"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Bayer med malt fra Bonsak

Har planer om å gjenbruk gjær(WLP833) (for første gang) fra en bockøl til en bayer.

Kan dette funke som malt og humle:
* Salome Pale Malt 50% Salome Pale Malt (4-6 EBC) 1KG kr 39, 25KG kr 877,50 - Bonsak Gårdsmalteri
* Farytale Malt 50% Fairytale ALE Malt (6-9 EBC) 1KG kr 41, 25KG kr 922,50 - Bonsak Gårdsmalteri

MT Hood som humle til ca 25IBU, men åpen for andre forslag.

Vil det være lurt å tilsette noe mer malt(crystal/carafa/ol) for å få den litt mørkere i farge og fylde?
 
Bayer med malt fra Bonsak

Har planer om å gjenbruk gjær(WLP833) (for første gang) fra en bockøl til en bayer.

Kan dette funke som malt og humle:
* Salome Pale Malt 50% Salome Pale Malt (4-6 EBC) 1KG kr 39, 25KG kr 877,50 - Bonsak Gårdsmalteri
* Farytale Malt 50% Fairytale ALE Malt (6-9 EBC) 1KG kr 41, 25KG kr 922,50 - Bonsak Gårdsmalteri

MT Hood som humle til ca 25IBU, men åpen for andre forslag.

Vil det være lurt å tilsette noe mer malt(crystal/carafa/ol) for å få den litt mørkere i farge og fylde?
Nå kjenner ikke jeg bonsak, men en bayer ville jeg basert på Münchenmalt og pilsnermalt. Humle ville jeg brukt noe tysk. Litt unødvendig med edelhumle som bitterhumle, så perle, for eksempel. Og er den gjæra i god form? Hvor sterk var bokken?
 
Jeg kjenner heller ikke til Bonsak, så jeg det er derfor jeg spør om dette kan bli noe Bayerskaktig. Grunnen til at jeg tenkte på MT Hood var at det var flere oppskrifter på dette på nettet. Tror at gjæren er i god form. Det putrer i dunken nå jeg tenkte å meske samme dag som jeg flasket slik at jeg bare kunne slå vørter over gjærkaka og la det stå til. Vet jo ennå ikke hvor sterk bokken er men en 5-6% var meningen at den skulle havne på.

Sondre.
 
Jeg kjenner heller ikke til Bonsak, så jeg det er derfor jeg spør om dette kan bli noe Bayerskaktig. Grunnen til at jeg tenkte på MT Hood var at det var flere oppskrifter på dette på nettet. Tror at gjæren er i god form. Det putrer i dunken nå jeg tenkte å meske samme dag som jeg flasket slik at jeg bare kunne slå vørter over gjærkaka og la det stå til. Vet jo ennå ikke hvor sterk bokken er men en 5-6% var meningen at den skulle havne på.

Sondre.
Gjæra blir gjerne litt slakk av å gjære sterkt øl. Under 6 % er vel regna å være greit, så det høres bra ut.

Hva angår malt og humle ser jeg ikke helt hvordan det skal bli bayer av det. Gjæra er gull.
 
Bayer med malt fra Bonsak

Har planer om å gjenbruk gjær(WLP833) (for første gang) fra en bockøl til en bayer.

Kan dette funke som malt og humle:
* Salome Pale Malt 50% Salome Pale Malt (4-6 EBC) 1KG kr 39, 25KG kr 877,50 - Bonsak Gårdsmalteri
* Farytale Malt 50% Fairytale ALE Malt (6-9 EBC) 1KG kr 41, 25KG kr 922,50 - Bonsak Gårdsmalteri

MT Hood som humle til ca 25IBU, men åpen for andre forslag.

Vil det være lurt å tilsette noe mer malt(crystal/carafa/ol) for å få den litt mørkere i farge og fylde?
Brewshop har vel en münich fra Bonsak? Det er det riktige maltet for Bayer.
Munich Malt (18-21 EBC) 1KG kr 41, 25KG kr 922,50 - Bonsak Gårdsmalteri

Mt. Hood er vel ofte nevnt om oppskriftene er amerikanske. Magnum eller Perle er nok enda bedre valg. Det går fint å brygge "back to back" med gjærkaken fra forrige brygg. Laget 3 lagere på rappen før ferien med gjær fra forrige brygg. Tømte riktignok ikke rett på den gamle. Liker å starte med rene kar, så jeg mellomlagret på syltetøyglass. Det holder å bruke 1/3 av gjærkaken.
 
