Hvordan ta knekken på en villgjærinfeksjon?

Det der skulle jo holde lenge. Som sagt; Palmers oppskrift er 4ml/L og 20 minutters "bløtlegging" ("soaking", finner ikke noe helt godt norsk ord.), så du kan sikkert spare en del tid. Men du står vel ikke og ser på hele tida;)?

Rustfritt stål skal ikke ha mer enn de 20 minuttene, forresten - igjen i følge Palmer.
Jepp. Mener jeg leste at man måtte ha 30min kontakttid fra en annen kilde. Blir gjerne glemt litt så da kan det gå litt mer tid :D
 
Overførte i går en flamsk rød som har stått i en måneds tid fra ei bøtte til et eikefat med hevert. Vasket bøtta og heverten med Zalo, skylte godt, og fylte deretter bøtta med vann og klorin (5 ml per liter). Heverten demonterte jeg, la i bøtta og lot ligge i en time.. Både bøtta og heverten går tilbake i vanlig rotasjon med alt annet utstyr, så dette blir spennende.

Ølet er laget med Wyest 3763 Roeselare Ale Blend. Dette er visst to typer Saccharomyces, to typer Brettanomyces, én type Lactobacillus og én type Pediococcus. Dette blir med andre ord blodprøven for vaskeregimet mitt!
 
Overførte i går en flamsk rød som har stått i en måneds tid fra ei bøtte til et eikefat med hevert. Vasket bøtta og heverten med Zalo, skylte godt, og fylte deretter bøtta med vann og klorin (5 ml per liter). Heverten demonterte jeg, la i bøtta og lot ligge i en time.. Både bøtta og heverten går tilbake i vanlig rotasjon med alt annet utstyr, så dette blir spennende.

Ølet er laget med Wyest 3763 Roeselare Ale Blend. Dette er visst to typer Saccharomyces, to typer Brettanomyces, én type Lactobacillus og én type Pediococcus. Dette blir med andre ord blodprøven for vaskeregimet mitt!

Ingen skal anklage deg for ikke å være villig til å ta sjanser ihvertfall. Spent på hvordan dette går. Tenker at det jo i prinsippet burde gå greit, samtidig så mistenker jeg pedioccocus for å ha laget mye faen for meg, uten at jeg helt kan bekrefte.
 
Jeg fikk meg en litt ubehagelig overraskelse i helga. Skulle flaske litt øl, og brent barn som jeg er gikk jeg for litt ekstra stell av flaskene mine. Jeg har alltid vært nøye med å skylle flaskene mine godt etter bruk. Ved flasking har jeg da gått ut i fra at de var rene, brukt Star san, og flasket. MEN, i helga kjørte jeg alle flaskene i et PBW-bad (før StarSan). Dette var utelukkende flasker som er godt skylt etter bruk, og allikevel var vannet urovekkende grumsete etter en halvtimes tid. Så der har jeg nok gått på en smell eller to tidligere...
 
Jeg fikk meg en litt ubehagelig overraskelse i helga. Skulle flaske litt øl, og brent barn som jeg er gikk jeg for litt ekstra stell av flaskene mine. Jeg har alltid vært nøye med å skylle flaskene mine godt etter bruk. Ved flasking har jeg da gått ut i fra at de var rene, brukt Star san, og flasket. MEN, i helga kjørte jeg alle flaskene i et PBW-bad (før StarSan). Dette var utelukkende flasker som er godt skylt etter bruk, og allikevel var vannet urovekkende grumsete etter en halvtimes tid. Så der har jeg nok gått på en smell eller to tidligere...

Jeg har fått belegg av det jeg tror er ølstein i mange av flaskene mine. De ser reine ut rett etter skylling, men når de har tørket ser jeg et matt brunt belegg i flaska der ølet har vært i kontakt med glasset. Går av med pbw, så alle flasker får heretter et bad i pbw-vann.
 
Gjør den ikke?

StarSan er en "acid anionic sanitizer"

Ifølge boken "Brewing Microbiology" m.flere så er ikke denne typen desinfeksjonsmidler veldig effektive på gjærsopp. Sakset fra nevnte bok.

In general, acid anionics show good antimicrobial activity against bacteria but are less effective against bacterial spores and viruses. Only some of the carboxylic acid types are active against yeasts and molds.

Og StarSan er basert på fosforsyre og ikke av carboxylic typen, bare så det er sagt.

Det er vel ingenting publisert om hva StarSan dreper av gjær, men ganske så mye som tyder på at den ikke er god på det.

