How-to Corneliusfat?

[Ole Bråten]

Med ett oppsett, kan man karbonere, sette fatet til lagring, karbonere ett til fat, sette det bort etc, og så bare finne frem det fatet man vil leske seg med, koble det på og tut og kjør? At man bare kan bytte fat uten stress?

Det kan du. men etter hvert vil du nok finne ut at det er ganske upraktisk å bytte over koblingene for hver gang du vil smake av det andre fatet. Og ikke minst at det fortsatt ligger øl fra det forrige fatet i ølslangen når du bytter over.....

Så lenge du skal ha samme karboneringsnivå på alle fatene så er det ikke særlig dyrt å utvide til å kunne ha trykk på flere fat samtidig. En manifoild (http://www.bryggselv.no/products/CO₂-manifold-2-utganger), ekstra trykkslange (som du allerede har om du kjøper en rull på Biltema), noen slangeklemmer og en ny bestilling fra Ebay (se forrige post) er alt som skal til.

Og hvis jeg vil ha forskjellig trykk på de så går jeg for noe slikt? http://www.bryggselv.no/products/CO₂-regulator-med-2-utganger
Og det med trykk. Hvis det bare er å bytte mellom fat, er de ikke ferdig karbonerte? Trengs det ikke samme trykk for kun å drive ølen ut? Hvorfor skal man sette forskjellig trykk på de?

Jeg skjønner at man setter forskjellig trykk for å karbonere de annerledes. Er det ikke slik at man setter trykk på de for karbonering, og så er de karbonert? Så er det bare å koble på for å drive ølen ut?

Spørsmål 1: Hvorfor ikke heller kjøpe manifold og trykkluftsregulatorer fra Biltema, som nevnt? To utganger holder skjedent lenge.(baller fort på seg med fat)

Vet ikke om jeg forstår helt. Men du trenger vel forsåvidt ikke samme trykk for å drive ut ølen, som det du har karbonert den på, men det er jo gunstig så en slipper å drive slippe ut trykk og regulere i hytt og vær. Og hvis du ikke setter opp til det trykket ølet ble karbonert på, så vil du etter hvert miste karboneringsnivået. Går jo raskere å karbonere hvis en setter ølet kaldt og har høyt trykk, men da har en mindre kontroll på prosessen.

Eksempel: Du har en Pils du vil ha karbonert til 2,6 vol ved 6 ºC, da må du bruke 1 bar. Det tar vel ei god uke ville jeg tippe. Finnes tabeller for dette her inne på forumet.

Jeg har ikke allverdens peiling sjøl, men håper dette var rette svar ;D

Altså, Oysts skrev: "Så lenge du skal ha samme karboneringsnivå på alle fatene så er det ikke særlig dyrt å utvide til å kunne ha trykk på flere fat samtidig"

Det tolker jeg som: Man kan ikke karbonere enkelte fat individuelt, med forskjellig trykk etter øltype, og så sette alle fatene på en manifold og sette regulatoren til serveringstrykk.
Jeg trodde at man først karbonerte ølen alt etter øltype, og da forble den karbonert. Så kunne man koble på CO₂ for å få den ut av fatet, da kunne man bruke manifold, og fortsatt ha forskjellig CO₂-nivåer på de forskjellige ølene. Men dette er visst feil.

Hvis du har manifold, og trykkluftsregulatorer tilkoblet de fatene du skal ha forskjellig trykk/karboneringsnivå på så går det fint. Du overstyrer på en måte uansett "hovedregulatoren", hvis du har regulator(er) tilkoblet manifoldet.

Nå vet ikke jeg om du snakker om kunstig karbonering, for da blir saken en litt annen.

 

[RasmusTK]

Med ett oppsett, kan man karbonere, sette fatet til lagring, karbonere ett til fat, sette det bort etc, og så bare finne frem det fatet man vil leske seg med, koble det på og tut og kjør? At man bare kan bytte fat uten stress?

Det kan du. men etter hvert vil du nok finne ut at det er ganske upraktisk å bytte over koblingene for hver gang du vil smake av det andre fatet. Og ikke minst at det fortsatt ligger øl fra det forrige fatet i ølslangen når du bytter over.....

Så lenge du skal ha samme karboneringsnivå på alle fatene så er det ikke særlig dyrt å utvide til å kunne ha trykk på flere fat samtidig. En manifoild (http://www.bryggselv.no/products/CO₂-manifold-2-utganger), ekstra trykkslange (som du allerede har om du kjøper en rull på Biltema), noen slangeklemmer og en ny bestilling fra Ebay (se forrige post) er alt som skal til.

