Dårlig utnyttelse av malt (gang på gang .....)

Synes selv ikke ferskheten på maltet har så mye å si for knusingen man får, man får vel mer hele skall med "gammel" malt faktisk, siden denne har trukket til seg mer fuktighet fra omgivelsene. Men smaken/aromaen er det iallefall en vesentlig forskjell på. Kan jeg åpne en ny sekk så gjør jeg selv helst det hvis det er et maltdrevet øl.
Kan det være at en åpen sekk trekker til seg fukt slik at vekta øker? Altsåhvis man har en 25liters sekk stående åpen så blir den kanskje 26 eller 27 kg. I så fall får man jo mindre malt dersom man veier opp for eksempel 5 kg til en oppskrift.
 
Når det gjelder effektivitet så har vi oppdaget at vi ofte får den effektiviteten som står i oppskriften. Dette fordi vannmengdene blir beregnet ut fra dette. Hadde vi justert effektiviteten i oppskrifta noen prosentpoeng så hadde vannberegningene blitt annerledes. Altså mer skyllevann. Det tyder på at dersom vi treffer med både riktig mengde og effektivitet på ei oppskrift så kunne vi kanskje brukt litt mer skyllevann for å øke effektiviteten. Dette er slvfølgelig opp til en viss grense. Vi benytter to partiskyllinger.
 
Egen erfaring; uten sirkulering tørker det bra opp i maltrøret, det kan bli flere centimeter høydeforskjell mellom inn-/utside med anbefalt meskevolum vs maltmengde (BB30, ølbrygging.no) så å sirkulere holder nok masken mer flytende. En annen ting jeg har merket er at å komme opp i utmesktemperatur tar lang tid, 78°C i bunn tar fort 30-40-50-minutter før samme temp måles i maltrøret, det er ved å ta tiden til hjelp der jeg selv har merket størst økning i utbytte (men sliter fortsatt :) )
Vil det si at dersom du måler opp rett mengde vann i bryggemaskinen og så dumper all malten oppi røret, så vil en del av malten ligge på "tørt land"? Altså at det ikke er nok vann i maskinen til at all malten dekkes av vann og samtidig står vannstanden like høyt på utsiden av røret?

I så fall "må" man jo sirkulere for at malten skal være i kontakt med væsken og blir konvertert.
Jeg mener at i en bryggemaskin med maltrør så må både volumet under maltrøret, men også volumet på utsiden av maltrøret, regnes som dødrom.

Edit: så jo høyere malten står i røret, jo mer må man "fylle på ekstra" vann for å ta hensyn til det økte volumet på utsiden av røret.
 
Når det gjelder effektivitet så har vi oppdaget at vi ofte får den effektiviteten som står i oppskriften. Dette fordi vannmengdene blir beregnet ut fra dette. Hadde vi justert effektiviteten i oppskrifta noen prosentpoeng så hadde vannberegningene blitt annerledes. Altså mer skyllevann. Det tyder på at dersom vi treffer med både riktig mengde og effektivitet på ei oppskrift så kunne vi kanskje brukt litt mer skyllevann for å øke effektiviteten. Dette er slvfølgelig opp til en viss grense. Vi benytter to partiskyllinger.

Det der blir vel å gjøre ting omvendt - om jeg ikke misforstår, da. Du må ta utgangspunkt i effektiviteten i systemet ditt, helt uavhengig av hva oppskrifta sier, samt den OG'en du ønsker. Din effektivitet er en fast størrelse. Den varierer sjølsagt med OG, men den variasjonen kjenner du også.

Beregningen av vannmengde gir seg sjøl når du kjenner mengden malt og det svinnet du veit du får. For å konkretisere: Jeg regner et tap i mesken som er lik 1 liter per kilo malt + 2 liter. Dette er konstant. Så regner jeg et tap på 4 liter per time under koking + 4 liter bunnfall i kjelen. Til slutt regner jeg også et tap på 1 liter til bunnfall i gjæringskaret.

Dette betyr at vannmengden ikke varierer mye fra brygg til brygg så lenge jeg skal brygge samme mengde ferdig øl. Det er bare maltmengden og koketida som sørger for variasjon. (Og så legger jeg inn litt mer tap til bunnfall om det er store mengder humle og/eller veldig sterke øl.)

Det tar selvfølgelig litt tid å bygge opp denne erfaringa, og det er derfor det er så viktig å gjøre ting på samme måten hver gang. For min egen del beveger jeg meg inn i ukjent territorium når OG stiger over 1.070. Da trenger jeg nok å gjøre noen justeringer, men jeg har ikke noe erfaringsgrunnlag for dem. (Og får det antagelig aldri, heller, så det er jo ikke noe problem:p.)
 
Sist redigert:
For egen del er det snakk om desiliter om gangen over på toppen av maltrøret, så det går veldig sakte.
Dvs jeg har en pumpe jeg starter hvert 5-10-15 minutt og topper opp til maks i maltrøret (kosejobb) men det er små volumer hver gang
Rører du i malten innimellom - høres ut som du har veldig kompakt mesk..?
 
