Tagg meg., Ser det var en tagg for en stund siden men..
Når det kommer til Neipa, ipa, hefe i den gata, så vil man uansett miste smak med bunnfelling. Fordi humleoljer coater partiklene. Selve ølet/det flytende kan bli infusert med "nok" humleoljer, men hvis man smaker et øl med partikler, altså et "dirty" øl, og ett hvor alle har sunket til bunns, så skjønner man greia. Det ligger masse olje igjen med de partiklene som synker, dette gjelder gjær og, humleoljer "coater" gjær, og partikler.
Trikset, slik jeg alltid har sett på det som et triks, heh. Er å bunnfelle de store partiklene, slik at man ikke får pels eller dritt på tenna. Og ta ølet når de er bunnfelt "nok" ihht egen smak., jo lengre CC jo færre partikler får man, og mindre smak. Akkurat som den der fantastisk føkka komiske danske filmen Blinkende Lygter, hvor de gravde ned øl og så gravde de opp igjen for å drikke de, "Det gjelder å finne sin egen personlige dybde", eller noe sånt. Altså Det gjelder å finne sin egne personlige CC-tid. Og så bare ta det derfra.
For Hefe så gjelder dette for det meste gjær. Ikke "partikler", som ikke er gjær, som i en IPA. Bunnfell for mye gjær gjær og det smaker kjedelig. Bunnfell for lite så kan det bli ekkelt sørpete som maskerer andre smaker.
Det ligger ofte dritmye smak igjen i det man feller ut, så fell ut det du vil, og balanser i fremtiden ut fra det.
Forøvrig hvis alt som ikke er heeelt cleant gå på fat. Type Neipa,IPA generelt eller hefe. Snu fatet på hodet før hver sitting. Hvis du ikke gjør det så vil det smake heeeelt fantastisk først, og du tror at det er referansenivået, og så blir det døllere og døllere senere. Ta heller smellen ved å få en jevn smak for hver sitting.
Når det kommer til Neipa, ipa, hefe i den gata, så vil man uansett miste smak med bunnfelling. Fordi humleoljer coater partiklene. Selve ølet/det flytende kan bli infusert med "nok" humleoljer, men hvis man smaker et øl med partikler, altså et "dirty" øl, og ett hvor alle har sunket til bunns, så skjønner man greia. Det ligger masse olje igjen med de partiklene som synker, dette gjelder gjær og, humleoljer "coater" gjær, og partikler.
Trikset, slik jeg alltid har sett på det som et triks, heh. Er å bunnfelle de store partiklene, slik at man ikke får pels eller dritt på tenna. Og ta ølet når de er bunnfelt "nok" ihht egen smak., jo lengre CC jo færre partikler får man, og mindre smak. Akkurat som den der fantastisk føkka komiske danske filmen Blinkende Lygter, hvor de gravde ned øl og så gravde de opp igjen for å drikke de, "Det gjelder å finne sin egen personlige dybde", eller noe sånt. Altså Det gjelder å finne sin egne personlige CC-tid. Og så bare ta det derfra.
For Hefe så gjelder dette for det meste gjær. Ikke "partikler", som ikke er gjær, som i en IPA. Bunnfell for mye gjær gjær og det smaker kjedelig. Bunnfell for lite så kan det bli ekkelt sørpete som maskerer andre smaker.
Det ligger ofte dritmye smak igjen i det man feller ut, så fell ut det du vil, og balanser i fremtiden ut fra det.
Forøvrig hvis alt som ikke er heeelt cleant gå på fat. Type Neipa,IPA generelt eller hefe. Snu fatet på hodet før hver sitting. Hvis du ikke gjør det så vil det smake heeeelt fantastisk først, og du tror at det er referansenivået, og så blir det døllere og døllere senere. Ta heller smellen ved å få en jevn smak for hver sitting.
Sist redigert:
). Lite kullsyre var produsert, og jeg blei deprimert - ikke over at det var lite kullsyre, men over at det smakte nada; absolutt itt'no. Ingen lukt, og smaken var fri for alt, annet enn bitterhet. Men noen dager seinere var det tjukt fint skum, og lukt og smak var som de skulle. "Noe" bandt lukt og smak i en fase der, for ølet var jo ikke lukt- og smakløst da jeg flaska det.