Og hvis jeg vil ha forskjellig trykk på de så går jeg for noe slikt? http://www.bryggselv.no/products/CO₂-regulator-med-2-utganger
Og det med trykk. Hvis det bare er å bytte mellom fat, er de ikke ferdig karbonerte? Trengs det ikke samme trykk for kun å drive ølen ut? Hvorfor skal man sette forskjellig trykk på de?

Jeg skjønner at man setter forskjellig trykk for å karbonere de annerledes. Er det ikke slik at man setter trykk på de for karbonering, og så er de karbonert? Så er det bare å koble på for å drive ølen ut?

Spørsmål 1: Hvorfor ikke heller kjøpe manifold og trykkluftsregulatorer fra Biltema, som nevnt? To utganger holder skjedent lenge.(baller fort på seg med fat)

Vet ikke om jeg forstår helt. Men du trenger vel forsåvidt ikke samme trykk for å drive ut ølen, som det du har karbonert den på, men det er jo gunstig så en slipper å drive slippe ut trykk og regulere i hytt og vær. Og hvis du ikke setter opp til det trykket ølet ble karbonert på, så vil du etter hvert miste karboneringsnivået. Går jo raskere å karbonere hvis en setter ølet kaldt og har høyt trykk, men da har en mindre kontroll på prosessen.

Eksempel: Du har en Pils du vil ha karbonert til 2,6 vol ved 6 ºC, da må du bruke 1 bar. Det tar vel ei god uke ville jeg tippe. Finnes tabeller for dette her inne på forumet.

Jeg har ikke allverdens peiling sjøl, men håper dette var rette svar ;D

Altså, Oysts skrev: "Så lenge du skal ha samme karboneringsnivå på alle fatene så er det ikke særlig dyrt å utvide til å kunne ha trykk på flere fat samtidig"

Det tolker jeg som: Man kan ikke karbonere enkelte fat individuelt, med forskjellig trykk etter øltype, og så sette alle fatene på en manifold og sette regulatoren til serveringstrykk.
Jeg trodde at man først karbonerte ølen alt etter øltype, og da forble den karbonert. Så kunne man koble på CO₂ for å få den ut av fatet, da kunne man bruke manifold, og fortsatt ha forskjellig CO₂-nivåer på de forskjellige ølene. Men dette er visst feil.

Hvis du har et serveringstrykk lavere enn likevektstrykket for mengden CO2 du vil ha i ølen vil den miste CO2 etterhvert som nivået i fatet går ned, fordi en ny likevekt ved lavere trykk vil instilles. Derfor, hvis du ikke kan servere ølen ved karboneringstrykket må du drive å slippe ut CO2 før servering, for så å fylle på igjen til det høyere trykket før du forlater åstedet for den omgangen.

 

[Ole Bråten]

Spørsmål 1: Hvorfor ikke heller kjøpe manifold og trykkluftsregulatorer fra Biltema, som nevnt? To utganger holder skjedent lenge.(baller fort på seg med fat)

Manifold og trykkluftsregulatorer gjør det samme som den biten jeg linket til, "regulator med to utganger". Altså, jeg kan velge regulator med fem utganger (som eks) men de bitene du refererer til gjør det samme, ikke sant?

Ja. Med mindre du har manifold med mulighet til å regulere trykket.(finnes sikkert)

 

[Miguel]

Med ett oppsett, kan man karbonere, sette fatet til lagring, karbonere ett til fat, sette det bort etc, og så bare finne frem det fatet man vil leske seg med, koble det på og tut og kjør? At man bare kan bytte fat uten stress?

Det kan du. men etter hvert vil du nok finne ut at det er ganske upraktisk å bytte over koblingene for hver gang du vil smake av det andre fatet. Og ikke minst at det fortsatt ligger øl fra det forrige fatet i ølslangen når du bytter over.....

Så lenge du skal ha samme karboneringsnivå på alle fatene så er det ikke særlig dyrt å utvide til å kunne ha trykk på flere fat samtidig. En manifoild (http://www.bryggselv.no/products/CO₂-manifold-2-utganger), ekstra trykkslange (som du allerede har om du kjøper en rull på Biltema), noen slangeklemmer og en ny bestilling fra Ebay (se forrige post) er alt som skal til.

Og hvis jeg vil ha forskjellig trykk på de så går jeg for noe slikt? http://www.bryggselv.no/products/CO₂-regulator-med-2-utganger
Og det med trykk. Hvis det bare er å bytte mellom fat, er de ikke ferdig karbonerte? Trengs det ikke samme trykk for kun å drive ølen ut? Hvorfor skal man sette forskjellig trykk på de?

