Engelsk golden ale-erfaringer

Tagg meg., Ser det var en tagg for en stund siden men..

Når det kommer til Neipa, ipa, hefe i den gata, så vil man uansett miste smak med bunnfelling. Fordi humleoljer coater partiklene. Selve ølet/det flytende kan bli infusert med "nok" humleoljer, men hvis man smaker et øl med partikler, altså et "dirty" øl, og ett hvor alle har sunket til bunns, så skjønner man greia. Det ligger masse olje igjen med de partiklene som synker, dette gjelder gjær og, humleoljer "coater" gjær, og partikler.

Trikset, slik jeg alltid har sett på det som et triks, heh. Er å bunnfelle de store partiklene, slik at man ikke får pels eller dritt på tenna. Og ta ølet når de er bunnfelt "nok" ihht egen smak., jo lengre CC jo færre partikler får man, og mindre smak. Akkurat som den der fantastisk føkka komiske danske filmen Blinkende Lygter, hvor de gravde ned øl og så gravde de opp igjen for å drikke de, "Det gjelder å finne sin egen personlige dybde", eller noe sånt. Altså Det gjelder å finne sin egne personlige CC-tid. Og så bare ta det derfra.

For Hefe så gjelder dette for det meste gjær. Ikke "partikler", som ikke er gjær, som i en IPA. Bunnfell for mye gjær gjær og det smaker kjedelig. Bunnfell for lite så kan det bli ekkelt sørpete som maskerer andre smaker.

Det ligger ofte dritmye smak igjen i det man feller ut, så fell ut det du vil, og balanser i fremtiden ut fra det.

Forøvrig hvis alt som ikke er heeelt cleant gå på fat. Type Neipa,IPA generelt eller hefe. Snu fatet på hodet før hver sitting. Hvis du ikke gjør det så vil det smake heeeelt fantastisk først, og du tror at det er referansenivået, og så blir det døllere og døllere senere. Ta heller smellen ved å få en jevn smak for hver sitting.
 
Sist redigert:
Tagg meg., Ser det var en tagg for en stund siden men..

Når det kommer til Neipa, ipa, hefe i den gata, så vil man uansett miste smak med bunnfelling. Fordi humleoljer coater partiklene. Selve ølet/det flytende kan bli infusert med "nok" humleoljer, men hvis man smaker et øl med partikler, altså et "dirty" øl, og ett hvor alle har sunket til bunns, så skjønner man greia. Det ligger masse olje igjen med de partiklene som synker, dette gjelder gjær og, humleoljer "coater" gjær, og partikler.

Trikset, slik jeg alltid har sett på det som et triks, heh. Er å bunnfelle de store partiklene, slik at man ikke får pels eller dritt på tenna. Og ta ølet når de er bunnfelt "nok" ihht egen smak., jo lengre CC jo færre partikler får man, og mindre smak. Akkurat som den der fantastisk føkka komiske danske filmen Blinkende Lygter, hvor de gravde ned øl og så gravde de opp igjen for å drikke de, "Det gjelder å finne sin egen personlige dybde", eller noe sånt. Altså Det gjelder å finne sin egne personlige CC-tid. Og så bare ta det derfra.

For Hefe så gjelder dette for det meste gjær. Ikke "partikler", som ikke er gjær, som i en IPA. Bunnfell for mye gjær gjær og det smaker kjedelig. Bunnfell for lite så kan det bli ekkelt sørpete som maskerer andre smaker.

Det ligger ofte dritmye smak igjen i det man feller ut, så fell ut det du vil, og balanser i fremtiden ut fra det.

Forøvrig hvis alt som ikke er heeelt cleant gå på fat. Type Neipa,IPA generelt eller hefe. Snu fatet på hodet før hver sitting. Hvis du ikke gjør det så vil det smake heeeelt fantastisk først, og du tror at det er referansenivået, og så blir det døllere og døllere senere. Ta heller smellen ved å få en jevn smak for hver sitting.

Godt eksempel du bruker med hveteølet; blir det helt klart så blir det i beste fall kjedelig. Dersom fatet (eller flaskene) har stått lenge, så lager jeg alltid bevegelse i dem for å få noe av gjæren/bunnfallet opp i ølet. (Men bare når det gjelder hveteøl) ......

Og så bruker jeg alltid Irish Moss.... til og med ved kokeslutt/brygging av hvete. Årsaken er at Irish Moss hjelper til å bunnfelle/fjerne partikler/protein før tapping til gjæring. Rett nok skal hvete være tåkete, men det skal være gjærtåke - gjær "in suspense" og ikke tåke fra avfallstoffer som har fulgt med fra bryggekjelen. Jeg mener dette framhever de nydelige smaksproduktene fra gjæren, gjør at de står mer ut i smaksbildet ... kan uttrykket "klarere" brukes om smak kanskje?
 
