"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Jeg syntes det ser veldig greit ut
Litt lav IBU kanskje, selv for NEIPA
En bitte liten hop addition litt tidlig vil gi en litt ann behagelig bitterhet enn den du får fra kun WP
 
Oppdaget plutselig at jeg hadde en pakke W-34/70 liggende og tenkte at jeg skulle prøve å få brukt litt humle- og maltrester også. Sikter meg inn mot en litt mørk lager, men er usikker på om det blir for mye caramunich og at det kanskje blir litt rart med sjokolademaltet? Blir bare et lite brygg på 10 liter. Har litt caramunich 1 og brown malt liggende også, men har ikke funnet så mange oppskrifter med disse ingrediensene. Kanskje ikke uten grunn?

Vitale verdier
Original Gravity: 1.049
Final Gravity: 1.010
IBU (Tinseth): 24
Farge: 29 EBC

Mesk
Temperatur — 68 °C — 60 min

Malt (2.3 kg)
2 kg (87%) — BestMalz Pilsen Malt — Korn — 3.5 EBC
250 g (10.9%) — BestMalz Caramel Munich II — Korn — 120 EBC
50 g (2.2%) — Crisp Low Color Chocolate — Korn — 525 EBC

Humle (40 g)
20 g (19 IBU) — Tettnang 4.5% — Kok — 30 min
20 g (5 IBU) — Tettnang 4.5% — Kok — 5 min

Gjær
1 pkg — Fermentis W-34/70 Saflager Lager 83%
 
Oppdaget plutselig at jeg hadde en pakke W-34/70 liggende og tenkte at jeg skulle prøve å få brukt litt humle- og maltrester også. Sikter meg inn mot en litt mørk lager, men er usikker på om det blir for mye caramunich og at det kanskje blir litt rart med sjokolademaltet? Blir bare et lite brygg på 10 liter. Har litt caramunich 1 og brown malt liggende også, men har ikke funnet så mange oppskrifter med disse ingrediensene. Kanskje ikke uten grunn?

Vitale verdier
Original Gravity: 1.049
Final Gravity: 1.010
IBU (Tinseth): 24
Farge: 29 EBC

Mesk
Temperatur — 68 °C — 60 min

Malt (2.3 kg)
2 kg (87%) — BestMalz Pilsen Malt — Korn — 3.5 EBC
250 g (10.9%) — BestMalz Caramel Munich II — Korn — 120 EBC
50 g (2.2%) — Crisp Low Color Chocolate — Korn — 525 EBC

Humle (40 g)
20 g (19 IBU) — Tettnang 4.5% — Kok — 30 min
20 g (5 IBU) — Tettnang 4.5% — Kok — 5 min

Gjær
1 pkg — Fermentis W-34/70 Saflager Lager 83%

Kanskje en lett-variant av Baltic porter? Carnegie er jo en klassiker, og den er ikke på mer enn 5,5%, om jeg husker riktig.

Jeg tror det der blir riktig godt.
 
Bare for diskusjonens skyld: Kan man ikke kalle "en lett-variant av Baltic porter" enkelt og greit for en porter?

Vanlig porter er vel overgjæra?

Ser vi på Nobryggsdefinisjon, er minstekravet til ABV 6,3%. Carnegies, som unektelig er en klassiker, holder 5,5% - så jeg synes sånn sett at det ikke er så merkelig å snakke om en lett variant.

Det det henger på, er om en klarer å få nok kropp og sødme inn i et såpass lett øl. Det blir kanskje vanskelig. Det er lettere med overgjæra øl, hvor du kan velge en gjær som ikke er så hissig på ete opp alle søtsakene. Variasjonen er vel ikke like stor blant lagergjær.
 
Vanlig porter er vel overgjæra?

Ser vi på Nobryggsdefinisjon, er minstekravet til ABV 6,3%. Carnegies, som unektelig er en klassiker, holder 5,5% - så jeg synes sånn sett at det ikke er så merkelig å snakke om en lett variant.

Det det henger på, er om en klarer å få nok kropp og sødme inn i et såpass lett øl. Det blir kanskje vanskelig. Det er lettere med overgjæra øl, hvor du kan velge en gjær som ikke er så hissig på ete opp alle søtsakene. Variasjonen er vel ikke like stor blant lagergjær.
Du har selvsagt rett i at det er vanlig at porter er overgjæret (selv om jeg ikke finner noe om det i Norbryggs typedefinisjoner). Jeg har ikke tenkt på baltic porter som noe som spesifikt er undergjæret, men i dag stemmer vel det. Likevel mener jeg (NB: personlig mening) at over- eller undergjæring ikke egentlig er så viktig for stildefinisjonene for portertyper. Jeg støtter meg også på dette fra Wikipedia (min utheving):

"Baltic porter is a version of imperial stout which originated in the Baltic region in the nineteenth century. Imperial stouts exported from Britain in the eighteenth century were popular in the countries around the Baltic Sea, and were recreated locally using local ingredients and brewing traditions. Early versions were warm fermented until the late nineteenth century when many breweries began to brew their porter with cool fermentation. Baltic porters typically have a minimum gravity of 18 degrees plato and a high alcohol content, even over 10% abv."
For meg er en baltic porter kjennetegnet av relativt høyt alkoholinnhold og den smaksrike arven fra stouts. Det blir derfor litt rart å snakke om en lettvariant av den, synes jeg.

