Lagerøl i rettning Bernard

Dette var både inspirerende og morsomt. Kudos for å gjennomføre og å legge ut her :). Og så hyggelig for deg at madammen rangerer din pils høyest. Typisk nok er du mer kritisk :D

Hvilke av de norske som du har smakt av de såkalte tsjekkerne synes du treffer best på stilen?

Selv synes jeg Bohemian fra Grans er anstendig.
Jeg blei hyggelig overraska over 1877 fra Mack. Sjølsagt hadde den "den smaken jeg alltid kjenner i industrilagere", men relativt beskjedent - og resten var rundt og godt, men også friskt. Må jeg kjøpe en industripils, stiller den der nær framst i køen.
 
Dette var både inspirerende og morsomt. Kudos for å gjennomføre og å legge ut her :). Og så hyggelig for deg at madammen rangerer din pils høyest. Typisk nok er du mer kritisk :D

Hvilke av de norske som du har smakt av de såkalte tsjekkerne synes du treffer best på stilen?

Selv synes jeg Bohemian fra Grans er anstendig.
Jeg må innrømme at jeg ikke har smakt på noen av de ølene du lenka til. Men jeg skal prøve å kjøpe noen norske "tsjekkere" når jeg får mulighet:)
 
Jeg må nok prøve en dekoksjon, skjønner jeg:).
Jeg tror ihvertfall at det er viktig. Men - who knows?:) Det er sikkert veldig mye som har betydning. Det er også vanskelig å si hvor autentisk er Weyermann sitt malt uten å sammenlikne.

Jeg jobber med saken - og prøver å skaffe Bernard sitt malt. Så forhåpentlighvis får vi prøve det om ikke så lenge:)
 
Jeg ser på hjemmesiden til Bernard at de eier maltfabrikken Rolnická akciová sladovna, men at de selger malt til "Czech minibryggerier og Foreign customers". Hvor er det du prøver å skaffe malten fra? Dersom det åpnes for feriereiser i Europa denne sommeren vurderer jeg en biltur til bl. a. Tsjekkia så det kunne være greit å ha en adresse.
 
Jeg ser på hjemmesiden til Bernard at de eier maltfabrikken Rolnická akciová sladovna, men at de selger malt til "Czech minibryggerier og Foreign customers". Hvor er det du prøver å skaffe malten fra? Dersom det åpnes for feriereiser i Europa denne sommeren vurderer jeg en biltur til bl. a. Tsjekkia så det kunne være greit å ha en adresse.
Jeg har vært i kontakt med selve malteriet (du finner addresse og kontaktinformasjon på Bernard sine nettsider). De kan selge maltet i mindre mengder (1 sekk=50kg), men man må avtale dette på forhånd, og hente maltet selv.
 
Jeg merket det og sendte avgårde en mail til dem så får vi se om Covid tillater reisen.
En tur til Bernard med omvisning høres lokkende ut.
 
Jeg tror ihvertfall at det er viktig. Men - who knows?:) Det er sikkert veldig mye som har betydning. Det er også vanskelig å si hvor autentisk er Weyermann sitt malt uten å sammenlikne.

Jeg jobber med saken - og prøver å skaffe Bernard sitt malt. Så forhåpentlighvis får vi prøve det om ikke så lenge:)
Weyermanns gulvmalta er i alle fall ikke autentisk i den forstand at det er dårlig modifisert. Jeg har dekoktert noen brygg tidligere - weissbier, bare - og opplevde aldri at det ga noe merkbart utslag på utbyttet. Og det vil jeg ikke forvente om jeg dekokterer Weyermanns gulvmalta, heller. (I teorien burde man uansett få høyere utbytte, fordi du gelatiniserer en liten prosentdel stivelse som normalt ikke ville blitt gelatinisert. All stivlsen i bygg er ikke gelatinisert før ved 94 grader. Men det ga altså ikke utslag på mine forsøk.)

Siden det er velmodifisert, er det i beste fall meningsløst, og i verste fall skadelig, å meske med et proteinsteg. Du bør helt klart gå rett inn på 63-65 grader. Så jeg vil nok ikke kjøre mer enn en enkel dekoksjon. Men om jeg gjør den stor nok, får jeg likevel kokt en betydelig del av mesken. Og jo tjukkere dekoksjon, jo gunstigere betingelser for maillardreaksjoner.

Jeg husker fra de tidligere forsøkene at det var ganske gøy å gjøre dette. Jeg liker jo den der følelsen av å bidra til kvaliteten på ølet gjennom å gjøre noe. "Hands on", som det heter på engelsk. Så nå sitter jeg og kjenner at jeg gleder meg til å dekoktere neste lagerbrygg:).
 