Sist redigert:
Godt eksempel du bruker med hveteølet; blir det helt klart så blir det i beste fall kjedelig. Dersom fatet (eller flaskene) har stått lenge, så lager jeg alltid bevegelse i dem for å få noe av gjæren/bunnfallet opp i ølet. ...... Og så bruker jeg alltid Irish Moss.... til og med ved kokeslutt/brygging av hvete. Årsaken er at Irish Moss hjelper til å bunnfelle/fjerne partikler/protein før tapping til gjæring. Rett nok skal hvete være tåkete, men det skal være gjærtåke - gjær "in suspense" og ikke tåke fra avfallstoffer som har fulgt med fra bryggekjelen.

Jeg er litt skeptisk til dette. Klart weissbier er ikke "kjedelig", det har full pakke med estere og fenoler osv. . Kristallweizen er jo ikke dårlig. Men jeg vil gjerne ha med gjæren, den gir en ekstra dimensjon. Den dimensjonen vil jeg derimot ikke ha i annet øl.

Jeg bruker alltid både karragenan (jeg liker Supermoss best) og Clarex, også i NEIPA. De fjerner stoffer som ikke bidrar med noe som helst positivt. NEIPAen får ei permanent, fin tåke uansett, og gjær er definitivt ikke en del av den.

Kort sagt; det som bunnfelles bør etter min mening bunnfelles. Når du tørrhumler, er det ei grense for hvor mye av de ulike oljene som kan tas opp, og det som klynger seg til gjærpartiklene er ikke en del av den kvoten. Om du skulle skaffe deg ekstra humlesmak ved å hvirvle opp gjær, så har jeg vondt for å forstå at du ikke samtidig ødelegger hele greia ved å tilføre kraftig gjærsmak.

Å filtrere øl er kanskje en annen sak, litt avhengig av hvor fint filter du bruker. Jeg er åpen for at det kan fjerne noe du gjerne vil ha, uten at jeg veit hva det er. (Blir en NEIPA klar om du filtrerer den?)

Når det gjelder Golden Ale, har jeg ikke noe behov for at den skal være helt klar - og når jeg tørrhumler, blir den ikke det. Men den følger de vanlige lovene; aomaen fra tørrhumling fortar seg etter hvert, akkurat som i en IPA.

Det som skjedde med din, skjønner jeg ikke - men det skjedde altså. Kan det være en slags parallell til det som skjer under karbonering? Jeg har en helt fersk IPA som jeg sjølsagt ikke klarte å la være å smake på altfor tidlig (= to dager etter flasking:oops:). Lite kullsyre var produsert, og jeg blei deprimert - ikke over at det var lite kullsyre, men over at det smakte nada; absolutt itt'no. Ingen lukt, og smaken var fri for alt, annet enn bitterhet. Men noen dager seinere var det tjukt fint skum, og lukt og smak var som de skulle. "Noe" bandt lukt og smak i en fase der, for ølet var jo ikke lukt- og smakløst da jeg flaska det.

Nå har jeg ingen erfaring med fating, så jeg er på litt tynn is.
 
Hei, jeg vurderer tweake lit på oppskriften som jeg fikk fra @Finn:

Gjær: Endre fra «SafAle English Ale S-04» til «Lallemand Verdant IPA» etter innspill fra Lallemand. «Lallemand Nottingham» er ok, men kan oppleves som lit «boring».

Hop: Endra fra kun Bramling Cross (60min + 10min + WP@80C) til en blanding: Bramling Cross (60 min) + Cascade (10min + WP@80C). Pellets.

Mengde: blir 40 liter etter kok – tenkte følgende mengder med hop - kanskje lit mye for en English Golden Ale....:

upload_2020-10-27_13-18-39.png
 
Golden Ale blir min neste øl og kanskje den siste før sommeren.

Har brukt en klone av en engelsk øl som heter Hopback Summer Lightning ( har rester av Challenger og EKG).

Crisp Maris Otter 97%
Syre malt 3%

Challenger @60 til 25 IBU
EKG @20 til 4 IBU
EKG @5
EKG @0
Du skal ha samme mengde EKG på alle tilsetningene.
Nottingham

OG 1.047 (vet ikke om jeg kommer så høyt)
FG 1.010

Det jeg har vært mest usikker på er hvordan vannet skal profileres på en Golden Ale.

Endte på en engelsk profil dvs en Burton-light.
Kalsium 145 Klorid 135 Sulfat 200
 
Golden Ale blir min neste øl og kanskje den siste før sommeren.

