Coldcrash med vanlige gjæringskar

Har tenkt å lage en pils (Amundsen Helles Good Lager), som gjæres på rundt 12 grader, så sier oppskriften: Gjær ut ved 12-14 °C, deretter kjøl ned så kaldt som mulig for at gjær og humlesedimenter skalsynke til bunns.

Jeg har bare enkelt utstyr, dvs. billige gjæringskar av plast og tapper på flasker. Er det mulig å få til coldcrash med vanlige gjæringskar uten at det imploderer eller blir helt krise?

Hvordan gjør man det med bedre utstyr?
 
Bruker du klarningsmiddel og en godt flokkulerende gjær så trengs absolutt ikke cold crashing. La det heller stå noen dager ekstra til det har klarnet på bøtta.
 
De vil ikke implodere, men dra luft inn gjennom gjæringslåsen som kan oksidere ølet. Noen bruker ballonger med co2 koblet til, andre co2 under veldig lavt trykk.
Har sluttet å coldcrashe det som er gjæret på plastkarene, mesteparten faller til bunns uten.
På andre gjæringskar/tanker kan man sette trykk på når man coldcrasher.
 
Har tenkt å lage en pils (Amundsen Helles Good Lager), som gjæres på rundt 12 grader, så sier oppskriften: Gjær ut ved 12-14 °C, deretter kjøl ned så kaldt som mulig for at gjær og humlesedimenter skalsynke til bunns.

Jeg har bare enkelt utstyr, dvs. billige gjæringskar av plast og tapper på flasker. Er det mulig å få til coldcrash med vanlige gjæringskar uten at det imploderer eller blir helt krise?

Hvordan gjør man det med bedre utstyr?
Hei! Alt er mulig, men man løper risikoen for oksidering. Ved temperaturfall vil gassene i gjæringskaret komprimeres og skape undertrykk. Luft fra omgivelsene vil da suges inn i gjæringskaret for å utligne trykket. Derav risiko for oksidering. Jeg cold crashet mange ganger på slike gjærbøtter, gikk helt fint, men godt mulig noen av bryggene ble oksidert.

Nå cold crasher jeg på trykksatt fat, setter trykk på fatet før cold crash, det elimierer problemet med at luft kommer inn i karet. Med trykksatte fat kan det implodere dersom det ikke er trykk på fatet, når gassene i tanken komprimeres vil de tilslutt nå et punkt hvor trykkforskjellen mellom inne og ute av gjæringskaret er så stor at materialet ikke tåler det. Derfor ekstremt viktig at det er trykk før man setter til kjøling.

Men du trenger egentlig ikke cold crash, la brygget stå noen ekstra dager så blir det klart nok. Du kan og lagre på flaskene, da bunnfeller alt ut til slutt også.

Summert; anbefaler ikke cold crash uten trykksatt gjæringstank, og selv da er det noe jeg ikke bestandig gjør.
 
Entydige tips her, gitt. Da står jeg over cold crash prosjektet, inntil jeg evt. gidder å anskaffe noe for trykksatt gjæring. Hjelper kanskje også å være pinlig nøye med å ikke dra med for mye sedimenter ved overføring fra koker til gjæringskar samt når det flaskes. Klarningsmiddel høres lurt ut, litt klar pils er triveligere enn tåkepils
 
Entydige tips her, gitt. Da står jeg over cold crash prosjektet, inntil jeg evt. gidder å anskaffe noe for trykksatt gjæring. Hjelper kanskje også å være pinlig nøye med å ikke dra med for mye sedimenter ved overføring fra koker til gjæringskar samt når det flaskes. Klarningsmiddel høres lurt ut, litt klar pils er triveligere enn tåkepils
Som fersk brygger er det vanskelig å se hvor man henter størstedelen effekt av forskjellige tiltak.
Slapp helt av og kos deg med din nåværende prosess.
RDWHAHB (læresetning)
 
Hjelper kanskje også å være pinlig nøye med å ikke dra med for mye sedimenter ved overføring fra koker til gjæringskar samt når det flaskes. Klarningsmiddel høres lurt ut, litt klar pils er triveligere enn tåkepils

Jeg ville helt klart brukt f.eks whirlfloc i en pils ja. Mindre trub i gjæringskaret gir ikke klarere øl har det vist seg
 
Jeg ville helt klart brukt f.eks whirlfloc i en pils ja. Mindre trub i gjæringskaret gir ikke klarere øl har det vist seg
Kjørte og med forenklet opplegg uten cc når jeg gjæret på de tradisjonelle bøttene...

Nå gjærer jeg på Fermzilla og har prøvd cc ett par ganger... uten at jeg syns det gir noe særlig klarere øl. Fordelen er dog at jeg får ferdigkarbonert ølet med co2 tilkoblet under cc og på den måten får ferdig øl på fat etter lukket overføring. Det gjør det faktisk verdt arbeidet.
 
Siden du flaskekarbonerer, vil du alltid få bunnfall, og CC’n mister litt av poenget :cool:
Nja, du reduserer mengden bunnfall, og det kan godt være et poeng å få gjort det. Gjæren formerer seg jo ikke under karboneringa, så du ødelegger ikke effekten av kjølekræsjinga når du flaskekarbonerer.

Men som @Rikard sier, så er det en god ide å gi ølet tid til å klarne i gjæringskaret. Det vil jo gi mindre bunnfall i flaskene. Og det har dessuten en effekt som er viktigere enn klarninga: Gjæren får nok tid til å gjennomføre modningsprosessen på en grundig måte. Jeg mistenker at en del mister litt kvalitet i iveren etter å få tappa opp ølet fort.

Jeg tviler på at du får et særlig mye klarere øl av kjølekræsjinga, med mindre du kjøler helt ned til 0 eller litt under, klarner med gelatin (eller noe annet), og så stikker om før du varmer det opp igjen. Og som @cjohansen sier, vil ølet klarne etter hvert når det står i kjøleskap over litt tid.

Jeg flasker alt ølet mitt, og jeg kjølekræsjer det ikke. Og pilsen min blir rimelig klar. Så lenge jeg ikke holder den opp mot lyset ved sida av en kjøpepils, synes jeg den er helt krystallklar:). Jeg kunne nok fått enda klarere øl om jeg hadde tydd til alle tilgjengelige tiltak - det mest ekstreme er filtrering - men jeg synes ikke det er verdt det ganske betydelige ekstraarbeidet det ville medføre

Enkle tiltak: Bruk Whirlflock eller et annet karragenan-produkt (Irish Moss, Supermoss etc). Tilsett det mot slutten av kokinga, ikke mer enn 5 minutter før kokeslutt. Det ødelegges av for lang koking. Brewer's Clarex er også effektivt. Ikke spar på dråpene; følg anvisningene. Det gir dessuten glutenredusert øl (og det går ikke ut over smak eller munnfølelse).

Norsk vann har som regel for lite kalsium, dvs. under 50 ppm. Gjæren trenger kalsium, bl.a. påvirker det evnen til å flokkulere, så nok kalsium er viktig for å få et klart øl. 1 ts kalsiumsulfat i 40 liter, som er det jeg bruker til 25 liter øl til gjæring, gir 18 ppm kalsium og 1 ts kalsiumklorid gir 26 ppm. Så med ei teskje av hvert av disse saltene pluss det lille som antakelig er i vannet ditt, er du oppe på det som trengs. Ølet vil dessuten ha godt av et generelt høyere mineralinnhold enn det du har i det bløte norske vannet. (Så kan du bruke ei ekstra teskje, eller mer, av ett av dem for å endre balansen mellom dem om du ønsker å påvirke smaken av ølet, men da er vi inne på et annet område av brygginga.)

Som @loebrygg sier, vil du ikke få et klarere øl av å ikke ta med bunnfall i gjæringa. Det er antakelig faktisk tvert i mot. Men bunnfall kan teoretisk ha andre negative effekter, sjøl om det antakelig skal en del til for at de skal bli merkbare. (Jeg stenger likevel alltid krana når det begynner å komme bunnfall - og så får andre gjøre som de vil:).)
 
Sist redigert:
Hvor har du det fra?
Studier som jeg så for noen år sida. Jeg trur det egentlig er nokså velkjent, og jeg har sett i alle fall en produsent som oppgir denne korte tida. Jeg har gjort det sånn i mange år, og det ser ut til å funke. Som sagt; jeg er rimelig fornøyd med klarheta på pilsen min.

At karragenan blir ødelagt ved for lang koking, er ukontroversielt. Spørsmålet er hvor lang tid som er "for lang" - og hvor lang koking som trengs. Du kan jo tilsette stoffet etter at du har kutta varmen, og likevel få effekt (om du skulle glemme det).

Jeg bruker Supermoss, som er et pulver. Kanskje skal du gi litt mer tid med Whirlfloc, som er tabeltter. Men jeg synes 15 minutter er mye.

edit: Skal prøve å finne bedre dokumentasjon:).
 
Sist redigert:
Her finner du produkt informasjon - linkene nede peker mot informasjon fra produsenten.


Nici
 
Studier som jeg så for noen år sida. Jeg trur det egentlig er nokså velkjent, og jeg har sett i alle fall en produsent som oppgir denne korte tida. Jeg har gjort det sånn i mange år, og det ser ut til å funke. Som sagt; jeg er rimelig fornøyd med klarheta på pilsen min.

At karragenan blir ødelagt ved for lang koking, er ukontroversielt. Spørsmålet er hvor lang tid som er "for lang" - og hvor lang koking som trengs. Du kan jo tilsette stoffet etter at du har kutta varmen, og likevel få effekt (om du skulle glemme det).

Jeg bruker Supermoss, som er et pulver. Kanskje skal du gi litt mer tid med Whirlfloc, som er tabeltter. Men jeg synes 15 minutter er mye.

edit: Skal prøve å finne bedre dokumentasjon:).

Søkte litt og ser ut til å finne det samme
 
Tilbake
Topp