Jeg vil gjerne få lov til å si noe om mikroskop og celletelling.
Først og fremst: Billige mikroskop er fristende for lommeboken, men en skuffelse for absolutt alt annet (et "skikkelig" mikroskop behøver ikke være så veldig dyrt). Veldig mange er opptatt av hvor stor forstørrelse man kan få. Dette er helt gal innfallsvinkel. Hvis man vil ha gode resultater, må man tilpasse apparaturen til hva man skal bruke det til. For å telle gjærceller, trenger man et biologisk mikroskop (IKKE et stereomikroskop. Disse har helt andre bruksområder) som kan forstørre opp til 400 - 600 x. Noe særlig mer enn dette har ikke noen betydning hvis man bare skal telle celler (600x er gjerne litt mye). Det viktigste er imidlertid hvilken oppløsning mikroskopets optikk har. Det nytter ikke med stor forstørrelse hvis man ikke kan se skikkelige detaljer. For en best mulig gjengivelse av det man studerer, er det viktig at man velger et mikroskop som har god nok lyskilde, en god nok kondenser (som samler lyset inn mot objektet ditt), gode nok objektiver og okularer som er gode nok. Jeg kommer tilbake til dette.
De fleste moderne mikroskop kommer med en konfigurasjon på 3-5 objektiver (linsene som sitter mellom objektbordet og tubus). Disse er kanskje det viktigste elementet når det kommer til selve optikken. Jeg anbefaler å kjøpe et mikroskop der disse kan byttes ut (det behøver ikke være så dyrt). 3 objektiver bør holde for dette. For nevnte formål kommer man langt med akromatiske objektiver (de har fargekorreksjon, men gir ikke et helt flatt synsfelt, og gir derfor et bilde der deler av synsfeltet er uskarpt. Dette skaper særlig problemer hvis man skal fotografere det man ser, men kan være et saftig irritasjonsmoment). Jeg anbefaler semi-plan objektiver. De gir bedre skarphet i synsfeltet, har fargekorreksjon, og de fleste generiske objektivene holder tilstrekkelig kvalitet til celletelling. For at man skal få utbytte av dette, må man ha en akseptabel lyskilde. Dette er sjelden et problem i dag, men jeg anbefaler IKKE under noen omstendigheter mikroskop der eneste lyskilde er speil. En elektrisk lyskilde er et must. Alt annet vil bare gjøre arbeidet frustrerende og vanskelig. Mellom lyskilden og objektbordet skal det være en kondenser. Dennes oppgave er å samle og konsentrere lyset slik at objektivene kan ta inn tilstrekkelig lys. Dette er mye viktigere enn man gjerne tror, og kan utgjøre forskjellen mellom et godt og et ekstremt frustrerende resultat. En Abbe-type kondenser gjør jobben. Fasekontrast gir mye mer detaljer på ufargete preparater (den fargingen man gjør med et hemocytometer er irrelevant her), men det krever også spesielle objektiver, er plundrete å jobbe med for nybegynnere, og det blir veldig mye dyrere. Noen mikroskop har også en såkalt "field diaphragm" under kondenseren. Det er en fordel, men ikke strengt nødvendig.
Objektbordet bør ha en bevegelig objektplateholder (ikke bare klips). Dette vil man takke seg selv for siden. Om man skal bevege objektet i synsfeltet, er det helt umulig å kontrollere dette med klipsholder. Dette kalles for en "mechanical stage."
Okularene (linsene du setter øynene mot) kommer som regel i 10x, 15x og 20x forstørrelse. Noe annet enn dette har ingen praktisk verdi for celletelling. 10x er det jeg ville anbefale. Et sett med 15x kan være kjekt å ha som supplement, men jeg ville ikke hatt disse som eneste konfigurasjon. Det viktige her er imidlertid at man kjøper WF-okularer. Dette står for "wide field," og er særdeles viktig hvis man ikke vil flytte hemocytometret hele tiden under tellingen (og derved miste oversikt og konsentrasjon). Disse gir et større synlig område av preparatet. Mikroskop kommer med både ett okular og to. Jeg anbefaler å kjøpe ett med to okularer. Dette tar litt tid å venne seg til, men er lettere å bruke enn mikroskop med ett, der man bare får sett med ett øye, og gjerne får hodepine av å lukke det andre mens man konsentrerer seg (og det bør man ikke gjøre).
