Jo, bruken av begrepet SNS er begrenset til den metoden som beskrives i artikkelen. Det du beskriver er "intermittent shaking" - eller bare "shaking" - som var den vanlige måten å sette en starter på før magnetrøreren blei populær. Og det kan være greit å ikke begynne å gi etablerte begreper ny mening. I kalkulatorene - brewersfriend, f.eks. - er jo "shaking" et alternativ for å beregne utbytte av en starter.
Det finnes ingen grense for store og små dubeditter du bar MÅ ha når holder på med øl. Etter 6-7 år med øl må jeg nå snart bygge ut kjeller-bryggeriet!
@Holmentoppen : Jeg veide utbyttet av en 3,5 liters starter på kraftig magnetrører i dag. Jeg lot den ikke gå helt ut, og den skumma over en gang, så det ville antakelig vært litt mer om jeg hadde latt den gå helt ut, og den ikke hadde kokt over. Jeg fikk 133 gram Imperial L17 Harvest. Jeg satte starteren på en hel pose, så det er klart at det var noe gjær der fra før, som må tas med. Men la oss si at en sånn starter med den gjæren vil gi en tilvekst på 130 gram. Og da snakker vi om skikkelig kompaktert gjær.SNS-eksperimentet ditt var særdeles interessant, men det sier ikke så mye om SNS. Hvis det innebar at du tilførte nytt oksygen, er det ikke snakk om SNS lenger, siden instruksen for den er at starteren skal stå i ro. Nå blei det vel mer god gammeldags "intermittent shaking", som gir et høyere potensiale for gjærformering enn SNS. Men viktigere: Poenget med SNS er ikke å formere opp gjæren, men å sørge for at gjæren er i absolutt toppform når den tilsettes - og for å få til det, skal du tilsette hele starteren når stormgjæringa er på topp. Den skal nettopp ikke få gå ut, slik at gjæren kan felles ut og starterølet dekanteres.
Begrunnelsene for SNS - og kritikken av magnetrørere - i den artikkelen som gjerne siteres som grunnlag for SNS, er, som du sier, full av merkverdigheter. (Jeg skjønner meg ikke på forfatteren. Han har rimelig god greie på gjær, og har kommet med mye interessant rundt spørsmål om hvor de ulike gjærstammene kommer fra. Men denne artikkelen er full av tull.) Men antakelig funker metoden godt, og det sier noe om at celletelling kanskje er mindre viktig enn det å tilsette sunn gjær. For jeg tviler ikke på at SNS produserer sunn gjær. (Den tilsvarer kanskje topphøsta gjær brukt direkte?)
Det som er slående interessant med eksperimentet ditt, er jo at risting av starteren ga samme mengde gjær som en starter på magnetrører. Og det er ikke hva Kai Troester i sin tid fant ut, og det er resultatene hans vi bygger på når vi beregner cellertilvekst på en starter på magnetrører.
Så hva er forklaringa?
Mitt forslag er at de små rørerne er for svake; de klarer rett og slett ikke å dra inn nok oksygen. Men jeg skal innrømme at jeg har lurt litt på magnetrørere generelt, og det jeg har lurt på, er om ikke skummet som dannes, fungerer som en barriere som hindrer lufta i å komme i kontakt med vørteren. Jeg skulle gjerne sett nye eksperimenter, også med en sterkere rører. Og siden jeg har en sjøl ... vel, jeg burde jo ta meg sammen og gjenta eksperimentet ditt med den. Eller, siden du har produsert en målbar mengde Verdant med 1,5 liter vørter, så kan jeg jo gjøre det samme, og så måle hva jeg får med Bryggselv-rører'n min. Og da trenger jeg bare å vite hva slags vørter du brukte.
. Den tok av som et skudd, og er nok forbi high kräusen inna jeg bruker den, men skitt; så farlig er det ikke. Det jeg lurer litt på, er om jeg skal følge bruksanvisninga på SNS og droppe å oksygenere? Uansett tenker jeg å gi en dose oksygen etter noen timer. Jeg regner med at denne kommer i gang så fort at jeg ikke trenger å vente veldig lenge.
Har bare brukt magnetrører til forkulturer, og det begynner å bli seriøst lenge siden sist. Mener allikevel bestemt at jeg oksygenerte de batchene som vanlig. Gjør alltid det når jeg bruker fersk gjær eller slurry. Har ikke lest så nøye rundt dette med SNS som forkultur at jeg skal våge meg til å gi noen råd rundt det.@Holmentoppen : Jeg veide utbyttet av en 3,5 liters starter på kraftig magnetrører i dag. Jeg lot den ikke gå helt ut, og den skumma over en gang, så det ville antakelig vært litt mer om jeg hadde latt den gå helt ut, og den ikke hadde kokt over. Jeg fikk 133 gram Imperial L17 Harvest. Jeg satte starteren på en hel pose, så det er klart at det var noe gjær der fra før, som må tas med. Men la oss si at en sånn starter med den gjæren vil gi en tilvekst på 130 gram. Og da snakker vi om skikkelig kompaktert gjær.
Lagde opp en liter vørter på DME i dag tidlig, og satte en SNS som jeg skal hive oppi om ei stund, når dagens brygg er klart
hehe - men om du leser navnet nøye, så sier det "not stirred"
.
Og nå - tidlig søndags morgen - gir den totalt blaffen i helgedagsfreden. Her jobbes det. Det har danna seg tjukk og fin kräusen, og CO2 strømmer jevnt og fint ut gjennom gjærlåsen*, men ikke hissigere enn at du kan identifisere hvert klukk. Det ser veldig bra ut.
Svaret her er nok avhengig av bl.a. lagringstemperatur. Gjær skal lagres kaldt, ideelt rundt 2-4 grader i henhold til Chris White fra Whitelabs hvis jeg husker rett. Har lest om flere her på forumet som har fått liv i gjær eldre enn det. Men du må nok beregne mye lengre tid på starteren …
Går'e så går'e. Og det kan ta ganske lang tid før du ser tegn til liv.
002 vil alltid være "klumpete". Den er rimelig spesiell sånn. Og den detter ut med en gang den er ferdig.
God plan
I og for seg. Men den gir høyere utgjæring enn 002. Et poeng med å bruke 002 er vel ofte at en ønsker den relativt lave utgjæringsgraden denne gjæren har.
Tja , vet ikke hvor mye for lite eller ikke. Fulgte Brewfather sin oppskrift med gjær og starter. Startet på 23’c da jeg tilsatte gjæra og lot den snurra i ca 30 timer. Romtemperaturen var ca 19 ved start og falt til 15,5 i romtemperatur utover. Da tenkte jeg å holde på lenger med røreren siden tempen var så lav.