Jeg skjønner at man setter forskjellig trykk for å karbonere de annerledes. Er det ikke slik at man setter trykk på de for karbonering, og så er de karbonert? Så er det bare å koble på for å drive ølen ut?

Spørsmål 1: Hvorfor ikke heller kjøpe manifold og trykkluftsregulatorer fra Biltema, som nevnt? To utganger holder skjedent lenge.(baller fort på seg med fat)

Vet ikke om jeg forstår helt. Men du trenger vel forsåvidt ikke samme trykk for å drive ut ølen, som det du har karbonert den på, men det er jo gunstig så en slipper å drive slippe ut trykk og regulere i hytt og vær. Og hvis du ikke setter opp til det trykket ølet ble karbonert på, så vil du etter hvert miste karboneringsnivået. Går jo raskere å karbonere hvis en setter ølet kaldt og har høyt trykk, men da har en mindre kontroll på prosessen.

Eksempel: Du har en Pils du vil ha karbonert til 2,6 vol ved 6 ºC, da må du bruke 1 bar. Det tar vel ei god uke ville jeg tippe. Finnes tabeller for dette her inne på forumet.

Jeg har ikke allverdens peiling sjøl, men håper dette var rette svar ;D

Altså, Oysts skrev: "Så lenge du skal ha samme karboneringsnivå på alle fatene så er det ikke særlig dyrt å utvide til å kunne ha trykk på flere fat samtidig"

Det tolker jeg som: Man kan ikke karbonere enkelte fat individuelt, med forskjellig trykk etter øltype, og så sette alle fatene på en manifold og sette regulatoren til serveringstrykk.
Jeg trodde at man først karbonerte ølen alt etter øltype, og da forble den karbonert. Så kunne man koble på CO₂ for å få den ut av fatet, da kunne man bruke manifold, og fortsatt ha forskjellig CO₂-nivåer på de forskjellige ølene. Men dette er visst feil.

Hvis du har manifold, og trykkluftsregulatorer tilkoblet de fatene du skal ha forskjellig trykk/karboneringsnivå på så går det fint. Du overstyrer på en måte uansett "hovedregulatoren", hvis du har regulator(er) tilkoblet manifoldet.

Nå vet ikke jeg om du snakker om kunstig karbonering, for da blir saken en litt annen.

Det er vel kunstig karbonering jeg snakker om? Tvangskarbonere med Co2?

 

[bas]

Oppløsiligheten av gasser i væske er en funksjon av trykk og temperatur(og tid) .
Dette gjelder uavhengig av hvor gassen  kommer fra.
I dette tilfellet betyr det at om du kopler fat med ulike karboneringsnivå til samme regulator/trykk vil de over tid bli karbonert som trykket og temperaturen tilsier, som nevnt tidligere.

Plasserer du et fat kjøligere enn det andre med samme trykk tilkoplet begge, vil det kaldeste fatet ta opp mer co2.

 

[oysts]

Jeg trodde at man først karbonerte ølen alt etter øltype, og da forble den karbonert. Så kunne man koble på CO₂ for å få den ut av fatet, da kunne man bruke manifold, og fortsatt ha forskjellig CO₂-nivåer på de forskjellige ølene. Men dette er visst feil.

Det er dessverre ikke så enkelt. Hadde det vært slik så kunne jo karbonert øl fortsatt beholde sin sprudlende væremåte i flere dager etter at du helte den i glasset ditt   Om væsken er karbonert med 1 bar og du bruker 0,5 bar som serveringstrykk så vil karboneringsnivået falle gradvis nedover etter hvert som du tapper av fatet. Så trykket må opprettholdes med karboneringstrykk helt til fatet er tomt om det ikke skal bli "dødt".

Nå er det stort sett Pale Ales og IPA jeg har på fat og for min del funker det kjempefint å servere på samme trykk som jeg karbonerer på. Har ikke opplevd skumproblemer i det hele tatt med utstyret jeg har linket til over. Det er sikkert noe helt annet for de som har stout og andre mørke varianter på sine fat, men der er jeg helt blank.

Øystein

 

[Ole Bråten]

Med ett oppsett, kan man karbonere, sette fatet til lagring, karbonere ett til fat, sette det bort etc, og så bare finne frem det fatet man vil leske seg med, koble det på og tut og kjør? At man bare kan bytte fat uten stress?

Det kan du. men etter hvert vil du nok finne ut at det er ganske upraktisk å bytte over koblingene for hver gang du vil smake av det andre fatet. Og ikke minst at det fortsatt ligger øl fra det forrige fatet i ølslangen når du bytter over.....

