Tråden for dumme spørsmål.

Kjempebra instruks! Testa der det der ein gong. Fungerte bra! Einaste eg føler med fordel er Apollo er at eg kan karbonere på gjæringskaret, og flaske direkte derfrå (med mindre det i realiteten ikkje fungerer så bra). For meg som bur i leilighet så er det ønskelig med minst mulig utstyr og prosesser.
 
Takk for godt råd! Er det enklaste då for vår del eigentleg å stikke om – fortrinnsvis oksygenfritt – til eit kar med sukkerlake. Også flaske? Dersom me karbonerer med Co2 må me vel uansett ha mottrykksfyller?
 
Sikkert 100 tråder om dette her en plass, men jeg har 20 liter mexicansk lager til gjæring nå, ble pitchet 2 pakker fermolager w og tenkte å bruke gjæren på 20 liter pils med en gang. Er det ok og ta ut ca 50% av gjærkaka og slå pilsen på resten?
Jeg ville tatt to desiliter av det øverste laget slurry. 200 ml * 1.5 mrd pr ml gir deg 300 mrd celler som er passelig med fersk slurry til normalstyrke lager 1.042-48. Er du høyere på OG kan du ta litt mer.

Når du har kokt en liten stund kan du godt ta av en halvliter vørter, kjøl ned i ei avkjølt tykkbunna gryte. Da har du SG før kok, og vørter til å starte gjæren med som den kan våkne på til du pitcher i det du tapper til gjæring.

Det er vertfall min praksis som har fungert bra.
Det er vanskelig å høste bare det øverste laget, i alle fall fra et såpass lite brygg som 20 liter. Dessuten skal du helst unngå den øverste delen av kaka. Men har du konisk gjæringstank, kan du vel styre det, sånn at du kaster både grumset i bånn og det øverste laget, og bare beholder den fine gjæren i midten.

Grunnen til å unngå det øverste laget, er at det består av den minst flokkulerende gjæren. Så om du høster gjennom flere generasjoner, får du etterr hvert en gjær som ikke felles ut like godt som originalen, og du må regne med lengre gjæringstid. Men om du bare høster én gang, spiller det sikkert liten rolle.

Så henger en del på om du tar med bunnfall til gjæring. Gjør du det, vil jo tallet på levende celler i en ml bli ganske kraftig redusert - men om du bare tar høyde for det, går det bra - i alle fall én gang.

Tviler ikke på at det funker bra, det du gjør:).
 
Grunnen til å unngå det øverste laget, er at det består av den minst flokkulerende gjæren. Så om du høster gjennom flere generasjoner, får du etterr hvert en gjær som ikke felles ut like godt som originalen, og du må regne med lengre gjæringstid. Men om du bare høster én gang, spiller det sikkert liten rolle.
Jeg har i mitt enkle sinn tenkt at det underste laget er stort sett trub og dødt, og at man vil ha den friskeste gjæren som sluttførte jobben. Når jeg bruker en suppeøse med rund bunn så lar jeg det underste grå laget som er fra noen millimeter til en halv centimeter ligge igjen, og tar med resten.
 
Jeg har i mitt enkle sinn tenkt at det underste laget er stort sett trub og dødt, og at man vil ha den friskeste gjæren som sluttførte jobben. Når jeg bruker en suppeøse med rund bunn så lar jeg det underste grå laget som er fra noen millimeter til en halv centimeter ligge igjen, og tar med resten.
Den er nok frisk, men du er primært interessert i den gjæren som gjør hovedjobben. Den er godt i stand til å rydde opp, også. De særingene som nekter å gå hjem så lenge det er det minste håp om å finne litt mer å hygge seg med, vil du ikke invitere neste gang, vel;)?
 
Den er nok frisk, men du er primært interessert i den gjæren som gjør hovedjobben. Den er godt i stand til å rydde opp, også. De særingene som nekter å gå hjem så lenge det er det minste håp om å finne litt mer å hygge seg med, vil du ikke invitere neste gang, vel;)?
Hvordan fungerer den analogien i gjærstarterteori?
 
Tilbake
Topp