Jeg har tenkt mye på denne tråden. Historisk er jo hele greia delvis nostalgidrevet. Da snakker jeg om den bevegelsen som oppstod i Storbritannia på slutten av 1800-tallet, "the Arts and Crafts Movement", og som var en reaksjon på industriens masseproduksjon. Industriproduktene var sjelløse og smakløse, og utarmet omgivelsene. Løsningen var å vende tilbake til tidligere tiders håndverkertradisjoner - og også til de gamle stilidealene. Det var likevel ikke en total avvisning av å produsere ved hjelp av maskiner, men maskinbruken måtte styres av estetiske og kvalitetsmessige idealer som var hentet fra håndverkertradisjonene.
Håndverksbryggertradisjonen er vel både en forlengelse av denne bevegelsen, som har overlevd i nyere former, og en parallell til den på ølområdet. Kjerneidealet er jo produsenten/håndverkeren som legger yrkesstolthet, tradisjonsbevissthet og kvalitetsbevissthet til grunn for det han/hun gjør, og som "legger sjela si" inn i produktet.
Av en eller annen grunn ble jeg akkurat nå nysgjerrig på hva slags bil Smith-Gahrsen kjører. Er han fremdeles håndverksbrygger? 7 Fjell må vel kunne kalles en ganske suksessrik industribedrift, og det er vel i alle fall ikke småskalaproduksjon de driver med. Men hvis bryggeren fremdeles drives av idealene, spiller dét noen rolle? Hvis alt han tenker på - ved siden av menneskelig relasjoner, selvfølgelig - er å lage godt øl til folket, er han ikke da i tråd med idealene fra Arts and Crafts Movement? Selvfølgelig må han være opptatt av forretningsdriften, for om han ignorerer den, blir det jo ikke noe godt øl til follket, bare konkurs. Men ... hva hvis han kjører rundt i en diger Audi/BMW/Mercedes? Kan vi stole på ham da? Er han plutselig ikke håndverksbrygger lenger, men kjip kapitalist? Kan man være kjip kapitalist
og håndverksbrygger? Kan man
både ville tjene mest mulig penger
og lage best mulig øl? Kommer ikke de to målsettingene til å kollidere på ett eller annet tidspunkt, slik at bryggeren må stille seg opp foran speilet og spørre seg hvem han er? (Oj, dette ble opplegg til et nytt Ibsen-drama, godt over 100 år for seint: "Bryggmester Smith-Gahrsen"

.)
Så jeg har vel endt opp her likevel da. Med et håpløst kriterium.
@cjohansen og
@msevland, jeg er enig med dere

. En håndverksbrygger er en som vil brygge det beste ølet - og som veit når han har gjort og når han ikke er i mål, for det å vite det, hører med til håndverket. En småskalaprodusent som stolt lanserer noe høyst middelmådig, er ikke håndverker, for han stryker daglig til fagprøven. Så kan han vel ikke kalles håndverksbrygger, heller - bare "en fusker i faget". (Og det er vel hva vi hobbybryggere stort sett er

.) Og en småskalaprodusent som har begynt å vokse, og tjene penger, men stadig brygger like godt øl? Vel, speilet avgjør.
Ringnes? Selvfølgelig er ikke Ringnes produsent av håndverksøl, for Ringnes kan ikke være en håndverker. Ringnes kan bare
ansette håndverkere, og bruke dem for det de er verdt økonomisk. Om det kommer godt øl ut av det, er det likevel ikke håndverksøl, for produksjonen av det er styrt av noe annet enn produksjonen av håndverksøl er styrt av.
Dette er ikke noen moralsk dom over Ringnes, eller over kapitalismen, ei heller noen dom over Ringnesølet. Det er bare sånn det er. Skal man mene noe om Ringnes, er det viktigste å vite noe om, hvordan de behandler de ansatte.
Er det viktig å vite hva som er håndverksøl, og hva som ikke er det?
For ordens skyld; jeg aner ikke noe som helst om Smith-Gahrsen. Ølet hans er kjempegodt, og jeg tror på bildet av ham på nettstedet til 7 Fjell - ja, nesten, da

.