Så lenge du skal ha samme karboneringsnivå på alle fatene så er det ikke særlig dyrt å utvide til å kunne ha trykk på flere fat samtidig. En manifoild (http://www.bryggselv.no/products/CO₂-manifold-2-utganger), ekstra trykkslange (som du allerede har om du kjøper en rull på Biltema), noen slangeklemmer og en ny bestilling fra Ebay (se forrige post) er alt som skal til.

Og hvis jeg vil ha forskjellig trykk på de så går jeg for noe slikt? http://www.bryggselv.no/products/CO₂-regulator-med-2-utganger
Og det med trykk. Hvis det bare er å bytte mellom fat, er de ikke ferdig karbonerte? Trengs det ikke samme trykk for kun å drive ølen ut? Hvorfor skal man sette forskjellig trykk på de?

Jeg skjønner at man setter forskjellig trykk for å karbonere de annerledes. Er det ikke slik at man setter trykk på de for karbonering, og så er de karbonert? Så er det bare å koble på for å drive ølen ut?

Spørsmål 1: Hvorfor ikke heller kjøpe manifold og trykkluftsregulatorer fra Biltema, som nevnt? To utganger holder skjedent lenge.(baller fort på seg med fat)

Vet ikke om jeg forstår helt. Men du trenger vel forsåvidt ikke samme trykk for å drive ut ølen, som det du har karbonert den på, men det er jo gunstig så en slipper å drive slippe ut trykk og regulere i hytt og vær. Og hvis du ikke setter opp til det trykket ølet ble karbonert på, så vil du etter hvert miste karboneringsnivået. Går jo raskere å karbonere hvis en setter ølet kaldt og har høyt trykk, men da har en mindre kontroll på prosessen.

Eksempel: Du har en Pils du vil ha karbonert til 2,6 vol ved 6 ºC, da må du bruke 1 bar. Det tar vel ei god uke ville jeg tippe. Finnes tabeller for dette her inne på forumet.

Jeg har ikke allverdens peiling sjøl, men håper dette var rette svar ;D

Altså, Oysts skrev: "Så lenge du skal ha samme karboneringsnivå på alle fatene så er det ikke særlig dyrt å utvide til å kunne ha trykk på flere fat samtidig"

Det tolker jeg som: Man kan ikke karbonere enkelte fat individuelt, med forskjellig trykk etter øltype, og så sette alle fatene på en manifold og sette regulatoren til serveringstrykk.
Jeg trodde at man først karbonerte ølen alt etter øltype, og da forble den karbonert. Så kunne man koble på CO₂ for å få den ut av fatet, da kunne man bruke manifold, og fortsatt ha forskjellig CO₂-nivåer på de forskjellige ølene. Men dette er visst feil.

Hvis du har manifold, og trykkluftsregulatorer tilkoblet de fatene du skal ha forskjellig trykk/karboneringsnivå på så går det fint. Du overstyrer på en måte uansett "hovedregulatoren", hvis du har regulator(er) tilkoblet manifoldet.

Nå vet ikke jeg om du snakker om kunstig karbonering, for da blir saken en litt annen.

Det er vel kunstig karbonering jeg snakker om? Tvangskarbonere med CO₂?

Hehe, skrivefeil der. Mente om du hadde brukt sukker å karbonere med.

 

[Miguel]

Jeg trodde at man først karbonerte ølen alt etter øltype, og da forble den karbonert. Så kunne man koble på CO₂ for å få den ut av fatet, da kunne man bruke manifold, og fortsatt ha forskjellig CO₂-nivåer på de forskjellige ølene. Men dette er visst feil.

Det er dessverre ikke så enkelt. Hadde det vært slik så kunne jo karbonert øl fortsatt beholde sin sprudlende væremåte i flere dager etter at du helte den i glasset ditt   Om væsken er karbonert med 1 bar og du bruker 0,5 bar som serveringstrykk så vil karboneringsnivået falle gradvis nedover etter hvert som du tapper av fatet. Så trykket må opprettholdes med karboneringstrykk helt til fatet er tomt om det ikke skal bli "dødt".

Nå er det stort sett Pale Ales og IPA jeg har på fat og for min del funker det kjempefint å servere på samme trykk som jeg karbonerer på. Har ikke opplevd skumproblemer i det hele tatt med utstyret jeg har linket til over. Det er sikkert noe helt annet for de som har stout og andre mørke varianter på sine fat, men der er jeg helt blank.

Øystein

Etter å ha lest innleggene en gang til så tror jeg at jeg har klart å legge sammen to og to og komme frem til riktig svar. Takk for alle svar, føler meg bedre rustet til å etterhvert starte med fat nå.

