Tråden for dumme spørsmål.

Jeg prøvde nå med 25 g is i 1 liter kokende vann. Tok kjelen av plata, rørte rundt og målte rett etter isen hadde smelta
Da var temperaturen 92 C.
Skalert opp til 20 liter hadde det da blitt 500 g is for å nå 92 C
Tilsvarende hadde jeg trengt 1800 ml iskaldt vann ved 0 C
 
Jeg prøvde nå med 25 g is i 1 liter kokende vann. Tok kjelen av plata, rørte rundt og målte rett etter isen hadde smelta
Da var temperaturen 92 C.
Skalert opp til 20 liter hadde det da blitt 500 g is for å nå 92 C
Tilsvarende hadde jeg trengt 1800 ml iskaldt vann ved 0 C
Da må du nok opp i et par kilo is hvis du skal ned til 80 grader. Hvis avkjølingen hadde fortsatt like effektivt ned til 80 så hadde 1,5 kg vært nok. Men den gjør jo ikke det, jo lenger ned i temperatur jo mer is for å avkjøle en grad.

Synes dette høres mer styrete ut enn å bruke kjølespiralen. Du trenger jo ikke så veldig kraftig whirlpool under humletilsettinga. Det er viktigere å gjøre det for å samle sammen rusk og rask i midten av kjelen når du har tatt ut kjøleren.
 
Da må du nok opp i et par kilo is hvis du skal ned til 80 grader. Hvis avkjølingen hadde fortsatt like effektivt ned til 80 så hadde 1,5 kg vært nok. Men den gjør jo ikke det, jo lenger ned i temperatur jo mer is for å avkjøle en grad.

Synes dette høres mer styrete ut enn å bruke kjølespiralen. Du trenger jo ikke så veldig kraftig whirlpool under humletilsettinga. Det er viktigere å gjøre det for å samle sammen rusk og rask i midten av kjelen når du har tatt ut kjøleren.

Jeg tror heller ikke det er noe jeg kommer til å praktisere i lengden. Er nok best å spare isen til annet
Går nok fort tilbake til å bare hive humla i WP rett etter kok og la den stå før aktiv kjøling. På 16 liters batcher er temperaturen fort nede i 92 C etter 10 min uansett
 
Jeg bruker kjølespiralen for å lage whirlpool. Jeg har vel litt flaks med høyden på den, men den passer akkurat slik at når jeg tilter den litt mot kanten av gryta, så går bunnen av spiralen klar bunnen av gryta. Da kan jeg vugge den forsiktig i sirkel, med en hånd, da slipper jeg og å finne en plass å sette ølen mens jeg kjøler ned. En rolig bevegelse med så mye masse gir en meget fin virvel i gryta.
 
Vann har en varmekapasitetbpå ca 4 kJ/(kg K). Her skal du kjøle ned (ca) 20 kg 20 grader, så du skal kvitte bryggekjelen med 20 x 20 x 4 kJ = 1600 kJ. Is har en smelteentalpi på (ca) 6 kJ/mol, så du trenger 1600/6 mol is = 267mol is. 1 mol is eller vann er 18 gram,.så.å slenge i 266 x18 gram = ca 5 kg is skulle ta deg dit du vil (gadd ikke ta frem.kalkulator, så bare goderegning her, )
 
Vann har en varmekapasitetbpå ca 4 kJ/(kg K). Her skal du kjøle ned (ca) 20 kg 20 grader, så du skal kvitte bryggekjelen med 20 x 20 x 4 kJ = 1600 kJ. Is har en smelteentalpi på (ca) 6 kJ/mol, så du trenger 1600/6 mol is = 267mol is. 1 mol is eller vann er 18 gram,.så.å slenge i 266 x18 gram = ca 5 kg is skulle ta deg dit du vil (gadd ikke ta frem.kalkulator, så bare goderegning her, )

5 kg is til 20 liter? Tror du har regna feil ;-)
 
Dvs, jeg tenkte bare på faseovergangen, drr har du 5 liter vann ved null grader, så.det.bkir.en effekt derfra og, så mindre is, men orker ikke regne på det nå, men må nok opp i kg
 
20 liter ved 80 grader +5 liter ved null grader skullr ende opp på, 64 grader. Så oopvarmingen av smeltevannet kjøler nesten like mye som smeltingen, så.det blir ca halve mengden, så kommer oppvarmingen av isen til 0 grader. Så jeg.vil tenkeet par kg.
 