Kveik har jo blitt gjenbrukt i årevis. Jeg tror ikke at det er så allmenngyldig som du påstår.

Jeg har vel egentlig hørt begge deler. Men i denne podcasten presenteres det veldig interessant forskning som tyder på at endringer kan skje ganske raskt gjennom gjenbruk av gjær.

Og som @Miguel sa (han glemte et "ikke":)): At kveiken har blitt gjenbrukt gjennom utallige generasjoner betyr jo ikke at den ikke har forandret seg. Tvert imot; vi veit vel at den har forandret seg temmelig kraftig fra den/de gjærtypene som var utgangspunktet?
 
Sist redigert:
Jeg har vel egentlig hørt begge deler. Men i denne podcasten presenteres det veldig interessant forskning som tyder på at endringer kan skje ganske raskt gjennom gjenbruk av gjær.

Og som @Miguel sa (han glemte et "ikke":)): At kveiken har blitt gjenbrukt gjennom utallige generasjoner betyr jo ikke at den ikke har forandret seg. Tvert imot; vi veit vel at den har forandret seg temmelig kraftig fra den/de gjærtypene som var utgangspunktet?
Det er et poeng.

Diskusjonen startet likevel med en påstand om at disse mutasjonene var avhengige av alkoholstyrken. Det er vel først og fremst den biten som gjorde at jeg begynte å stille kontrollspørsmål.
 
Det er et poeng.

Diskusjonen startet likevel med en påstand om at disse mutasjonene var avhengige av alkoholstyrken. Det er vel først og fremst den biten som gjorde at jeg begynte å stille kontrollspørsmål.

Mutasjoner er vel generelt forsårsaket av at gjæren stresses, og høy alkoholprosent er helt klart en stressfaktor - men langtfra den eneste. Så den generelle regelen er å ikke gjenbruke gjær fra et brygg der gjæren har måttet slite, uansett hva årsaken kan ha vært. (Hørte nettopp Mitch Steele snakke om hvordan det var et problem med NEIPA-brygging at du ikke kunne gjenbruke gjæren, fordi all humla skadet gjæren, slik at den fungerte dårligere neste gang.)

Nå som kveiken er tatt hånd om av laboratorier, vil nok ikke den kveiken de har, få endret seg. (Jeg regner med at de har styring på det.) Ellers var selvfølgelig skikken med å få ny gjær fra naboen når ens egen blei dårlig, viktig. Det er vel sånn domestiseringsprosessen har virket. Du trenger et miljø der gunstige mutasjoner kan bli tatt vare på, mens negative blir luket ut. Om du stadig repitcher gjær i ditt eget lille hjemmebryggeri, vil jeg tro at du til slutt sitter med noe rimelig ubrukelig. Jeg mener å merke det veldig tydelig. (Om jeg hadde hatt en konsekvent praksis der jeg hele tida gjorde det jeg visste var lurt å gjøre, kunne jeg sikkert holdt en gjær gående mye lengre enn det jeg stort sett gjør nå:(.)
 
Sist redigert:
@Finn Berger Det vil nok skje ting over generasjoner uansett. I eksempelet fra podcasten snakker man likevel om rundt 30+ fermenteringer før det blir dårlig i et profesjonelt bryggemiljø med varierende typer øl.

Når det gjelder stressing og slikt, så tror jeg det er meget avhengig av gjærsorten. Enkelte typer kveik anbefales f.eks. pitchet med kun en teskje slurry eller noen flak tørket gjær. Det gjæres relativt høyt i alkoholinnhold og ofte meget varmt.

Jeg skjønner at man skal ha samme gjærstamme i proff brygging, men gjær har overlevd i tusenvis av år. At gjæren skal bli så entydig dårlig av å jobbe synes jeg er rart.
 
Tilbake
Topp