Weyermanns gulvmalta er i alle fall ikke autentisk i den forstand at det er dårlig modifisert. Jeg har dekoktert noen brygg tidligere - weissbier, bare - og opplevde aldri at det ga noe merkbart utslag på utbyttet. Og det vil jeg ikke forvente om jeg dekokterer Weyermanns gulvmalta, heller. (I teorien burde man uansett få høyere utbytte, fordi du gelatiniserer en liten prosentdel stivelse som normalt ikke ville blitt gelatinisert. All stivlsen i bygg er ikke gelatinisert før ved 94 grader. Men det ga altså ikke utslag på mine forsøk.)

Siden det er velmodifisert, er det i beste fall meningsløst, og i verste fall skadelig, å meske med et proteinsteg. Du bør helt klart gå rett inn på 63-65 grader. Så jeg vil nok ikke kjøre mer enn en enkel dekoksjon. Men om jeg gjør den stor nok, får jeg likevel kokt en betydelig del av mesken. Og jo tjukkere dekoksjon, jo gunstigere betingelser for maillardreaksjoner.

Jeg husker fra de tidligere forsøkene at det var ganske gøy å gjøre dette. Jeg liker jo den der følelsen av å bidra til kvaliteten på ølet gjennom å gjøre noe. "Hands on", som det heter på engelsk. Så nå sitter jeg og kjenner at jeg gleder meg til å dekoktere neste lagerbrygg:).
Du kan jo alltid kjøre hochkurz dobbel dekoksjon - meske inn på 63-65, koke en dekoksjon, heve temperatur i hovedmesken til 72, koke andre dekoksjon, og utmeske på 76 - 78.

Selv om man trengen midre dekoksjoner til mindre temperatursteg, kan du allikevel koke 1/3 av mesken, og helle tilbake kun den mengden du trenger for å oppnå riktig temperatur. Resten kjøler seg ned ganske fort, så det er bare å vente til temperaturen senker, og blir lik temperaturen i hovedmesken:)
 
Hvis dere ikke får tak i undermodifisert malt (og det får man jo ikke i Norge), hadde det vært en idé å blande inn chit malt slik denne artikkelen foreslår? Bestmalz (eneste jeg vet om selges her) sitt er skikkelig undermodifisert: Max 34 % på Kolbach-indeksen. Jeg blander inn litt av dette maltet i de lyse ølsettene jeg selger for skumfasthet.
 
Sist redigert:
Hvis dere ikke får tak i undermodifisert malt (og det får man jo ikke i Norge), hadde det vært en idé å blande inn chit malt slik denne artikkelen foreslår? Bestmalz (eneste jeg vet om selges her) sitt er skikkelig undermodifisert: Max 34 % på Kolbach-indeksen. Jeg blander inn litt av dette maltet i de lyse ølsettene jeg selger for skumfasthet.
Hvem selger chit malt her til lands?
 

Nettopp tatt inn hos BS? Mener å ha lett etter det tidligere uten resultat. Supert nytt i tilfelle :)

Søker enn på ordet "chit" så får en bare opp hel 25kg sekk på BS sine sider, merkelig, og litt mye å handle på en gang :p
 
Nettopp tatt inn hos BS? Mener å ha lett etter det tidligere uten resultat. Supert nytt i tilfelle :)

Søker enn på ordet "chit" så får en bare opp hel 25kg sekk på BS sine sider, merkelig, og litt mye å handle på en gang :p
Det var jo litt spesielt. Jeg bare googla chit malt, og det var sånn jeg kom innpå det.
 
Nettopp tatt inn hos BS? Mener å ha lett etter det tidligere uten resultat. Supert nytt i tilfelle :)

Søker enn på ordet "chit" så får en bare opp hel 25kg sekk på BS sine sider, merkelig, og litt mye å handle på en gang :p
Jeg har også sett at du bare får kjøpt hel sekk, og det er ganske nylig at dette har blitt tatt inn er jeg ganske sikker på. Kanskje vi skulle henvende oss flere for å øke motivasjonen deres? Har 1kg liggende som jeg fikk av @Bård Fosse. Men har ikke testet det enda. Har tidligere prøvd både bygg og hvete chit malt fra Chateau.
 
Hvis dere ikke får tak i undermodifisert malt (og det får man jo ikke i Norge), hadde det vært en idé å blande inn chit malt
Blir ikke dette som å gå over bekken etter vann?
Dekoksjon var opprinnelig et metode som ble brukt fordi maltet var undermodifisert. Blir det ikke en omvei å begynne å blande malttyper fordi man vil bruke dekoksjon ?
Grunnene til at dekoksjon fremdeles brukes i Tsjekkiske bryggerier er sikkert mange. Kanskje det er fordi de var del av en planøkonomi i 50 år og derfor ikke ble tvunget til å forenkling og kostnadsreduksjon for å oppnå stadig økende økonomiske mål som i Vest-Europa?
Det som er sikker er at Tsjekkisk pilsner/lager er noe av det beste innen dennne øltypen og jeg tror de fleste bryggeriene som bruker dekoksjon bruker velmodifisert malt i dag.
U Medviku, et lite husbryggeri i Praha bruker dekoksjon og maltet får de fra et lite gulvmalteri utenfor Praha. (Sladovna Firma Klusacek i Kuonice). Jeg har selv kjøpt malt herfra og legger ved deres Certificate of quality. Som dere ser er Kolbach indeksen 38.5. Et annet bryggeri nord i Tsjekkia som jeg kjenner godt bruker en kombinasjon av Tsjekkisk og fransk malt. Det vil forundre meg om maltet fra Bernards malteri ikke er velmodifisert.