Så er det derfor det tar så satans lang tid å få seg en stout eller mørk øl fra krana? De må ha et lavt serveringstrykk for ellers så opptar ølen mer enn det den skal?

 

[Gahr]

Hvis det skummer ved tapping har du enten for mye kullsyre i ølet eller for korte tappeslanger. I et riktig balnsert system skal det ikke være nødvendig å skru ned trykket. Om det er en stout eller pale ale skal ikke ha noe å si.

 

[Ole Bråten]

Jeg trodde at man først karbonerte ølen alt etter øltype, og da forble den karbonert. Så kunne man koble på CO₂ for å få den ut av fatet, da kunne man bruke manifold, og fortsatt ha forskjellig CO₂-nivåer på de forskjellige ølene. Men dette er visst feil.

Det er dessverre ikke så enkelt. Hadde det vært slik så kunne jo karbonert øl fortsatt beholde sin sprudlende væremåte i flere dager etter at du helte den i glasset ditt   Om væsken er karbonert med 1 bar og du bruker 0,5 bar som serveringstrykk så vil karboneringsnivået falle gradvis nedover etter hvert som du tapper av fatet. Så trykket må opprettholdes med karboneringstrykk helt til fatet er tomt om det ikke skal bli "dødt".

Nå er det stort sett Pale Ales og IPA jeg har på fat og for min del funker det kjempefint å servere på samme trykk som jeg karbonerer på. Har ikke opplevd skumproblemer i det hele tatt med utstyret jeg har linket til over. Det er sikkert noe helt annet for de som har stout og andre mørke varianter på sine fat, men der er jeg helt blank.

Øystein

Etter å ha lest innleggene en gang til så tror jeg at jeg har klart å legge sammen to og to og komme frem til riktig svar. Takk for alle svar, føler meg bedre rustet til å etterhvert starte med fat nå.

Så er det derfor det tar så satans lang tid å få seg en stout eller mørk øl fra krana? De må ha et lavt serveringstrykk for ellers så opptar ølen mer enn det den skal?

Hvis du her sikter til Guinness, så tapper vel de på en litt spesiell måte(mulig det er andre som gjør det samme). Ikke nødvendigvis seint, men glasset tappes nesten fullt, for så og vente noen sekunder før en tapper siste rest. Har vel med skumtoppen å gjøre, kanskje?

 

[Hallstein]

Perlick kraner med flow control løste alle mine problemer mtp. skum.
Linjene mine er ca. 2m lange, og da kan jeg kjøre både en lettkarbonert engelsk ale og hefeweizen, uten verken tappe- eller skumproblemer.

 

[Miguel]

Hvis det skummer ved tapping har du enten for mye kullsyre i ølet eller for korte tappeslanger. I et riktig balnsert system skal det ikke være nødvendig å skru ned trykket. Om det er en stout eller pale ale skal ikke ha noe å si.

Da mener du skru ned trykket ifht karbonering strukket?
Det jeg mente var at siden de er så lavt karbonert så står de på det (lave) trykket,  derav lang ventetid?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[Miguel]

Og. Dette med velplassert system. Hvis man har en øl som skal ha lite bobler og lavt trykk, og så bytter ut til en ha karbonert øl. Slangene er jo like lange, hvordan blir det med skum da?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[Miguel]

Høykarbonert skulle det så. Ikke ha karbonert.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[Hallstein]

om du har for korte slanger, vil det bli bare skum ved høy karbonering. Har du lange slanger vil det bli bedre, men da vil det gå treeeegt når du skal kjøre på med lavkarbonerte øl.

 

[Gahr]

Hvis du ikke har veldig lange slanger går det fint. Jeg har ca. 2,5 meter 3/16" (tror jeg...). Da er det som regel ikke noe problem å tappe øl med 1,5-3 vol. CO₂.

 

[Miguel]

Hvis jeg har et fat men ikke co2 enda. Vil det fungere å karbonere med sukker og så bruke gravitasjon for å få ut ølen?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[Miguel]

Eller vil det bli flatt etter en stund?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[Einar Michelsen]

Hva ønsker du å oppnå? Poenget med fat er vel å ha en eller annen form for kran og CO2, for å kunne ta ølet rett i glasset. Ellers er det vel like greit med flaskekarbonering.

 

[Miguel]

Hva ønsker du å oppnå? Poenget med fat er vel å ha en eller annen form for kran og CO₂, for å kunne ta ølet rett i glasset. Ellers er det vel like greit med flaskekarbonering.

Ønsker å minimere flaskevask og den pakka der. Skal jo ha Co2, men det blir når lommeboken tillater det. Akkuat nå kjøper jeg et cornelisfat fordi jeg fikk tilbud om et brukt.