe bevis.

Å drive og gjøre blindtester sjøl for å finne ut av sånt, er vel litt fåfengt? Antakelig er det sikkert ikke snakk om store nyansene. Og hvordan skal vi være sikre på at de forskjellene vi eventuelt finner, skyldes forskjellen mellom gjærgenerasjoner? Vi har ikke den typen kontroll med prosessene våre.

Når folk som brygger profesjonelt, sier at denne effekten er reell, synes jeg ikke det er noe problem å stole på det. Hadde det vært Espen Lothe som hadde postet det samme som @Holmentoppen, ville du fått beskjed om at ja, dette bygget på hans egen erfaring. Og det ville du kanskje godtatt;)?

edit: Nå har jeg brygget fem brygg på rad med wyeast 1318, og det jeg kan si, er at gjæren har jobba veldig stødig og godt. Den gjør akkurat det jeg forventer, og jeg går ikke og kjenner meg stressa av at prosessen går tregt, aldri blir ferdig etc..
 
Fordelene du nevner har jo fort med andre punkt i bryggeprosessen. Litt skala forskjell hos Kinn og et 12 liters hjemmebryggeri da! Kinn bruker vel også åpne tanker første dagene for å effektivt kunne skumme av og topphøste rein gjær. Jeg ser jo på det økonomiske i det, og er det en relativt liten batch som skal gjæres så blir gevinsten liten. Har jeg back-to-back brygg som skal bruke samme gjæra så gjenbruker jeg også. Men ofte kan det gå måneder mellom stout og kolsch, da må jeg til med starter på gammel gjær, da kjøper jeg like greit ny gjær og starter på nytt.
 
Heldigvis er det ingen fasit her. Man finner en prosess som passer for en selv. For meg er det både å kunne ha forskjellige gjær i banken min, og kunne spare noen kroner. Det viktigste er derimot at jeg føler 2. / 3. generasjon gir et mer forutsigbart og stabilt resultat. Den gir oftere hva jeg forventer, og ofte mer av hva jeg forventer.
 
Men er det en ekte effekt? Eller litt placebo?

Det du kan måle er jo en «ekte effekt». F.eks så går alt gjerne raskere. Det er bare å måle med SG prøver. Størst forskjell har jeg selv sett ved klassisk kaldgjæring av lager, siden det gjerne er litt «tregt» i utgangspunktet.

Andre stammer/øltyper kan være vanskeligere. F.eks så begynner jeg på nytt etter to repitcher av hefe da jeg ikke klarer (har ikke forsket dritmye må sies) å høste «korrekt» over flere generasjoner.
 
Er det noen som tenker at man kan sette ny vørter rett på gjærkaka eller bør/må man vaske den først? Døde celler, overpitching, etc. But still?
 
Er det noen som tenker at man kan sette ny vørter rett på gjærkaka eller bør/må man vaske den først? Døde celler, overpitching, etc. But still?
Det går fint, i hvert fall én runde. Kanskje ikke ideelt etter tørrhumling - og mange ville nok fjernet halve gjærkaka også.
 
Sist redigert:
Apropos gjenbruk av gjær. Det er virkelig ikke en radikal idé. Før Fermentis og Whitelabs var det kun gjenbruk. Kommersielle bryggerier gjør det hele tiden.
 
Dere som ikke nødvendigvis er oppe i @Finn Berger sin bryggetakt, med et par brygg i uken ;) , men mer moderat som undertegnede. Har dere en «strategi» for hå holde liv i gjæren dere skal gjennbruke? Mine blir kanskje stående på labflasker i 5-9 måneder før de benyttes igjen, og da er jeg ofte særs skeptisk til at de faktisk gir meg det jeg skal ha, uten medfølgende troll....

Har dere typisk et par gjærkulturer dere beholder og kjører? Tror jeg har hatt litt mange forskjellige opp i gjennom.

(Og Finn, jeg er bare misunnelig :) )
 
Fordelene du nevner har jo fort med andre punkt i bryggeprosessen. Litt skala forskjell hos Kinn og et 12 liters hjemmebryggeri da! Kinn bruker vel også åpne tanker første dagene for å effektivt kunne skumme av og topphøste rein gjær. Jeg ser jo på det økonomiske i det, og er det en relativt liten batch som skal gjæres så blir gevinsten liten. Har jeg back-to-back brygg som skal bruke samme gjæra så gjenbruker jeg også. Men ofte kan det gå måneder mellom stout og kolsch, da må jeg til med starter på gammel gjær, da kjøper jeg like greit ny gjær og starter på nytt.

Hvis du har Yeast av White og Zainasheff kan du slå opp på side 161: "Most brewers report the yeast 'settles in' and performs best by the third generation".

Denne effekten er vel noe det er generell enighet om. Espen Lothe uttalte seg om dette i den berømmelige gjærepisoden til Vestkast, der han og Gahr Smith-Gahrsen snakket sammen om gjær, og det var ikke noe uenighet der.

Disse folka har en helt annen kontroll på prosessene enn det vi har, og de brygger så mye oftere.

Er det noen som tenker at man kan sette ny vørter rett på gjærkaka eller bør/må man vaske den først? Døde celler, overpitching, etc. But still?

Hvis du har gjort det du kan for ikke å få med avfall fra kokinga over i gjæringskaret, og hvis det ikke dreier seg om tørrhumlet øl, skulle vasking være helt unødvendig. Men regelen er at du ikke skal bruke gjær fra sterke øl (OG over 1.060) og ikke gjær fra veldig humlesterke øl. Du skal heller ikke bruke hele kaka - med mindre du skal brygge et større volum, selvfølgelig - eller noe fryktelig sterkt som krever virkelig massive mengder gjær.
 
Tilbake
Topp