Inntill noen kommer med overbevisende data virker det rimelig grunn til å tro at du trenger noe annet enn StarSan ved en villgjærsinfeksjon i bryggeriet
 
Sist redigert:
Hva med
M.I.M. Kombi Micro
M.I.M.-Kombi Micro er et av markedets mest konsentrerte rengjøringsmidler for vask av melkeanlegg og brukes vekselvis med M.I.-Syre Micro. Har også desinfiserende effekt. Godkjent av TINE. Dosering 2 ml per liter.
 
Jeg har fått belegg av det jeg tror er ølstein i mange av flaskene mine. De ser reine ut rett etter skylling, men når de har tørket ser jeg et matt brunt belegg i flaska der ølet har vært i kontakt med glasset. Går av med pbw, så alle flasker får heretter et bad i pbw-vann.

Det er nok god praksis! Har sett lignende belegg hos meg. Det går vekk relativt lett med vaskemidler til og med Zalo, heldigvis, så jeg tviler på det er ølstein. Tror ølstein er sjelden i Norge med så bløtt vann som vi har. Spyler selv med vann etter bruk, og før nytt bruk får de ligge litt i PBW-vann og en omgang med drillbørsten, etterfulgt av god skylling og Starsan. Mulig jeg hadde vært litt slappere på det om jeg ikke hadde hatt fat, for jeg flasker sjelden mer enn 8-10 flasker per batch. 19 liter på fat og 4-5 liter i flaske. Med så få flasker ser jeg ingen grunn til å ikke vaske dem skikkelig hver gang.

Har satt en slik på krana på vaskerommet, på en "splitter" slik at den fortsatt kan brukes normalt: https://www.bryggselv.no/flaskeskyller/400559/flaskeskyller-rustfri
Gjør skylling etter bruk til en lek, og egentlig litt underholdende.
 
Sist redigert:
Jeg fikk meg en litt ubehagelig overraskelse i helga. Skulle flaske litt øl, og brent barn som jeg er gikk jeg for litt ekstra stell av flaskene mine. Jeg har alltid vært nøye med å skylle flaskene mine godt etter bruk. Ved flasking har jeg da gått ut i fra at de var rene, brukt Star san, og flasket. MEN, i helga kjørte jeg alle flaskene i et PBW-bad (før StarSan). Dette var utelukkende flasker som er godt skylt etter bruk, og allikevel var vannet urovekkende grumsete etter en halvtimes tid. Så der har jeg nok gått på en smell eller to tidligere...

Oj, det var en dristig strategi. Jeg drev vel omtrent sånn, og fikk en aha-opplevelse da jeg inspiserte noen flasker opp mot ei lav kveldssol.
 
Har pleid å inspisere opp mot lyset ja. Dette var flasker som for meg så helt rene ut. PBW på alt fremover.
Jeg bruker salmiakk for å rense flasker og fat med (u)jevne mellomrom, og salmiakken blir rimelig rav farget etter rens, så selv godt skylte flasker/fat har belegg av urenheter.
 
Det er nok god praksis! Har sett lignende belegg hos meg. Det går vekk relativt lett med vaskemidler til og med Zalo, heldigvis, så jeg tviler på det er ølstein. Tror ølstein er sjelden i Norge med så bløtt vann som vi har. Spyler selv med vann etter bruk, og før nytt bruk får de ligge litt i PBW-vann og en omgang med drillbørsten, etterfulgt av god skylling og Starsan. Mulig jeg hadde vært litt slappere på det om jeg ikke hadde hatt fat, for jeg flasker sjelden mer enn 8-10 flasker per batch. 19 liter på fat og 4-5 liter i flaske. Med så få flasker ser jeg ingen grunn til å ikke vaske dem skikkelig hver gang.

Har satt en slik på krana på vaskerommet, på en "splitter" slik at den fortsatt kan brukes normalt: https://www.bryggselv.no/flaskeskyller/400559/flaskeskyller-rustfri
Gjør skylling etter bruk til en lek, og egentlig litt underholdende.

Jeg så en del sånt i flaskene mine, også - hvilket førte til en skjerping av reingjøringsrutinene. Noen gjærtyper klistrer seg godt fast til innsida av flaskene, og jeg gjetter på at det er et sånt belegg det er snakk om. Det kan sitte temmelig godt fast, så bare skylling holder definitivt ikke.
 
Legger alle flaskene mine i varmt klordbad over flere dager. Overdrivelse, selvsagt, men så kan jeg krysse den av som smittekilde.
 
Som alle saker har vel denne - dvs. flaskene - to sider: innsida og utsida. Det kan jo være at utsida har vært litt mer forurensa enn innsida:).
Jepp. Nå har jeg tilgode å oppleve stor variasjon mellom enkeltflasker så jeg tror ikke egentlig at flaskevasken har skaffa meg så mye problemer, men det var en øyeåpner.
 
Tilbake
Topp