Hva kan jeg forvente ved lagring av Stout?

Mitt første øl er ferdig karbonert. Har laget en stout etter følgende oppskrift:

27l i gjæringskaret

4600 Pale Malt
500 Flaked Barley
600 Roasted Barley
300 Chocolate malt

15 gram  Target 60 min
40 gram  EKG    60 min

2 rør London ale rett i gjæringskaret.

OG 1.046
FG 1.015

Utgangspunktet mitt var Tre Vise Menn Dry Stout (Erlend Trengereid) og så er den justert litt etter hva som var tilgjengelig i Bergen.

Etter karbonering synes jeg at ølet har de egenskapene som jeg forventet (tydelig røstet/kaffe), men jeg har også en del smak som jeg ikke helt kjenner igjen fra det jeg har drukket av f.eks Guiness eller Murphys. Mitt øl er vesentlig mer bittert/beskt ganske stramt på smak. Ikke direkte usmak, men en god del til venstre for hva jeg hadde forventet. Guinness og Murphys er vesentlig mer "smooth" og rund i kantene.

Kjenner ikke helt igjen denne karakteren når jeg leser om feilsøking. Er dette noe jeg kan forvente kanskje endrer seg litt etter noen ukers lagring, eller ligger dette rett og slett i oppskriftens natur?
 
Du bør la ølet ditt stå i noen uker før det kommer til sin fulle rett. Spesielt mørke øl som strout og porter. Jo høyere alkohol jo lenger bør det stå. Test det igjen om en mnd. 6 uker og se hva du synes da.

RDWHAHB
 
Også er jo dette en ganske annen type stout enn guinness.
Den er en del sterkere, litt søtere og har mye mer roasted barley og chocolate.
De store mengdene brent malt kan gjøre ølet ganske stramt. Men som Odland sier vil lagring også gjøre mye.
 
Jeg hørte på en episode av "Can you brew it?" (Tror det var rogue shakespeare stout).

Der sa de at ting som var så mørkt som roasted barley ble til bittesmå partikler i ølen din, noe som ville legge seg ned etterhvert. Så derfor vil du få en litt rundere smak etter litt lagring.
 
Guiness or murphys bruker også beergas for å karbonere sine øl. Dette gir en "smooth" opplevelse. Selve CO2 nivået er veldig lav men nitrogenet som blur brukt gir god, kraftig, silkemyk skum.

Det kan også være karboneringen din som spiller en rolle på "smaksopplevelsen" gjennom munnfølelsen

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk
 
Jeg har en oppfatning om at disse smakene ikke kommer av selve karboneringen, smaken var der før karbonering, smaken ble ikke mer tydelig når ølet var karbonert, snarer tvert i mot. Takker for alle innspillene, jeg er spent på hva lagringen vil gjøre.
 
Du har antakelig brukt litt lite gjær, og det kan godt være med på å gi ølet et røffere preg. Hvor gamle ver rørene du brukte? I henhold til "standard" for gjærtilsetning skulle du ha brukt 2,4 blodferske rør (beregninger fra mrmalty).
 
Da kan du være inne på noe. Rørene var ikke mer enn ca 1 måned gammel tror jeg, men likevel blir det for lite. Den gjæret heller ikke så langt ned som den skulle. Helt ok hvis det er det som er årsaken, det er jo så lett å ordne opp i. Magnetrøreren er kommet :ilike:
 
Tok opp en flaske av denne i dag.

Madammen hadde kjøpt en London Porter fra Haandbryggeriet til meg,  så jeg tenkte jeg skulle ha disse to i glass ved siden av hverandre og sammenligne, liker å gjøre dette når jeg smaker.

Må si jeg ble mildt sagt overrasket over hvor like de er, forskjellen er minimal. Hvis det bare var en London Porter kloning jeg forsøkte å lage kunne jeg virkelig slått meg på brystet. Stouten min er litt 'tynnere' i kroppen, kullsyren fester seg ikke helt til tungen på samme måten, så det er nok en liten forskjell i CO₂. Smaken er nesten helt lik. WTF? ;D
 
På bryggetreff i Salten Bryggelag i helga som var, så sammenlinet vi en Imperial  Stout fra 08/2010, med  med en fra 09/2011. Begge med nesten identisk oppskrift.
Det var en veldig stor forskjell i munnfølelse og kropp på de to øllene, selv om de er brygget på tilnærmet identisk oppskrift.
Uten tvil så var den som hadde vært lagret lenst best

Lagring av av sterke mørke øl har veldig stor betydning for hvordan de oppleves. Det er ihvertfall vår erfaring.
 
Tilbake
Topp