Tilbake til objektiver. Som sagt, anbefaler jeg semiplan-objektiver (selv om akromatiske nok gjør jobben). Disse er litt dyrere, men absolutt verdt det. Den som virkelig vil studere detaljer kan kjøpe neofluotar-objektiver til 20-30.000,- pr. stk. Det er helt unødvendig. Hvilken objektivkonfigurasjon skal man velge? Det kan synes åpenbart at man trenger et 40x objektiv (forstørrelsen regnes som okularforstørrelse multiplisert med objektivforstørrelse, altså 10 x 40 = 400). Imidlertid bør man ha et "low power" objektiv for bedre å orientere seg før man begynner tellingen. Jeg vil anbefale at man investerer i et mikroskop med tre objektiver på hhv. 4x, 10x og 40x. Tar man med okularer på 10x og 15x vil man da kunne forstørre fra 40x til 600x. Jeg ser at noen tidligere i tråden har anbefalt et 100x objektiv. Dette anbefaler jeg ikke. Det har ingen praktisk nytte i forhold til celletelling, og skal man kunne se noe fornuftig, må man bruke immersjonsolje, fordi lysrefraksjonen er for dårlig i luft ved så høre forstørrelser. Dette er klinete og plundrete, og medfører at objektivet må renses for hver gang. Om man vil se bakterier, må man da også sette seg inn i bestemte fargingsprotokoller. Ufargete bakteriepreparater gir ingen verdifull informasjon ved vanlig lysmikroskopi. Ta gjerne med et 100x immersjonsobjektiv dersom mikroskopet du velger er konfigurert slik, men du kommer ikke til å bruke det. Om du har fire objektivplasser, ville jeg heller ha lagt inn et 20x objektiv til dette formålet. Det er også billigere.
Skjerm eller ikke skjerm? Mikroskop som leveres med skjerm i stedet for okular skal man sky som pesten. Jeg bruker selv et Olympus BH2 med trinokularhode (men jeg gjør veldig mye mer enn gjærtelling), og kan få bildet opp på en ekstern (stor skjerm). Dette er flott og gøy og moro, og gjør at du kan vise frem hva du gjør med enkelhet (samt ta fine bilder), men jeg jobber med øynene ned i okularet. Skjermen brukes kun når jeg har sett det jeg skal se gjennom optikken. Å bruke en skjerm som primærkilde er bare dumt, og du vil fort innse begrensningene i dette. Om man vil koble til et kamera, kan dette fint gjøres på et vanlig mono- eller binokularhode med en adapter, og dette er en mye billigere løsning. Kjøper man et "ordentlig" mikroskop kan man legge til slikt utstyr senere. Hodet kan byttes ut med et trinokularhode senere.
Min anbefaling: Bruk i hvert fall 1500-2500 kroner på et mikroskop der du kan bytte ut hode, objektiver, okularer og kondenser. Man behøver ikke gå for de store merkene (Olympus, Leica, Zeiss etc). Da betaler man veldig mye ekstra både for merkenavnet og funksjonalitet man kanskje ikke trenger. I India lager de utmerkede instrumenter til dette bruk, som koster en brøkdel av de store aktørene. Radical instruments, f. eks. lager helt utmerkede mikroskop som til og med kan kjøpes på ebay. Her kan du bytte og omkonfigurere så mye du vil. Det er verdt pengene å sørge for en base du kan omkonfigurere etter behov. Trinokularhode, kamera og skjerm er helt unødvendig, og kan heller kjøpes senere. To okularer (dual head) er å anbefale. En "field diaphragm" er lurt, men ikke tvingende nødvendig). Mekanisk objektplateholder ("mechanical stage") er helt nødvendig, likeså en god elektrisk lyskilde.
Siste anmerkning: Jeg anbefaler å farge gjærcellene med trypanblått i stedet for metylenblått. Det er lettere å differensiere med denne, men den er litt dyrere hvis du skal kjøpe ferdig løsning (selv blander jeg fra pulver). Det er forøvrig ikke slik at friske celler "kvitter seg" med fargen. Fargen passerer ikke intakte cellemembraner, og derfor er det bare døde celler som blir farget.
Jeg ser at det er en mengde spørsmål om hemocytometre og hvordan man kommer til nøyaktige tall. Dette kan jegkomme tilbake til siden, om jeg har tid. Jeg håper dette kan være litt til hjelp for de som vurderer å anskaffe et mikroskop.
