Ettersom ingen av dommerne som var med på dømming av mesterskapet, og så vidt jeg vet heller ingen i dommerkomiteen, er aktive på forumet, så avslutter jeg diskusjonen om en kommentar fra dommer 2 i flight 1 her. Jeg foreslår at de som vil kritisere denne spesifikke dømminga tar det opp med dommerkomiteen (
domkom@norbrygg.no), som faktisk kan følge opp dette. Å snakke om noen i et offentlig diskusjonsforum, i stedet for til noen, er vel litt utenfot det jeg synes det god kotyme.
Jeg mente overhodet ikke å diskutere en spesifikk dommer/kommentar. Jeg har jo sagt klart og tydelig at jeg var veldig fornøyd med kommentarene.
Jeg opplever at det er vanskelig overhodet å diskutere dømming og øldefinisjoner, og jeg synes det er synd. Amerikanerne gjør det hele tida, og det ser ikke ut til at det er noen problemer med det.
Folk har ulik følsomhet for smaker, og noen få har dessuten mye mer og bedre trening enn andre. I tillegg til effekten av genetiske anlegg kan man altså trene seg opp til å registrere forekomsten av stoffer godt under det som oppgis som terskelverdier. Og jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skal være legitimt å stille spørsmål ved om folk som vi med et litt tvilsomt begrep kan kalle "supersmakere", når de dømmer, bør ta med i betraktningen at de faktisk kjenner noe svært få andre er i stand til å kjenne.
Jeg mener at det er urimelig at "svak", som altså betegner forekomsten av et stoff som f.eks. DMS på et nivå man må være en "trenet smaker" for å registrere, skal kunne brukes dersom forekomsten er så liten at det bare er folk med eksepsjonell følsomhet for stoffet som kan kjenne det.
OK, "supersmakeren" kjenner det, og jeg er med på at dommerens første oppgave er å fortelle hva han eller hun kjenner. Men denne spesielle smakeren trenger en kategori under "svak". Jeg foreslår "ubetydelig". Det betyr at stoffet er der, men at det er så lite av det at det ikke legges vekt på det i bedømminga. Og det er en nyttig beskjed til meg som brygger at stoffet er der, så jeg vil gjerne ha den.
Et kjernepunkt her må være hva begrepet "trenet smaker" betyr.
Jeg sykler en del, og kan muligens kalle meg en "trenet syklist" all den stund jeg ganske sikkert kan kjøre fra det store flertallet av menn i min aldersgruppe - som ikke trener på sykkel. Men jeg opplever jo når jeg er ute på veien at det er folk som suser forbi meg, og som jeg ikke har sjans til å henge på. De er åpenbart bedre trenet enn meg. Og sånn er det vel med smakere, også? Du kan godt være en trenet smaker, men likevel oppleve at det er folk som er mye bedre enn deg. Veldig tydelig blir det hvis vi snakker om det det egentlig dreier seg om, nemlig følsomhet for de enkelte stoffene ( - f.eks. følsomhet for diacetyl i tsjekkisk pils
).
Dette er vel et ganske greit faktum, og hvorfor skal man ikke kunne diskutere hvordan det skal håndteres av dommere?