Har brukt en klone av en engelsk øl som heter Hopback Summer Lightning ( har rester av Challenger og EKG).

Crisp Maris Otter 97%
Syre malt 3%

Challenger @60 til 25 IBU
EKG @20 til 4 IBU
EKG @5
EKG @0
Du skal ha samme mengde EKG på alle tilsetningene.
Nottingham

OG 1.047 (vet ikke om jeg kommer så høyt)
FG 1.010

Det jeg har vært mest usikker på er hvordan vannet skal profileres på en Golden Ale.

Endte på en engelsk profil dvs en Burton-light.
Kalsium 145 Klorid 135 Sulfat 200
Jeg har to stykker som nettopp er ferdigkarbonerte. Den ene er ikke helt ulik din, men jeg brukte 50/50 MO og pils, og så en liten dose Victory. Og så brukte jeg skotsk gjær (Imperial A31 Tartan) som trakk ned fra 1.048 til1.007/8. 83 og 85% utgjæring, altså. Jeg varierte både vanntilsetning og gjæringstemperatur kraftig, men de blei ikke så veldig ulike likevel. Begge er gode. Den mest slående ulikheta er en litt tørr/støvete smaksnote som kommer et stykke inn i smaksopplevelsen til den som fikk 2:1 sulfat/klorid. Jeg trur jeg vil kalle den mineralsk (?). den andre hadde 1:1, og en mindre mengde totalt, dvs. den hadde 70-80 ppm av hver, den andre hadde 140-160 ppm sulfat og 70-80 ppm klorid. Jeg foretrekker nok den med balanse og mindre total mengde salter, men det er ingen veldig klar preferanse.
 
Kjenner ikke øltypen. Er det en lettere versjon av en bitter? Finner lite om oppskrifter på nettet.
Finn har en liten beskrivelse i første posten. I utgangspunktet var det engelske håndveksbryggerier som trengte et alternativ til industripils. Kall det gjerne en lys bitter.

Men slik stilen har utviklet seg spenner den fra Blonde til APA.

Skal jeg brygge en Golden vil jeg lage noe som ligger nær røttene. Skal jeg lage en lett øl med amerikanske humler blir det en Blonde eller en APA. Alternativt California Common.

Du finner litt oppskrifter i denne tråden.

Maris Otter/ Golden Promise/ Pale Ale malt enten 100 eller 50/50 med pilsner malt.
En liten dæsj lys Crystal/ Cara eller Amber er greit.
Humlet med bitterhet mellom 20-40.
Engelsk gjær.
 
Sist redigert:
Golden Ale blir min neste øl og kanskje den siste før sommeren.

Har brukt en klone av en engelsk øl som heter Hopback Summer Lightning ( har rester av Challenger og EKG).

Crisp Maris Otter 97%
Syre malt 3%

Challenger @60 til 25 IBU
EKG @20 til 4 IBU
EKG @5
EKG @0
Du skal ha samme mengde EKG på alle tilsetningene.
Nottingham

OG 1.047 (vet ikke om jeg kommer så høyt)
FG 1.010

Det jeg har vært mest usikker på er hvordan vannet skal profileres på en Golden Ale.

Endte på en engelsk profil dvs en Burton-light.
Kalsium 145 Klorid 135 Sulfat 200
Usikker på om denne ble helt typeriktig. Brød og korn fra Maris Otter. Challenger bidrar med en rund bitterhet, og EKG med florale og kryddertoner. Forsiktige estere fra Nottingham gjæren. Lett og fin. Typeriktig eller ikke, uansett liker jeg den godt, så godt at jeg tror dette er min beste øl så langt. Har fått kontaktinfo til et par Norbrygg-dommere i distriktet og satser på å få en tilbakemelding.

a780ec442cd1f2903890792ec86f9b5b_raw.jpg
 
Jeg har litt sammenblanding oppe i hodet mellom blondes og golden ales. Jeg er ikke så stor fan av belgiske blondes (noe med gjæren), men oppskrifter for golden ales og blondes utenfor Belgia føler jeg går litt i hverandre. Tar jeg feil?
 
Jeg har litt sammenblanding oppe i hodet mellom blondes og golden ales. Jeg er ikke så stor fan av belgiske blondes (noe med gjæren), men oppskrifter for golden ales og blondes utenfor Belgia føler jeg går litt i hverandre. Tar jeg feil?
Jeg trur kanskje det ikke er helt bak mål å si at disse øltypene er resultatet av konkurransen fra lyse lagere, men at de har blitt utvikla på grunnlag av de lokale tradisjonene. Og da blir gjæren - og til en viss grad humla - vesentlig. Ellers er det store likhetspunkter, naturlig nok, pga. det felles utgangspunktet. Og så tangerer de samtidig andre lokale øltyper, som saison i Belgia, bitter i England og cream ale i USA.

