Siden du flaskekarbonerer, vil du alltid få bunnfall, og CC’n mister litt av poenget
Nja, du reduserer mengden bunnfall, og det kan godt være et poeng å få gjort det. Gjæren formerer seg jo ikke under karboneringa, så du ødelegger ikke effekten av kjølekræsjinga når du flaskekarbonerer.
Men som
@Rikard sier, så er det en god ide å gi ølet tid til å klarne i gjæringskaret. Det vil jo gi mindre bunnfall i flaskene. Og det har dessuten en effekt som er viktigere enn klarninga: Gjæren får nok tid til å gjennomføre modningsprosessen på en grundig måte. Jeg mistenker at en del mister litt kvalitet i iveren etter å få tappa opp ølet fort.
Jeg tviler på at du får et særlig mye klarere øl av kjølekræsjinga, med mindre du kjøler helt ned til 0 eller litt under, klarner med gelatin (eller noe annet), og så stikker om før du varmer det opp igjen. Og som
@cjohansen sier, vil ølet klarne etter hvert når det står i kjøleskap over litt tid.
Jeg flasker alt ølet mitt, og jeg kjølekræsjer det ikke. Og pilsen min blir rimelig klar. Så lenge jeg ikke holder den opp mot lyset ved sida av en kjøpepils, synes jeg den er helt krystallklar
. Jeg kunne nok fått enda klarere øl om jeg hadde tydd til alle tilgjengelige tiltak - det mest ekstreme er filtrering - men jeg synes ikke det er verdt det ganske betydelige ekstraarbeidet det ville medføre
Enkle tiltak: Bruk Whirlflock eller et annet karragenan-produkt (Irish Moss, Supermoss etc). Tilsett det mot slutten av kokinga, ikke mer enn 5 minutter før kokeslutt. Det ødelegges av for lang koking. Brewer's Clarex er også effektivt. Ikke spar på dråpene; følg anvisningene. Det gir dessuten glutenredusert øl (og det går ikke ut over smak eller munnfølelse).
Norsk vann har som regel for lite kalsium, dvs. under 50 ppm. Gjæren trenger kalsium, bl.a. påvirker det evnen til å flokkulere, så nok kalsium er viktig for å få et klart øl. 1 ts kalsiumsulfat i 40 liter, som er det jeg bruker til 25 liter øl til gjæring, gir 18 ppm kalsium og 1 ts kalsiumklorid gir 26 ppm. Så med ei teskje av hvert av disse saltene pluss det lille som antakelig er i vannet ditt, er du oppe på det som trengs. Ølet vil dessuten ha godt av et generelt høyere mineralinnhold enn det du har i det bløte norske vannet. (Så kan du bruke ei ekstra teskje, eller mer, av ett av dem for å endre balansen mellom dem om du ønsker å påvirke smaken av ølet, men da er vi inne på et annet område av brygginga.)
Som
@loebrygg sier, vil du ikke få et klarere øl av å ikke ta med bunnfall i gjæringa. Det er antakelig faktisk tvert i mot. Men bunnfall kan teoretisk ha andre negative effekter, sjøl om det antakelig skal en del til for at de skal bli merkbare. (Jeg stenger likevel alltid krana når det begynner å komme bunnfall - og så får andre gjøre som de vil
.)