20 liter ved 80 grader +5 liter ved null grader skullr ende opp på, 64 grader. Så oopvarmingen av smeltevannet kjøler nesten like mye som smeltingen, så.det blir ca halve mengden, så kommer oppvarmingen av isen til 0 grader. Så jeg.vil tenkeet par kg.
Har lagt talla i en kalkulator litt lenger opp. 2.25 kg is for å ta det fra 100 til 80 grader. Havner sikkert noe under det siden kalkulator ikke tar hensyn til romtemperatur.
 
Tenker jeg tar det her i stedet for egen tråd.
Jeg ender ofte opp med å få en "crisp" smak på øllet, skal forsøke forklare da jeg ikke er veldig dreven på smaksprofiler og slikt.

Startet med et hveteølsett jeg lagde. Den ble forsåvidt god, men minnet mer om pils med ettersmak av hveteøl enn faktisk hveteøl typ erdinger osv. Tenkte bare dette var grunnet ølsettet.

Laget et par Wit nå. En 1664 klone og et par mer rene hveteøl. Har begynt med vannjustering også på de siste oppskriftene her, men føler smaken er mer crisp enn kremete. Altså nærmere pils uten å være pils enn de belgiske wittene man kjøper.
Hva kan være årsaken? Kanskje vanskelig å svare på ut i fra dette, men kan legge ved oppskriften på siste Wit jeg lagde.

Mash​

Temperature — 50 °C30 min
Temperature — 65 °C40 min
Temperature — 78 °C10 min

Malts (6.04 kg)

2.63 kg (43.5%) — Weyermann Pilsner — Grain — 3.3 EBC
2.63 kg (43.5%) — Stangeland Mølle Wheat Flaked — Grain — 3.2 EBC
520 g (8.6%) — Weyermann Wheat Malt Pale — Grain — 3.9 EBC
260 g (4.3%) — Oats, Flaked — Grain — 2 EBC

Hops (46.5 g)

24.5 g (8 IBU) — Saaz 3.1% — Boil — 60 min
12 g
(5 IBU) — fuggle 5% — Boil — 30 min
10 g
(0 IBU) — Saaz 3.1% — Aroma — 12.26 min hopstand

Hopstand at 80 °C

Miscs​

3.23 g — Calcium Chloride (CaCl2) — Mash
3.23 g
— Gypsum (CaSO4) — Mash
 
Støtter Steinar…
De typene du oppgir er i betydelig grad gjærdrevne øl.
Gjærhelse (før tilsetting)
Gjærmengde (under tilsetning)
Gjæringstemperatur (under gjæring)
+++
Dette er øl som jeg opplever er langt mer krevende enn humle- og/eller maltdrevne øl.
Fokuser på gjær og gjæringstemperatur

Ser du har vært på forumet i tre år, men vet ikke hvor mye du har brygget
Forstå meg riktig, men du kan også bygge mer kompetanse på andre øltyper før du vender tilbake til disse.
Du må for all del ikke drepe bryggegleden når du står fast.
Selv måtte jeg droppe lavalkohol britisk noen år siden jeg ikke fikk det til. Nå trives jeg godt med britisk.
 
Sist redigert:
Tenker jeg tar det her i stedet for egen tråd.
Jeg ender ofte opp med å få en "crisp" smak på øllet, skal forsøke forklare da jeg ikke er veldig dreven på smaksprofiler og slikt.

Startet med et hveteølsett jeg lagde. Den ble forsåvidt god, men minnet mer om pils med ettersmak av hveteøl enn faktisk hveteøl typ erdinger osv. Tenkte bare dette var grunnet ølsettet.