Engelsk golden ale blir dessuten ofte en engelsk utgave av amerikansk pale ale.

Det korte svaret på spørsmålet ditt blir nok "nei, du tar ikke feil" :).

Kølsch kan vel også legges til denne lista, forresten.
 
Jeg har litt sammenblanding oppe i hodet mellom blondes og golden ales. Jeg er ikke så stor fan av belgiske blondes (noe med gjæren), men oppskrifter for golden ales og blondes utenfor Belgia føler jeg går litt i hverandre. Tar jeg feil?
Du har helt rett. Golden Ale har fått en ganske vid definisjon. Og dekker omtrent området fra Amerikansk Blonde Ale til Amerikansk Pale Ale. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn.

I min verden bør det være tydeligere.
Britisk Golden Ale - En stor andel britisk malt (pale ale/pils). Et par prosent cara om man ønsker det. Britiske/ europeiske humler og nøytral engelsk gjær.
Amerikansk Blonde Ale - Pale Ale/ Pilsner malt. Amerikanske humler og nøytral amerikansk gjær.
Begge med OG plass rundt 1.045-50, med andre ord pils/ lager erstatninger.

Skal jeg lage en øl med mer humler kaller jeg det Pale Ale. Om jeg kaller den engelsk eller amerikansk avhenger av humler og gjær.

Belgisk Blonde er som du sier noe helt annet. Ikke bare gjæren, de vanligvis også mye sterkere.
 
Du har helt rett. Golden Ale har fått en ganske vid definisjon. Og dekker omtrent området fra Amerikansk Blonde Ale til Amerikansk Pale Ale. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn.

I min verden bør det være tydeligere.
Britisk Golden Ale - En stor andel britisk malt (pale ale/pils). Et par prosent cara om man ønsker det. Britiske/ europeiske humler og nøytral engelsk gjær.
Amerikansk Blonde Ale - Pale Ale/ Pilsner malt. Amerikanske humler og nøytral amerikansk gjær.
Begge med OG plass rundt 1.045-50, med andre ord pils/ lager erstatninger.

Skal jeg lage en øl med mer humler kaller jeg det Pale Ale. Om jeg kaller den engelsk eller amerikansk avhenger av humler og gjær.

Belgisk Blonde er som du sier noe helt annet. Ikke bare gjæren, de vanligvis også mye sterkere.
Jeg mener det produseres svakere belgiske blonde, også. Men de finnes liksom ikke om du ser på definisjonslistene. BJCP setter f.eks. nedre grense ved 6%: https://dev.bjcp.org/style/2015/25/25A/belgian-blond-ale/ Så en belgisk blond ale er et ganske sterkt øl pr. definisjon.

Nå er jeg generelt ikke så glad i belgiske øl, jeg heller, akkurat som @Sarge . Så jeg kommer ikke på noen av disse ølene jeg mener finnes, og jeg fant ikke noe da jeg søkte nå. Noen som kan hjelpe meg - eller si meg at jeg bare fantaserer?
 
Jeg mener det produseres svakere belgiske blonde, også. Men de finnes liksom ikke om du ser på definisjonslistene. BJCP setter f.eks. nedre grense ved 6%: https://dev.bjcp.org/style/2015/25/25A/belgian-blond-ale/ Så en belgisk blond ale er et ganske sterkt øl pr. definisjon.

Nå er jeg generelt ikke så glad i belgiske øl, jeg heller, akkurat som @Sarge . Så jeg kommer ikke på noen av disse ølene jeg mener finnes, og jeg fant ikke noe da jeg søkte nå. Noen som kan hjelpe meg - eller si meg at jeg bare fantaserer?
Begynner å spore av nå :). Brukte helt bevisst "vanligvis også mye sterkere";).
Usikker på om du finner svakere Belgisk Blonde utenfor det særnorske ølmarkedet. Men Kinn har selvfølgelig en.

I Belgia har de også table beer som er svakere øl. Om en et øl som Kinn sin vil falle inn under denne kategorien aner jeg ikke.
 
Begynner å spore av nå :). Brukte helt bevisst "vanligvis også mye sterkere";).
Usikker på om du finner svakere Belgisk Blonde utenfor det særnorske ølmarkedet. Men Kinn har selvfølgelig en.

I Belgia har de også table beer som er svakere øl. Om en et øl som Kinn sin vil falle inn under denne kategorien aner jeg ikke.
Tenkte på om dette burde flyttes - men det er vel innafor å snakke litt om det større bildet som engelsk golden ale hører hjemme innafor. Men vi skal nok stoppe her:).
 
Tilbake
Topp