Ove
Norbrygg-medlem
Da lar man den så stå modningstiden ut på 16 grader?
Hjelp et par grønne ølbryggere! :)
- Trådstarter Stensland
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Ja - eller høyere - om du har lyst. Vi karbonerer jo flaskene i romstemperatur, også, uten å tenke særlig over det. Det er ikke skadelig. 16 grader er vel en slags minimumstemperatur for diacetylrasten.
Mitt råd er å ikke bruke både varming og kjøling samtidig på Inkbirden, men heller la romtemperaturen ta temperaturen opp/ned. Da unngår du at varmingen og kjølingen stadig "kjemper" mot hverandre.
Akkurat nå gjærer jeg pils på 12 grader, og har kun kjøling skrudd på, med 0,3 graders margin. Kjølingen tar vanligvis temperaturen ned litt under 12, og så stiger den sakte mot 12,3 igjen.
Akkurat nå gjærer jeg pils på 12 grader, og har kun kjøling skrudd på, med 0,3 graders margin. Kjølingen tar vanligvis temperaturen ned litt under 12, og så stiger den sakte mot 12,3 igjen.
Så er det viktig å huske på at det er temperaturen på vørteren du ønsker å måle, ikke fryseboksen. Fest derfor temperatursensor utenpå gjæringskaret. Jeg bruker en liten svamp over sensor (for isolasjon) og en bagasjestropper fra biltema rundt karet. Dette reduserer også antall start/stopp på kjøleskap betraktelig.
Finn Berger
Moderator
Det der høres veldig lurt ut, ja. (Og kvaliteten på ølet ditt tyder jo på det
.)
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Ja ..... Hvis man har proben inne i vørteren, (feks en tempwell), vil feks 12C +/- 0.5C, vil kjøleskapet slå seg på ved 12.5C, ta (litt*) tid før det gjør det romtempererte(?) godset i kjøleskapet kaldt, (avhengig om kjøleskapet har en intern vifte*), vørter kjøle ned til 11.5C, men da er godset på kjøleskapet ned mot feks 5C(?). Så kanskje man i praksis får noe mer svingning, (enn 1C varians).
Hvis proben derimot står i "friluft" inne i kjøleskapet, vil kjøleskapet hele tiden forsøke å holde ambient temp på 12C, noe som vil gi (mye mindre) varians i vørteren. MEN! man vil da ikke "tvinge" vørteren til å holde en fast temp, da gjæringsprosessen i seg selv varmer opp vørteren.
Jeg har gjort alt fra å la proben henge i friluft, klemme/tape den inntil vørteren, +skumplast over probe, (div varianter), og tempwell.
Jeg tror litt på en 50/50 variant: Tape den på utsiden med fibertape, men ikke isolere. Og styre temp (på inkbirden) etter gjæringsforløp
Har noen gjort/lest om noen eksperimenter som viser faktisk temp i vørter vs målt temp på regulatorprobe, samt varians, og hva som gir best/mest stabilt gjæringsforløp?
Morten S. jeg ser på deg
Takk for svar alle sammen. Jeg har nå kjørt et testløp i fryseren med inkbirden og et gjæringskar fyllt med vann, temperaturproben er teipa fast til dunken med en klut utenpå for å isolere, settpunktet på 12c. Den gikk ned til 12c, sank deretter ned til 11.5c og har holdt seg rimelig stabil der de siste par timene. Kjøledifferanse er satt på 0.3c med en kompressorforsinkelse på 3 minutter.
Er 0.5 grader under gjæringstemperatur innafor eller hva tenker dere? I og med at gjæringsprosessen genererer sin egen varme, så er det kanskje ikke et problem i det hele tatt?
Er 0.5 grader under gjæringstemperatur innafor eller hva tenker dere? I og med at gjæringsprosessen genererer sin egen varme, så er det kanskje ikke et problem i det hele tatt?
erikraude
Norbrygg-medlem
Det er godt innafor, alle disse gjærsortene har et spenn på noen grader de fungerer godt i. Hvis du ikke legger deg helt i ytterkant har du litt å gå på. Og som du sier, gitt at den produserer egen varme drar den seg mye fortere opp igjen enn reint vann gjør så lenge det er aktivitet.
Takk, da ble jeg fort litt mer trygg på prosessen.
Jeg har en logger på tegnebrettet med tre temp sensorer (i kar / isolert utenpå kar / luft) og måling av strøm til varme / kjøling. Med disse fem grafene vil man enkelt kunne teste om det enkelte oppsettet er optimalt, eller om varme/kjøling jobber mot hverandre (jo-jo).Ja ..... Hvis man har proben inne i vørteren, (feks en tempwell), vil feks 12C +/- 0.5C, vil kjøleskapet slå seg på ved 12.5C, ta (litt*) tid før det gjør det romtempererte(?) godset i kjøleskapet kaldt, (avhengig om kjøleskapet har en intern vifte*), vørter kjøle ned til 11.5C, men da er godset på kjøleskapet ned mot feks 5C(?). Så kanskje man i praksis får noe mer svingning, (enn 1C varians).
Hvis proben derimot står i "friluft" inne i kjøleskapet, vil kjøleskapet hele tiden forsøke å holde ambient temp på 12C, noe som vil gi (mye mindre) varians i vørteren. MEN! man vil da ikke "tvinge" vørteren til å holde en fast temp, da gjæringsprosessen i seg selv varmer opp vørteren.
Jeg har gjort alt fra å la proben henge i friluft, klemme/tape den inntil vørteren, +skumplast over probe, (div varianter), og tempwell.
Jeg tror litt på en 50/50 variant: Tape den på utsiden med fibertape, men ikke isolere. Og styre temp (på inkbirden) etter gjæringsforløp
Har noen gjort/lest om noen eksperimenter som viser faktisk temp i vørter vs målt temp på regulatorprobe, samt varians, og hva som gir best/mest stabilt gjæringsforløp?
Morten S. jeg ser på deg
Tanken er at dette kan sendes fra brygger til brygger siden én testbach bør holde for optimalisering.
… en vakker dag
Hvor lenge bør vi vente etter FG er nådd?Modningsfasen er forøvrig viktig. Gjæren trenger tid på å rydde ordentlig opp. Det den gjør, er å gå løs på andre enegikilder enn sukker når sukkeret tar slutt, og disse stoffene - hovedsakelig diacetyl og acetaldehyd - gir usmak. Sjøl om FG er nådd og det kan se ut som om alt er over, pågår disse modningsprosessene likevel, så ikke tapp opp for tidlig. Gi ølet tid; det er bedre at det står litt for lenge enn å avbryte modninga før den er ferdig.
Dette visste du kanskje, men andre tilfeldige lesere jo kan ha glede av det. Spørsmålet ditt var i alle fall et veldig godt spørsmål
Finn Berger
Moderator
Det er det litt vrient å gi et enkelt svar på. Men et enkelt svar er "like lenge som det tar å komme nesten ned på FG". Da regner en inn den siste biten (ca. 2 poeng) av veien ned til FG som en del av modningsfasen. Men da er forutsetninga at du ikke lar temperaturen synke etter stormgjæringa. Gjør du det, bør du forlenge modningstida, kanskje doble den. (Dette er sånn omtrent det Palmer sier i How to Brew, s.92-94.)
Jeg forholder meg ikke til det der, det forutsetter litt vel mye arbeid med måling. (Med en sånn smartdings som flyter i ølet og registrerer SG, og kommuniserer med telefonen din, er det nok vesentlig enklere. Vær bare obs på at de ikke alltid gir riktig SG, men de forteller uansett hvordan den beveger seg.) Det jeg gjør, er å holde øye med gjærlåsen. Så lenge det overhodet skjer noe i den, regner jeg med at det foregår noe nede i ølet - sjøl om FG forlengst er nådd. Og da venter jeg til det er helt stille - og gir for sikkerhets skyld ølet et par dager til på dunken. (Det er ikke noe problem så lenge du ikke venter altfor lenge. 3-4 uker er greit.)
Skal du la gjærlåsen styre, må du være sikker på at karet ditt, inkludert pakninga til gjærlåsen, er helt tett. Det skal en veldig liten lekkasje til for å lure deg til å tru at det er slutt når CO2-produksjonen er blitt minimal, slik den er når det er helt slutt på sukkeret, og gjæren jakter på de siste karbonsmulene i andre stoffer.
For at utgjæring og opprydding skal gå greit, er det avgjørende at du har brukt nok frisk gjær, og at den har fått det den trenger av næringsstoffer. Det er enkelt når du bruker tørrgjær, men bruker du ferskgjær - enten innkjøpt eller sjøloppdyrka/gjenbrukt - er det litt mer krevende. Om det trekker ut med å få slutt på alle prosessene, er nok det et tegn på at det er noe du kan gjøre bedre med gjærstellet ditt - eller det kan være et tegn på en infeksjon. Skjønt om det er en infeksjon, vil nok SG fortsette å synke etter at beregna FG er nådd.
Så kan det være forskjell på gjærtyper, også. Saisongjær, f.eks., kan holde på en liten evighet med å få has på de siste restene av maten. Da vil en lang "hale" som avlutning på gjæringsprosessen være normal.