 

Vedlegg

  • certificate quality pilsner malt.pdf
    108,3 KB · Sett: 3
Nettopp tatt inn hos BS? Mener å ha lett etter det tidligere uten resultat. Supert nytt i tilfelle :)

Søker enn på ordet "chit" så får en bare opp hel 25kg sekk på BS sine sider, merkelig, og litt mye å handle på en gang :p
Du får kjøpt så lite eller mye du vil, ihvertfall inne i butikken :)
 
Blir ikke dette som å gå over bekken etter vann?
Dekoksjon var opprinnelig et metode som ble brukt fordi maltet var undermodifisert. Blir det ikke en omvei å begynne å blande malttyper fordi man vil bruke dekoksjon ?

Det var bare en idé da var et par i tråden som virket ivrige å teste dekoksjon. På vanlig velmodifisert malt har det neppe noen spesielt positiv effekt - det er i hvert fall min erfaring. Om det fungerer å blande velmodifisert og undermodifisert malt skal jeg ikke ha noen mening om, men artikkelen nevner vel at man kan bruke 100 % chitmalt i mesken. Men det var tydelig at chitmaltet hos BS ikke var så godt kjent, så da kom det noe godt ut av innlegget uansett.
 
Nettopp tatt inn hos BS? Mener å ha lett etter det tidligere uten resultat. Supert nytt i tilfelle :)

Søker enn på ordet "chit" så får en bare opp hel 25kg sekk på BS sine sider, merkelig, og litt mye å handle på en gang :p
Jeg kjøper jo hele sekker, så la ikke merke til det. Tror de har hatt det en stund, men etterspørselen er nok ikke allverden. Weyermann sluttet å produsere det pga. manglende interesse.
 
Blir ikke dette som å gå over bekken etter vann?
Dekoksjon var opprinnelig et metode som ble brukt fordi maltet var undermodifisert. Blir det ikke en omvei å begynne å blande malttyper fordi man vil bruke dekoksjon ?
Grunnene til at dekoksjon fremdeles brukes i Tsjekkiske bryggerier er sikkert mange. Kanskje det er fordi de var del av en planøkonomi i 50 år og derfor ikke ble tvunget til å forenkling og kostnadsreduksjon for å oppnå stadig økende økonomiske mål som i Vest-Europa?
Det som er sikker er at Tsjekkisk pilsner/lager er noe av det beste innen dennne øltypen og jeg tror de fleste bryggeriene som bruker dekoksjon bruker velmodifisert malt i dag.
U Medviku, et lite husbryggeri i Praha bruker dekoksjon og maltet får de fra et lite gulvmalteri utenfor Praha. (Sladovna Firma Klusacek i Kuonice). Jeg har selv kjøpt malt herfra og legger ved deres Certificate of quality. Som dere ser er Kolbach indeksen 38.5. Et annet bryggeri nord i Tsjekkia som jeg kjenner godt bruker en kombinasjon av Tsjekkisk og fransk malt. Det vil forundre meg om maltet fra Bernards malteri ikke er velmodifisert.

Jeg trur du treffer spiker'n nokså midt på hue, og banker den rett inn der:).

Jeg vl gjerne ha tak i chit malt, men det er i en annen sammenheng og for et annet formål - og det er vel grunnen tl at @Holmentoppen blander det inn i settene sine, også.

Når det gjelder dekoksjon så veit jeg at folk har klekka ut smarte måter å gjøre det på når hensikten kun er å få fram maillardreaksjoner. Jeg prøvde å søke litt på forumet, for jeg veit det har vært oppe her før, men fant ikke noe. Jeg kan tenke meg noen enkle måter å gjøre det på, men usikkerhetsfaktoren blir i hvilken grad jeg får tatt vare på nok enzymer. Jeg ser for meg å meske på 63 ei stund (20 min?), tappe ut, og sette vørteren til side, og så tilsette nytt vann, varme opp til 68, la stå i 20 min, og så gå opp til kok, og koke lenge og vel. Da koker jeg hele gristen. så har jeg litt vann igjen, og kjøler ned med det, og så heller jeg tilbake den vørteren jeg tappet av først, og håper det er nok enzymer igjen der - fortrinnsvis beta-amylase - til å hakke opp produserte dekstriner til maltose.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp