Det er fordi du ikke er logga inn, og dermed ikke kan se noe av forumet.Og der står det altså: "This board has no forum" .
Det er fordi du ikke er logga inn, og dermed ikke kan se noe av forumet.
Det er fordi du ikke er logga inn, og dermed ikke kan se noe av forumet.
Hm, merker at jeg er litt på glid når det gjelder å endre meskevanene mine. Har hatt for vane å meske i 90 minutter inkludert et steg på 72 grader mot slutten. I begynnelsen av ”karrieren“ var jeg nede i ca 45 minutter – tror jeg skal tilbake dit. Denne artikkelen oppsummerer Hoch/Kurz på en god måte, tror jeg?
Tipper at Kurz/hoch neppe er bevisst, sikkert bare en feilskriving av begrepet.Jeg blei lettere forvirra av den der. Den snakker om kurz/hoch-mesking, ikke om hoch/kurz, og da jeg prøvde å google dette, dukka det bare opp stoff om hoch/kurz (som er greit redegjort for her: Infusion Mashing - German brewing and more )
Så vidt jeg kan forstå, går den inn for en kort enkeltinfusjonsmesk over 65 grader. Og det er ingen dårlig ide. Det er Marshall Schotts "meskeskjema" når han kjører sine "short and shoddy"-brygg. Han har også vært helt nede på 20 minutter. Da mister han noen poeng på effektiviteten, så det som står i artikkelen om at 20 minutter skal være nok, er litt vel optimistisk. Jeg har meska noen brygg nå på 30 minutter, og har fått god effektivitet, og vil ikke gå prøve noe kortere enn det. Verdien av å spare 10 minutter er heller liten for meg.
En skal kanskje sjekke data for "diastatic power" når en søker å korte ned mesketida mest mulig, og gitt ekstra tid hvis den er litt på den svake sida. Og dersom målet er høyest mulig gjærbarhet, trur jeg at jeg ville ha meska inn på 64, holdt meg der noen minutter, og så gått opp til den temperaturen over 65 grader jeg ønsker å bruke.
Et element i lodo-brygginga er jo lavest mulig total varmebelastning, så både kort mesketid og kort koketid gir god mening innafor dette konseptet. 30 minutters mesk på 66/67 grader kombinert med no sparge og 30 minutters koking burde være optimalt. Og jeg har gjort det der noen ganger nå, og kan ikke se at det har noen negative effekter, bortsett fra noen prosent lavere effektivitet (jeg har ligget rundt 72% meskeeffektivitet).
72-steget kan godt droppes. Som artikkelen sier, og som Scott Janish også har vist, så har dekstriner liten verdi i ølet. De gir hverken smak ellr munnfølelse - i alle fall ikke i rimelige mengder. Så sjøl om du får høyere utbytte ved å legge til dette steget, er det en nokså poengløs gevinst: Du får noe som ikke har noen effekt på ølet ditt.
Jeg mener likevel at 72-steget kanskje har noe for seg. Teorien, som stammer fra enten Narziss eller Kunze, sier at et langt steg over 70 grader - opp mot tre kvarter - gir bedre skumfasthet og bedre munnfølelse. Det siste skyldes ikke dekstriner, men en annen forbindelse som jeg ikke kommer på i farta. Jeg er temmelig usikker på hvor sterk effekten er, og spørsmålet er om eventuelle negative effekter av større varmebelastning gjør at regnskapet går i rødt.
Tipper at Kurz/hoch neppe er bevisst, sikkert bare en feilskriving av begrepet.
Skal teste redusert mesketid på en dubbel om noen dager. Har gode data på denne fra tidligere. Om det blir noen få prosent redusert utbytte, er det helt uproblematisk. Må si jeg er veldig usikker på dekstrinasjonssteget, og om det har har noen reell effekt på skum. Dubbelen har vanligvis et flott skum, så om det reduseres er det jo et indisium.
Ja, det gir jo mening. Har aldri satt meg inn i dette tidligere, da jeg har ment at det ikke er så viktig. Men jeg synes den artikkelen hadde mange gode tanker.Kurz/hoch blir da en videreutvikling - og en effektivisering - av hoch/kurz, og sånn sett gir begrepet mening. )
Ja, det gir jo mening. Har aldri satt meg inn i dette tidligere, da jeg har ment at det ikke er så viktig. Men jeg synes den artikkelen hadde mange gode tanker.
Interessant artikkel. Jeg mesker alltid i 90 minutter og en nedgang til 20 minutter synes vel kort. Det som var mer interessant var bruk av potassium metabisulfite for å redusere oksygen i mesken.
Er det noen som bruker det og hva er erfaringene?
Antioxin SBT 100 gSer i tidligere poster at Antioxin SBT er et bedre produkt enn bare potassium metabisulfite. Er det noen som vet hvor vi kan få kjøpt dette i Norge?
Jeg har tenkt litt, og det første jeg tenker er at det er litt rart at vøatern skulle bli så fort oksidert selv om den er varm (oksidasjon skjer jo fortere jo varmere det er, men samtid klarer ikke vørtern binde så mye O2).
I så fall vil jo ikke Sn'S skade. Og kanske det ikke er så stort problem hos hjemmebryggere som bruker kort tid fra mesk til kok, men at problemet blir mer synlig hvis du bruker lang tid på resirkulering og "fly-sparge" f.eks.