Når alt det er sagt, så er det jo opp til bryggeren å navngi ølet sitt. Om man føyer på en typebetegnelse, så sier det ofte mye om intensjonen. Jeg har selv et øl jeg har valgt å kalle en "anglo-baltisk porter". Overgjæret og med humle og gjær som en britisk øl, men sterk (rundt 7,5-8%), og med et maltvalg jeg ikke synes passer så godt til en stout som til en porter. Jeg synes dette med typebetegnelser er interessant og engasjerende, ikke minst fordi mange av bryggene jeg brygger ofte havner mellom to eller flere offisielle typeavgrensninger.
 
Sist redigert:
Du har selvsagt rett i at det er vanlig at porter er overgjæret (selv om jeg ikke finner noe om det i Norbryggs typedefinisjoner). Jeg har ikke tenkt på baltic porter som noe som spesifikt er undergjæret, men i dag stemmer vel det. Likevel mener jeg (NB: personlig mening) at over- eller undergjæring ikke egentlig er så viktig for stildefinisjonene for portertyper. Jeg støtter meg også på dette fra Wikipedia (min utheving):

"Baltic porter is a version of imperial stout which originated in the Baltic region in the nineteenth century. Imperial stouts exported from Britain in the eighteenth century were popular in the countries around the Baltic Sea, and were recreated locally using local ingredients and brewing traditions. Early versions were warm fermented until the late nineteenth century when many breweries began to brew their porter with cool fermentation. Baltic porters typically have a minimum gravity of 18 degrees plato and a high alcohol content, even over 10% abv."
For meg er en baltic porter kjennetegnet av relativt høyt alkoholinnhold og den smaksrike arven fra stouts. Det blir derfor litt rart å snakke om en lettvariant av den, synes jeg.

Når alt det er sagt, så er det jo opp til bryggeren å navngi ølet sitt. Om man føyer på en typebetegnelse, så sier det ofte mye om intensjonen. Jeg har selv et øl jeg har valgt å kalle en "anglo-baltisk porter". Overgjæret og med humle og gjær som en britisk øl, men sterk (rundt 7,5-8%), og med et maltvalg jeg ikke synes passer så godt til en stout som til en porter. Jeg synes dette med typebetegnelser er interessant og engasjerende, ikke minst fordi mange av bryggene jeg brygger ofte havner mellom to eller flere offisielle typeavgrensninger.

hehe - her tangerer vi vel en god gammel diskusjon. Sjølsagt kan folk kalle ølet sitt hva de vil; vi lever i et fritt land i så måte. Men skal det funke som kommunikasjon; som du sier "si noe om bryggerens intensjon" så må begrepsbruken forholde seg til vanlig bruk av innholdet i dem. Jeg mener ikke at man nødvendigvis skal være bundet av de definisjonene som brukes i konkurranser, men går man utenom dem, må man ha en form for dekning i hva bryggeriene kaller det de selger - og kanskje ta hensyn til at noen bryggerier er mindree nøye på det enn andre.

Jeg har vel prøvd tidligere å argumentere ut fra historia for at man kan kalle et overgjæra øl for Baltic porter, men da bør man kanskje kalle det en "historisk" Baltic porter eller noe sånt. Jeg mener; kjøper jeg noe som kaller seg en Baltic porter, venter jeg at det er et undergjæra øl, og er det da rett og slett en vanlig porter, synes jeg at jeg har grunn til å bli litt sur.
 
Jeg mener; kjøper jeg noe som kaller seg en Baltic porter, venter jeg at det er et undergjæra øl, og er det da rett og slett en vanlig porter, synes jeg at jeg har grunn til å bli litt sur.

Forventninger er interessant og ofte individuelt. Jeg har ikke tenkt på eller vært klar over at over-/underfermentering var noe som spilte noen rolle for de ulike typedefinisjonene av portervarianter før inntil ganske nylig. Jeg har alltid likt porters, imperial stouts og baltic porters (av en eller annen grunn har jeg ikke vært så begeistret for Guinness og lignende stouts med "butikkstyrke"). Om jeg hadde kjøpt en baltic porter så hadde jeg forventet et smaksrikt og alkoholsterkt øl og får jeg da rett og slett en vanlig porter rundt butikkstyrke så hadde jeg nok blitt litt skuffet.
 
NEIPA som har fått utvikle seg litt.

Nå ser den slik ut:
5kg pilsmalt
700 gram Golden naked oats
600 gram Munich
500 gram flaket havre
500 gram flaket hvete
300 gram carapils

Tenkte å teste ut litt Nelson Sauvin i denne oppskriften, så humlingen ser slik ut:
10gr Columbus 30 min
50gr Citra og 50gr Mosaic hopstand 80C
50gr Citra, 25gr Mosaic og 25gr Nelson dag 3
100gr Citra, 50gr Mosaic og 50gr Nelson siste 3 dager.

Sikter på OG på ca 1.070, og London Ale III som her i huset vanligvis stopper på 1.015-1.018.
Tappet denne i går. OG havnet på 1.064, FG 1.016.
Droppet havregryn og kjørte på litt ekstra med GNO.

Hydrometermålinga smakte lovende. Har trua på denne
 
Tilbake
Topp