Jeg syns ofte øl får et mye bedre maltpreg etter litt lagring, særlig de ølene der det er et preg jeg er på jakt etter. Rett etter gjæringa er ferdig er det ofte litt trist, men etter noen uker kommer det seg veldig. Åssen stemmer det med erfaringer og teorier?
Jeg tror det spørs hva man mener med maltpreg. Det blir vel gjerne dypere over tid med lagring. Men jeg ser også for meg at den superdelikate lyse "kjeks"-greia man får fra pilsnermalt (eller andre typer med delikat lys kjeks) som man smaker når det er som korn, kan ryke, spes med prosesser som kanskje ikke er helt ulike de man har fra NEIPA, for å dra det langt ut. Uten at jeg vet, det er en hunch.
Jeg synes det finnes en superlett kjeksete/lys kornete smak, som mange overser i å ivareta. F.eks lukt på kornet når det er kvernet, finn igjen det letteste der i ferdig øl, det skjer gjerne ikke i samme grad man kunne se for seg. Se for deg det som er mesteparten av smaken i Wasa Frukost, minus valmuefrøene. Ofte så blir det naturligvis et "kokt" preg av denne delikate greia, altså ganske fraværende og dypere maltsmaker kommer frem. For å dra en analogi så er den som Myrcenen for humler. Av kommersielle eksempler så er det kanskje en veldig lys tysk pilsner man finner den mest i.