"Pils" og pilsdefinisjoner

Jeg klarer ikke helt å forstå at den skal skape mer forvirring enn andre typer. Typedefinisjonen er ikke spesielt mye bredere enn ganske mange andre typer og jeg har egentlig ikke opplevd at dommerne synes den er vanskelig å dømme etter.

Det er mange typedefinisjoner som er en kombinasjon av flere nærliggende tradisjoner (engelsk brown ale og lys sterk belgisk, for å ta et par klare eksempler) og som plukker ut kun deler av en bredere tradisjon (imperial stout og amerikansk ipa er de som kanskje utelukker mest). Så har du også de som lager skiller som kun finnes i typedefinisjonene, men som egentlig ikke eksisterer i øltradisjonen (oud bruin og flamsk rød har blant annet vært en del diskutert).


Dersom det kun er navnet som forvirrer, så tror jeg det beste er å overse det og lese beskrivelsen. Bare lat som det står "Lys lager C" ieller noe slikt, i stedet for "1C Tysk pils"-

Det er her det kommer inn at dette er konkurranseregler. Det er i veldig begrenset grad en måte å forstå bryggetradisjonene. Verken bryggerne eller dommerne bør bry seg så veldig om hva øltypen heter, selv om det kan være nyttige merkelapper for å kommunisere og diskutere. Det er rett og slett enklere å huske hva "tysk pils" er enn å huske hva "Lys lager C" er.

Jeg skulle gjerne forstått litt mer om hvordan typenavnet har gitt problemer ved deltagelse i eller brygging til konkurranser. Hvis navnet på øltypen er et problem for deltagere i konkurranser, så bør det kanskje gjøres noe med, men jeg er usikker på hvordan det kan løses i så fall.
Synes det du sier her, gir veldig god mening:).

Når det gjelder det siste, så er det ikke typenavnet som gjør det vanskelig for meg å plassere ølene mine der de passer best. Problemet er heller at jeg ikke er en tilstrekkelig trenet smaker til å avgjøre det. Jeg kaller det meste av det jeg brygger av pils for tysk pils, men om de ligner mest på tysk pils, norsk pils eller internasjonal lager, har jeg vanskelig for å avgjøre. (Tsjekkisk pils er en annen sak. Der er jeg ikke i nærheten av å få til noe som har den fjerneste likhet med originalene, så det er enkelt. Men jeg kan jo brygge noe med litt melanoidinmalt og late som om det er tsjekkisk pils. Da ser det i det minste ut som en:).)

For å sette det på spissen: Du skal være en god dommer for å plassere pilsen din i riktig pilsklasse:).
 
For å sette det på spissen: Du skal være en god dommer for å plassere pilsen din i riktig pilsklasse:).
En godt brygget pils vil få ganske god poengsum uansett hvilken type den leveres som. Dette er ikke noe som kun gjelder pils, men også andre øl som er ganske like hverandre; en god porter kan få bra poengsum som stout, en god imperial IPA kan få god poengsum som amerikansk IPA eller en god dark mild kan få god poengsum som brown ale.

For at et øl skal helt inn i en øltype skal det jo også være veldig godt brygget. Spesielt for de lyse lagrene så kan dette være et problem. Veldig ofte er det småfeil som gjør at ølene får 35-40 poeng, i stedet for 43-48. Etterhvert som poengsummen synker, så forsvinner jo også forskjellene mellom øltypene. Er du nede på 15-25 poeng, altså øl som har store mangler, så flyter jo mye sammen i den mer generelle typen "mislykket øl".
 
Når det gjelder tyske øl synes jeg beskrivelsene av typeriktie øl i stildefinisjoner er megetsigende.

(maltpreget)
(kraftig bitterhet, tørr avslutning, bitter ettersmak)(fruktig)
(honning, tørr, svak metallisk)
(kraftig DMS)
(lite aroma og smak, syrlig ettersmak)
(lite aroma og smak)
(metallisk-skarp)
(maltpreget, metallisk-skarp avslutning)
(skarp bitterhet)

Det viser at en typeriktig tysk pils kan være maltpreget eller fruktig. Ha lite smak eller kraftig DMS. Være syrlig eller tørr. Metallisk eller bitter eller nesten uten smak. Hvordan kan egentlig måle så ulike beskrivelser opp mot hverandre?
De nærmere beskrivelsene du siterer her er en pekepinn hvor de enkelte eksempelølene befinner seg i forhold til typedefinisjonen. Alle ølene er "innenfor" definisjonen, men en Flensburger Pilsener har altså "kraftig bitterhet, tørr avslutning, bitter ettersmak", mens en Radeberger er mer "maltpreget". Disse to ølene ligger på hver sin side av typedefinisjonen.
 
Dette var en meget god oversikt, og selvsagt er det alt for my å ha 16 pilsklasser.

Men særlig da den tyske tror jeg skaper forvirringen. Slik du angir er vår definisjon av tysk pils hverken sydtyske eller nordtyske, men noe midt i mellom. Og da skaper den uklarhet når har en benevning som inkluderer både syd og nord.

Altså, ut fra stil-navnet skulle en tro at tysk øl inkludere sydtysk øl som er nokså lik tjekkisk. Og tilsvarende uklart blir det i nord, som ikke er så langt i fra Heiniken og Carlsberg. Men hverken den nrodyske eller sydtyske er stilmessig riktig for Tysk pils. Kanskje burde tyske vært delt i to klasser?
Sørtyske pils inngår ikke i særlig stor grad i vår typedefinisjon. Vår typedefinisjon er basert på de store tyske ølmerkene pluss noen lokale ølsorter. Jeg påstår at typedefinisjonen vi har er nord-/middeltysk. Den første setningen i typedefinisjonen sier egentlig alt: "Tysk pilsner er et lyst og tørt pilsnerøl med markant humlebitterhet og humlearoma."

Nord-Tyskland er geografisk sett nær landene hvor Heineken og Carlsberg kommer fra, men smaksmessig er det en stor forskjell mellom disse to og f.eks. Jever eller Flensburger, slik at det gir mening å ha forskjellige typedefinisjoner for disse.
 
En godt brygget pils vil få ganske god poengsum uansett hvilken type den leveres som. Dette er ikke noe som kun gjelder pils, men også andre øl som er ganske like hverandre; en god porter kan få bra poengsum som stout, en god imperial IPA kan få god poengsum som amerikansk IPA eller en god dark mild kan få god poengsum som brown ale.

For at et øl skal helt inn i en øltype skal det jo også være veldig godt brygget. Spesielt for de lyse lagrene så kan dette være et problem. Veldig ofte er det småfeil som gjør at ølene får 35-40 poeng, i stedet for 43-48. Etterhvert som poengsummen synker, så forsvinner jo også forskjellene mellom øltypene. Er du nede på 15-25 poeng, altså øl som har store mangler, så flyter jo mye sammen i den mer generelle typen "mislykket øl".
Her er du inne på noe som jeg er enig i - og som samtidig åpner en ny dimensjon som man kan diskutere seg ned i :) - og som jeg kan kjenne igjen fra en del andre tråder i diverse formater. Det som kanskje bør belyses skikkelig er hva som menes med "Godt Brygget Øl".
Jeg drister meg til å komme med noen punkter her:
  • Fravær av Usmaker som resultat av bryggefeil (som du nevnte) - herunder oksidering som i tillegg forringer og kan forvrenge smak generelt
  • Balanse - at det er en harmoni mellom smakene - selv om noen smaker skal være tydelige må de balanseres ut på et vis (som med mat)
  • Smakstydelighet - at de finnes smakselementer som fremstår som identifiserbare - her vil det være forskjellig styrke, men at man kan plukke ut og identifisere noen smaker og at ikke alt flyter sammen.
  • Kompleksitet - henger kanskje litt sammen med forrige punkt, og kanskje ikke alltid relevant, men at du kan plukke fler "lag" med elementer - også over tid. At du kjenner noen smakselementer i starten, og kanskje kommer det flere etterhvert over tid
For å kunne vurdere dette må man nok analysere litt, og det vil variere noe med typene - men vil en del gjelde på generelt grunnlag tenker jeg
 
Sist redigert:
@gustavf som du helt sikkert vet, BJCP har et avsnitt i typedefinisjonene som grovt kan oversettes til "stilsammenligning" (style comparison). Dette avsnittet forklarer likheter og ulikheter mellom den aktuelle stilen og nærliggende stiler. Kunne det ha vært en idè å implementere noe slikt etter hvert som typedefinisjonene revideres?
 
@gustavf som du helt sikkert vet, BJCP har et avsnitt i typedefinisjonene som grovt kan oversettes til "stilsammenligning" (style comparison). Dette avsnittet forklarer likheter og ulikheter mellom den aktuelle stilen og nærliggende stiler. Kunne det ha vært en idè å implementere noe slikt etter hvert som typedefinisjonene revideres?
God idet. Om ikke for alle stiler, så i hvert fall der det er litt diffuse grenser.
 
Dommerkomiteen hadde gleden av å smake seg gjennom diverse norsk butikkpils på mandag, og kommer nå med følgende typedefinisjon. Det er distinkte forskjeller mellom både bryggeriene og klassene, og den største "overraskelsen" er egentlig at norsk butikkpils er et gjærdrevet øl (det er små forskjeller innen malt, kun en av de store kjører på med litt mer blomstret humle):

Vanlig norsk pilsner i butikk-klasse skal være frisk og lettdrikkelig, med balansert maltsødme og bitterhet. Forskjellen opp mot andre lyse lagere er at denne typen er mer preget av særegenhetene i gjærtypen til bryggeriet, som kan gi varierende mengder fenoler, estere og diacetyl. DMS er ofte en del av aroma- og smaksbildet. Særpregene skal allikevel ikke være for dominerende eller i sum for mange.

Aroma
Svak til merkbar blomsteraktig humlearoma, som også kan ha preg av sitrus. Svakt til merkbart preg av lyst malt, som kan ha korn, kjeks, lys brødkrumme, smørloff og gjærbakst. Svakt til merkbart preg av estere og svakere fenoler som kjennetegner gjæren til bryggeriet. Ingen til merkbar DMS og diacetyl. Ingen til svakt, svovelaktig gjærpreg.

Utseende: Lys halmgul til gyldengul, klar. Tett, hvitt, holdbart skum, som kan ha store bobler.

Smak
Svak til merkbar humlebitterhet. Svak til tydelig blomsteraktig humlesmak. Merkbar maltsødme med smak av lyst malt, kan ha preg av halm, loff og honning. Fruktighet og sødme balanseres mot bitterhet, oftest med sødme i anslaget og så bitrere ettersmak. I noen varianter er det svak syre med sitron eller grapefrukt som bidrar til balanse. Ingen til merkbar diacetyl og DMS og preg fra gjærstammen, for eksempel svak svovel.

Munnfølelse: Lett kropp. Lav til medium karbonering, kan være perlende.
 
Aroma
Svak til merkbar blomsteraktig humlearoma, som også kan ha preg av sitrus. Svakt til merkbart preg av lyst malt, som kan ha korn, kjeks, lys brødkrumme, smørloff og gjærbakst. Svakt til merkbart preg av estere og svakere fenoler som kjennetegner gjæren til bryggeriet. Ingen til merkbar DMS og diacetyl. Ingen til svakt, svovelaktig gjærpreg.

Må bare spørre hva "lys brødkrumme" er for noe. Smørloff er jeg også litt usikker på. Er det loff med påsmurt smør, eller loff med ekstra mye smør? :)
 
Brødkrumme....?
Er ikke det et litt gammelt ord, og hva betyr det?
Tørre brødsmuler, -skorpe?
Skorpen smaker forskjellig fra innmaten av brødet.
Menes det skorpen, burde det stått brødskorpe. (Av loff?)
 
Denne setningen likte jeg spesielt godt :)
"Særpregene skal allikevel ikke være for dominerende eller i sum for mange."
En litt ondskapsfull tolkning av denne definisjonen av norsk pils er at den sier at norsk pils generelt er såpass tvilsom at man må tillate flere usmaker i denne pilstypen enn i andre:). Men at det dog går en grense :D.

Ta meg nå ikke alt for høytidelig!
 
brødkrumme er det man bruker til panering av f.eks fiskepinner, men nå bruker vel alle panko av god grunn

Smørloff er det en form for bakverk alle brioche? Tror det
Loff med mer smør
 
Brødkrumme....?
Er ikke det et litt gammelt ord, og hva betyr det?
Tørre brødsmuler, -skorpe?
Skorpen smaker forskjellig fra innmaten av brødet.
Menes det skorpen, burde det stått brødskorpe. (Av loff?)

myk del av brød innenfor skorpe ( https://naob.no/ordbok/krumme_1 ) Eller som Jan Erik Vold sier det i Tale for loffen: deilig hvitt loffestoff

Så for neste dommerkurs foreslår jeg høytlesning av dette diktet med påfølgende tur til nærmeste bakeri for innhandling av nystekt loff:).

Forøvrig: @Per Øyvind Arnesen Veldig bra at dette blei posta her:).
 
"Svakt til merkbart preg av estere og svakere fenoler som kjennetegner gjæren til bryggeriet"

Dere som har fått gjær fra Dahls og kanskje andre steder, har dere fått frem den rette smaken?

Noen som vet om Ringnes deler ut gjær?
 
Tilbake
Topp