Det der blir vel å gjøre ting omvendt - om jeg ikke misforstår, da. Du må ta utgangspunkt i effektiviteten i systemet ditt, helt uavhengig av hva oppskrifta sier, samt den OG'en du ønsker. Din effektivitet er en fast størrelse. Den varierer sjølsagt med OG, men den variasjonen kjenner du også.

Beregningen av vannmengde gir seg sjøl når du kjenner mengden malt og det svinnet du veit du får. For å konkretisere: Jeg regner et tap i mesken som er lik 1 liter per kilo malt + 2 liter. Dette er konstant. Så regner jeg et tap på 4 liter per time under koking + 4 liter bunnfall i kjelen. Til slutt regner jeg også et tap på 1 liter til bunnfall i gjæringskaret.

Dette betyr at vannmengden ikke varierer mye fra brygg til brygg så lenge jeg skal brygge samme mengde ferdig øl. Det er bare maltmengden og koketida som sørger for variasjon. (Og så legger jeg inn litt mer tap til bunnfall om det er store mengder humle og/eller veldig sterke øl.)

Det tar selvfølgelig litt tid å bygge opp denne erfaringa, og det er derfor det er så viktig å gjøre ting på samme måten hver gang. For min egen del beveger jeg meg inn i ukjent territorium når OG stiger over 1.070. Da trenger jeg nok å gjøre noen justeringer, men jeg har ikke noe erfaringsgrunnlag for dem. (Og får det antagelig aldri, heller, så det er jo ikke noe problem:p.)

Du har helt rett i det. Vi gjør det nå. Jeg snakket om tidligere erfaringer der vi brukte litt forskjellige oppskrifter. Vi fant ut at vi hadde store forskjeller i utbytte på nokså like OG øl. Vi hadde konsentrert oss om å nå riktig OG og volum. Effektiviteten faller nokså mye på sterke øl.
 

Du har helt rett i det. Vi gjør det nå. Jeg snakket om tidligere erfaringer der vi brukte litt forskjellige oppskrifter. Vi fant ut at vi hadde store forskjeller i utbytte på nokså like OG øl. Vi hadde konsentrert oss om å nå riktig OG og volum. Effektiviteten faller nokså mye på sterke øl.

Akkurat:).

Regner med at det er meskeeffektivitet dere snakker om her?
 
Rører du i malten innimellom - høres ut som du har veldig kompakt mesk..?
Rører og står på, det jeg dessverre ikke har gjort før i dag er å sjekke volumskalaen på gjæringsbøtta jeg fyller maskinen med. 4 liter oppmåt i bøtta vises som fem, og seks vises som sju. Så, da har jeg nokså konsekvent vært 3 liter for lavt på meskevann, det vil nok gjøre livet lettere fremover :)
 
Kan dele mine erfaringer med BB60 Basic med og uten maltrør og sirkulasjon. Har hatt bryggeren i følgende konfigurasjoner: (MERK: jeg har kun kjørt nosparge i tallene nedenfor, skyller så og si aldri grunnet tidsklemma)

Med meskepose og falsk bunn: ~65% effektvitet

Med meskepose, falskbunn og sirkulasjon: ~64% effektivitet (men et helvete da posen dras ned i kjelen)

Med maltrør og sirkulasjon: ~63% effektvitet, normal 60min mesk

Med maltrør og sirkulasjon: ~65% effektvitet, 2.5+ timers mesk

Har ca. 40 brygg tilsammen på denne maskina. I begynnelsen rører jeg godt inn ved innmesk (~3-5min røring), så lar jeg enten sirulasjon gå hele tiden med retur i lokk med spreder ned i maltrør ELLER med retur ut whirlpoolfitting i siden på bryggeren på utsiden av maltrør ELLER bare lar mesken stå uten sirkulasjon overhode. Ingen av disse 3 metodene viser særlig forskjell i effektivitet (~1-2% deviasjon). HAr prøvd me dog uten utmesk på 75

Effektivitets tallet spiller egentlig ingen rolle for meg så det er sagt, jeg må på død og liv ikke økte dette.

MEN det overrasket meg at da jeg innførte sirkulasjon så økte ikke effektiviteten. Det virker som en opplest sannhet at den skal øke noe (de fleste steder jeg har lest i alle fall). Sirkulasjon ble innført for å prøve å holde jevn temperatur i mesken og bruke PID-styring for temperaturen. (BB60 basic termostaten er knapt nok brukandes til noe som helst..)

Det jeg da ikke gjør mer enn kanskje 3-4 ggr i løpet av meskingen er å røre godt. Er det virkelig kun denne røringen som gjør at jeg får en såpass lav effektivitet?

Hovedpoenget mitt var å vise forskjellen (eller mangel på forskjell) på disse meskemetodene. Håper det kan hjelpe diskusjonen noe og kanskje lære meg noe nytt :)
 
Kan dele mine erfaringer med BB60 Basic med og uten maltrør og sirkulasjon. Har hatt bryggeren i følgende konfigurasjoner: (MERK: jeg har kun kjørt nosparge i tallene nedenfor, skyller så og si aldri grunnet tidsklemma)

Med meskepose og falsk bunn: ~65% effektvitet

Med meskepose, falskbunn og sirkulasjon: ~64% effektivitet (men et helvete da posen dras ned i kjelen)

Med maltrør og sirkulasjon: ~63% effektvitet, normal 60min mesk

Med maltrør og sirkulasjon: ~65% effektvitet, 2.5+ timers mesk

Har ca. 40 brygg tilsammen på denne maskina. I begynnelsen rører jeg godt inn ved innmesk (~3-5min røring), så lar jeg enten sirulasjon gå hele tiden med retur i lokk med spreder ned i maltrør ELLER med retur ut whirlpoolfitting i siden på bryggeren på utsiden av maltrør ELLER bare lar mesken stå uten sirkulasjon overhode. Ingen av disse 3 metodene viser særlig forskjell i effektivitet (~1-2% deviasjon). HAr prøvd me dog uten utmesk på 75

Effektivitets tallet spiller egentlig ingen rolle for meg så det er sagt, jeg må på død og liv ikke økte dette.

MEN det overrasket meg at da jeg innførte sirkulasjon så økte ikke effektiviteten. Det virker som en opplest sannhet at den skal øke noe (de fleste steder jeg har lest i alle fall). Sirkulasjon ble innført for å prøve å holde jevn temperatur i mesken og bruke PID-styring for temperaturen. (BB60 basic termostaten er knapt nok brukandes til noe som helst..)

Det jeg da ikke gjør mer enn kanskje 3-4 ggr i løpet av meskingen er å røre godt. Er det virkelig kun denne røringen som gjør at jeg får en såpass lav effektivitet?

Hovedpoenget mitt var å vise forskjellen (eller mangel på forskjell) på disse meskemetodene. Håper det kan hjelpe diskusjonen noe og kanskje lære meg noe nytt :)

Mangelen på forskjell er nøyaktig hva jeg ville vente:). For meg styrker dette antakelsen min om at sirkulasjon i seg sjøl ikke gir høyere effektivitet, sjøl om det åpenbart kan være en god måte å skaffe skikkelig effektivitet på i en bryggemaskin.

Jeg får +/- 70% med no sparge. Da bruker jeg en vanlig kjele med kran, en liten konkav falskbunn og meskepose. Hvis du bruker BB-falskbunnen med bein, er det veldig mye dødrom under den, så hvis du ikke tar med det som blir igjen der, kan det forklare en litt lav effektivitet.
 
Det er kanskje grunnen til at store bryggerier har røreverk i sine meskekjeler.

Det er vel helt andre forhold i de karene enn i de små kjelene våre, bl.a. blir vel trykket i bunnen rimelig brukbart.

Sitter akkurat og ser på klokka. Dagens brygg har stått en halvtime nå, så det er på tide å ta en prat med det, og klø det litt på ryggen:).
 
Litt på siden:

Er det noen som har testet forskjellen i effektivitet mellom mesking med og uten skylling?

Gjerne i en GF eller Speidel?
 
Litt på siden:

Er det noen som har testet forskjellen i effektivitet mellom mesking med og uten skylling?

Gjerne i en GF eller Speidel?

Ca. 10% - kanskje noe mindre - mellom no sparge og batch sparge på systemet mitt. Enkelt system. Bare en kjele med kran og liten falskbunn (og meskepose av praktiske grunner; kjører ikke BIAB). 72/73% vs. 81/82% når jeg brygger butikkstyrkeøl. Kjører aldri kontinuerlig skylling, men burde vel ligget opp mot 90 med det?
 
Jeg tror det er hipp som happ om du sirkulerer eller rører. Forskjellen er at du slipper å røre, hvis du sirkulerer. Altså forblir fluktstolen like varm gjennom hele meskingen.
Jeg kjører Grainfather og tenkte akkurat det. Men jeg opplever at røring øker effektiviteten ganske mye. Innledende røring under innmesk er viktigst. Her har jeg i nyere tid brukt 10 minutter med røring for å få til dette. Underveis kjøres det jo sirkulering, men her kan man altså risikere kanalisering, noe som kan føre til at deler av mesken er i ro. Jeg har også begynt å røre i mesken under utmesk og skylling. Best utbytte fikk jeg med en slags batch sparge der jeg istedenfor å heve maltrøret tappet av vørter tilsvarende mengden skyllevann som ble rørt inn.
 
Så, da har jeg nokså konsekvent vært 3 liter for lavt på meskevann, det vil nok gjøre livet lettere fremover :)
For tykk mesk gir både lett klumper og tung røring. Jeg bruker Grainfather som har kalkulatorer for meskevann og skyllevann, men jeg pleier å øke meskevannet med en liter og redusere skyllevannet tilsvarende for å få en litt tynnere mesk.
 
Tilbake
Topp