Laget et par Wit nå. En 1664 klone og et par mer rene hveteøl. Har begynt med vannjustering også på de siste oppskriftene her, men føler smaken er mer crisp enn kremete. Altså nærmere pils uten å være pils enn de belgiske wittene man kjøper.
Hva kan være årsaken? Kanskje vanskelig å svare på ut i fra dette, men kan legge ved oppskriften på siste Wit jeg lagde.

Mash​

Temperature — 50 °C30 min
Temperature — 65 °C40 min
Temperature — 78 °C10 min

Malts (6.04 kg)

2.63 kg (43.5%) — Weyermann Pilsner — Grain — 3.3 EBC
2.63 kg (43.5%) — Stangeland Mølle Wheat Flaked — Grain — 3.2 EBC
520 g (8.6%) — Weyermann Wheat Malt Pale — Grain — 3.9 EBC
260 g (4.3%) — Oats, Flaked — Grain — 2 EBC

Hops (46.5 g)

24.5 g (8 IBU) — Saaz 3.1% — Boil — 60 min
12 g
(5 IBU) — fuggle 5% — Boil — 30 min
10 g
(0 IBU) — Saaz 3.1% — Aroma — 12.26 min hopstand

Hopstand at 80 °C

Miscs​

3.23 g — Calcium Chloride (CaCl2) — Mash
3.23 g
— Gypsum (CaSO4) — Mash
Kanskje skal du kutte ned tida på trinnet på 50 grader, det såkalte proteinsteget? Det er der for å bryte ned proteinene til aminosyrer ved hjelp av enzymer (protease/peptidase) som er aktive ved denne temperaturen, men i moderne malt er dette tatt hånd om under maltinga. Det er det som kalles "modifisering", og moderne malt er "velmodifisert". Siden proteinene i kornet - særlig hordein - fungerer som "innpakning" for stivelsen, er modifiseringa nødvendig for at stivelsen skal bli tilgjengelig for omdanning til sukker. Tidligere var maltet dårligere modifisert, og derfor var dette proteinsteget nødvendig. Nå er det ikke nødvendig, og fører til at omdanninga av proteinene kan gå for langt. Det vil gjøre ølet ditt "tynt", og det er kanskje det du kaller "crispt"?

Nå har du jo 43% umalta korn ("råfrukt") i oppskrifta, og da skal en normalt ha et proteinsteg, men jeg er usikker på om du skal gå så langt med å få brutt ned proteinene i akkurat dette ølet. Poenget med råfrukten er vel nettopp å gjøre ølet tåkete?

Nå er ikke wit et øl jeg hverken brygger eller drikker, så ta forbehold for at dette er teori:).
 
Sist redigert:
Oppdager ofte et sånt tynt "oljefilm" lag i bånn av kjelen etter at jeg har vaska den (eller ihvertfall forsøkt)
Noen som vet hva det er eller om det er noe å bry seg med?
Bruker bare en sånn "svamp" og varmt vann stort sett
 

Vedlegg

  • IMG_5914.jpeg
    IMG_5914.jpeg
    239,3 KB · Sett: 20
  • IMG_5915.jpeg
    IMG_5915.jpeg
    344,3 KB · Sett: 20
  • IMG_5916.jpeg
    IMG_5916.jpeg
    220,6 KB · Sett: 20
Det blir et tynt gulhvitt belegg etter hver, men det er ikke oljete, og det er ikke noe som dukker opp av og til. Jeg gjør forøvrig som deg med "reingjøring":). Fjerner belegget med kaustisk soda fra tid til annen - ikke ofte.

Kan det ha noe å gjøre med ekstrakten som du bruker av og til?
 
Oppdager ofte et sånt tynt "oljefilm" lag i bånn av kjelen etter at jeg har vaska den (eller ihvertfall forsøkt)
Noen som vet hva det er eller om det er noe å bry seg med?
Bruker bare en sånn "svamp" og varmt vann stort sett
Jeg har antatt at denne fargingen har med ulik temperaturpåvirkning i bunnen å gjøre, som gir noe ulike fargenyanser/anløping på stålet.
Mulig det er feil, men har ikke brydd meg større med det:)
 
Tilbake
Topp