La meg bare spørre et par kontrollspørsmål:
- Hva kan gå galt hvis man velger å standardisere på å rehydrere tørrgjær?
- Hva kan gå galt hvis man velger å standardisere på å pitche tørrgjæren tørt?
Jeg tror, ut fra alt jeg har sett om informasjon om dette (som absolutt ikke omfatter all informasjon om dette), at mer kan gå galt ved pitching tørt enn ved rehydrering. Jeg tror jeg har til gode å se info om at rehydrering i visse situasjoner er et dårligere valg enn å pitche tørt.
Ingen, ikke jeg heller, har påstått at det ikke er optimalt å rehydrere - men, som Håkon sier, så kan noe gå galt under rehydreringa. (Men vi kan sikkert gå ut fra at erfarne bryggere unngår det
.)
Til spørsmål to: Dersom Fermentis' påstander ikke holder vann, så vil du oppleve det samme som ved mer eller mindre grov underpitching. Men dersom de studiene de har gjennomført, er pålitelige, så kan ingenting gå galt.
Jeg har ikke sagt eller ment noe annet enn det jeg sier i den første posten min i denne tråden: "Man får bare velge om man vil tro på dette." Jeg ville ikke drømme om å si til noen at de bør slutte å rehydrere. Og:
Enhver som er usikker, bør avgjort rehydrere. Men spør du meg hva jeg tror, så tror jeg at det kommer på ett ut hva du gjør, så lenge du bare gjør det du gjør på en vettug måte. Jeg er såpass sikker på det at jeg ikke har noen kvaler med å strø gjæren rett i den vørteren som jeg har brukt flere timer og en del kroner på å lage.
Det enkle svaret mitt på begge spørsmålene dine kunne for så vidt vært "ingenting"
.
1. En liten sjanse for infeksjon fra beholder brukt til dehydrering, feil temperatur på vannet kan ta livet av celler
2. For lite celler for problemfri gjæring og derav usmak. Gjæren kan bli liggende oppå skummet etter pitching og bidra til at gjæring kommer sent igang. Også her en liten sjanse for infeksjon med f.eks møkkete saks.
Jeg ser for meg at det kan gå veldig galt hvis du strør oppå skummet, ja. Følger du instruksjonene og unngår innblanding av luft, skal du riktignok ikke få noe skum, og dermed vil ikke problemet oppstå, men de fleste sørger vel for lystig plasking under tapping, og dermed blir det skum. Den enkle løsninga er jo å tappe litt vørter i gjæringskaret, så strø i gjæren, og så fortsette tappinga - eller, tryggest og best etter min mening, vente ei stund før du tapper videre. (Det blir jo faktisk en form for rehydrering.)
Jeg bruker forøvrig alltid en slange ned i bunnen av karet når jeg tapper, for jeg vil ikke ha det skummet der. Jeg har mye bedre styring med hva som skjer under tilførselen av oksygen når overflaten ikke er dekka av skum.