Jeg tenkte for å filtrere bort de verste restene under flasking. Ville omstikk til nytt gjæringskar gjort jobben mer effektivt?
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg har en 75 liter tank med flat bunn. Krana sitter 5 centimeter over bunn. Når jeg har tørrhumla øl så flyter det en del humlepartikler siden jeg ikke cold crasher og disse tetter ballock når jeg tapper til fat. Det fikser filteret fin-fint.
For de som skulle ønske å kjøpe seg et sånt vil jeg absolutt anbefale å kjøpe Duotight koblinger.
Disse passer til å skru i filteret:
Og denne passer på en standard 1/2 kran:
Og disse passer på ball lock med gjenger:
Hurtigkobling, 9,5mm (3/8") til 1/4" FFL - Ølbrygging AS
Duotight, med dobbel O-ring.
www.olbrygging.no
Og denne slangen kan da brukes mellom kran, filter og ballock og det er helt tett:
12m EVABarrier slange 6 mm ID x 9,5mm OD - Ølbrygging AS
OD: 9,5mm (3/8") x ID: 6mm (15/64") EVABarrier® er diffusjonstett slange som kan benyttes som ølslange og CO2 slange. Pris gjelder for 12 meter.
www.olbrygging.no
Jeg kjenner jeg blir litt skuffet hver gang de kommer med slike ting. Jeg hadde lett trodd på dette i starten, men nå vet jeg jo at 915 micron filter ikke gjør noe som helst nytte, annet enn å forhindre at slanger og koblinger går tett.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Det jeg hadde gjort da var heller å montere krana litt høyere om den sitter lavt mot bunn, og en dag før flasking så gi gjæringsbøtta en liten bevegelse sånn at hva som eventuelt flyter eller sitter langs kantene faller til bunns til du skal flaske.
Finn Berger
Moderator
Jeg stikker om til blandekar før flasking. Noe kommer med over, men det bunnfeller seg når det bare får stå litt, og jeg har ingen problemer med humlepartikler i flaskene. Det ligger bare igjen litt grums i blandingskaret.
Blandekar der du også tilsetter sukker? Er det fare for oksidering, eller er det overdrevet?
Hvis man er forsiktig og ikke plasker for mye er det veldig lite oksygen som taes opp av brygget. Det som evt blir tatt opp blir spist av gjæren under karbonering. Summert; liten fare, med mindre man plasker og rører som en galning.
Kold Brygg
Moderator
Jeg brukte det på en NEIPA, som ble servert på RØL. Den var fersk og hadde altfor grønt eller vegetalsk preg fra humla med antydning til humlesvie. Etter filtrering var den kun frisk.
Da må jeg kjøpe et slikt, ofte en del hop burn på de tyngst humlede ølene mine.
Noen som har erfaring med å bruke disse i overføring kok til gjæringskar?
Finn Berger
Moderator
Jeg skal ikke tvert si at det ikke kan ha en viss effekt på akkurat dette problemet, som særlig er knytta til NEIPA. Humlepartikler smaker ikke godt.
Men jeg tviler likevel; de partiklene som skaper hopburn, er mindre enn hva filtrene kan fange opp. Det er ikke humlepartikler, men partikler av stoffer som trekkes ut av humlematerialet. Vi snakker om polyfenoler - som også er ansvarlige for den fine tåka i en NEIPA - og som du gjerne får i en IPA, også, uten at du setter like mye pris på den der. Hopburn er jo ellers noe som fortar seg fort; det er knytta til ferskt kraftig tørrhumla øl.
Om hopburn: https://www.beerchronicle.com/what-...rent times than other, more traditional, IPAs (For all del; dette er én kilde, og den er ingen forskningsrapport.)
Finn Berger
Moderator
Det trur jeg rett og slett de ikke har kapasitet til; de vil gå tette ganske fort.
Jeg har den minste typen, og har bare testa mellom gjæringskar og blandingskar. Det gikk tett veldig fort - og det var ikke mye partikler det var snakk om, heller.
Jeg har lagt mitt i skuffen. Det er en del styr med å bruke det, og jeg har egentlig aldri bruk for det.
Når det gjelder hop burn, er et tiltak i alle fall å begrense tida humla er i kontakt med ølet. Du trekker ut det du ønsker å trekke ut i løpet av ganske kort tid - maks et par dager, trur jeg - mens du trekker ut mer polyfenoler over tid. Og særlig pga hop creep kan du få veldig lang kontakttid.
Men hvordan du som hjemmebrygger skal fikse dette, har jeg ikke noe godt svar på. Jeg har ikke bekymra meg så mye om det. En løsning er sjølsagt å stikke om, men risikoen for i overkant mye oksygenkontakt er et moment om du skal gjøre det.
Sist redigert:
Pleier som regel å tørrhumle mot slutten av gjæringsforløpet, nettopp for å unngå hop burn og andre skader av lang kontakttid. Men noen smaksprofiler nærmest krever at man tilsetter tørrhumlen mot slutten av stormgjæring for å få med effekten av biotransformasjon. Jeg har enda ikke fått til noen løsning som får humlen ut av brygget under gjæring uten å løpe for høy risiko for kontaminering og/eller oksidering.
Omstikk for meg er uaktuelt på 95% av bryggene min, de går på fat ved hjelp av lukke toverføring og da blir omstikk en unødvendig risiko.
Hop Burn forsvinner jo av seg selv etter litt tid, så det store problemet er det ikke. Men jeg sliter ofte med litt for mye trub overført fra kok til gjæringskar. Har forsøkt diverse løsninger, meskepose i gjæringskar, hop spider i gjæringskar, men alt går tett og forsinker og kompliserer prosessen litt for mye.
Metodikken jeg har landet på er å kjøre første 2-3 liter fra kok gjennom hopspider i gjæringskar. Den taes så ut, skylles og desinfiseres og går tilbake igjen i gjæringskaret mot slutten av tappingen. Det er stort sett de første og de siste literne som tar med seg mest trub. Ikke en optimal prosess, men jeg føler at jeg får bukt med det verste av trub og humlerester på dette viset.
