Du har selvsagt rett i at det er vanlig at porter er overgjæret (selv om jeg ikke finner noe om det i Norbryggs typedefinisjoner). Jeg har ikke tenkt på baltic porter som noe som spesifikt er undergjæret, men i dag stemmer vel det. Likevel mener jeg (NB: personlig mening) at over- eller undergjæring ikke egentlig er så viktig for stildefinisjonene for portertyper. Jeg støtter meg også på dette fra Wikipedia (
min utheving):
"Baltic porter is a version of imperial stout which originated in the Baltic region in the nineteenth century. Imperial stouts exported from Britain in the eighteenth century were popular in the countries around the Baltic Sea, and were recreated locally using local ingredients and brewing traditions. Early versions were warm fermented until the late nineteenth century when many breweries began to brew their porter with cool fermentation. Baltic porters typically have a minimum gravity of 18 degrees plato and a high alcohol content, even over 10% abv."
For meg er en baltic porter kjennetegnet av relativt høyt alkoholinnhold og den smaksrike arven fra stouts. Det blir derfor litt rart å snakke om en lettvariant av den, synes jeg.
Når alt det er sagt, så er det jo opp til bryggeren å navngi ølet sitt. Om man føyer på en typebetegnelse, så sier det ofte mye om intensjonen. Jeg har selv et øl jeg har valgt å kalle en "anglo-baltisk porter". Overgjæret og med humle og gjær som en britisk øl, men sterk (rundt 7,5-8%), og med et maltvalg jeg ikke synes passer så godt til en stout som til en porter. Jeg synes dette med typebetegnelser er interessant og engasjerende, ikke minst fordi mange av bryggene jeg brygger ofte havner mellom to eller flere offisielle typeavgrensninger.
