Pleier som regel å tørrhumle mot slutten av gjæringsforløpet, nettopp for å unngå hop burn og andre skader av lang kontakttid. Men noen smaksprofiler nærmest krever at man tilsetter tørrhumlen mot slutten av stormgjæring for å få med effekten av biotransformasjon. Jeg har enda ikke fått til noen løsning som får humlen ut av brygget under gjæring uten å løpe for høy risiko for kontaminering og/eller oksidering.
Omstikk for meg er uaktuelt på 95% av bryggene min, de går på fat ved hjelp av lukke toverføring og da blir omstikk en unødvendig risiko.
Hop Burn forsvinner jo av seg selv etter litt tid, så det store problemet er det ikke. Men jeg sliter ofte med litt for mye trub overført fra kok til gjæringskar. Har forsøkt diverse løsninger, meskepose i gjæringskar, hop spider i gjæringskar, men alt går tett og forsinker og kompliserer prosessen litt for mye.
Metodikken jeg har landet på er å kjøre første 2-3 liter fra kok gjennom hopspider i gjæringskar. Den taes så ut, skylles og desinfiseres og går tilbake igjen i gjæringskaret mot slutten av tappingen. Det er stort sett de første og de siste literne som tar med seg mest trub. Ikke en optimal prosess, men jeg føler at jeg får bukt med det verste av trub og humlerester på dette viset.