"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Bayer med malt fra Bonsak

Har planer om å gjenbruk gjær(WLP833) (for første gang) fra en bockøl til en bayer.

Kan dette funke som malt og humle:
* Salome Pale Malt 50% Salome Pale Malt (4-6 EBC) 1KG kr 39, 25KG kr 877,50 - Bonsak Gårdsmalteri
* Farytale Malt 50% Fairytale ALE Malt (6-9 EBC) 1KG kr 41, 25KG kr 922,50 - Bonsak Gårdsmalteri

MT Hood som humle til ca 25IBU, men åpen for andre forslag.

Vil det være lurt å tilsette noe mer malt(crystal/carafa/ol) for å få den litt mørkere i farge og fylde?
Brewshop har vel en münich fra Bonsak? Det er det riktige maltet for Bayer.
Munich Malt (18-21 EBC) 1KG kr 41, 25KG kr 922,50 - Bonsak Gårdsmalteri

Mt. Hood er vel ofte nevnt om oppskriftene er amerikanske. Magnum eller Perle er nok enda bedre valg. Det går fint å brygge "back to back" med gjærkaken fra forrige brygg. Laget 3 lagere på rappen før ferien med gjær fra forrige brygg. Tømte riktignok ikke rett på den gamle. Liker å starte med rene kar, så jeg mellomlagret på syltetøyglass. Det holder å bruke 1/3 av gjærkaken.
 
Kveik har jo blitt gjenbrukt i årevis. Jeg tror ikke at det er så allmenngyldig som du påstår.

Jeg har vel egentlig hørt begge deler. Men i denne podcasten presenteres det veldig interessant forskning som tyder på at endringer kan skje ganske raskt gjennom gjenbruk av gjær.

Og som @Miguel sa (han glemte et "ikke":)): At kveiken har blitt gjenbrukt gjennom utallige generasjoner betyr jo ikke at den ikke har forandret seg. Tvert imot; vi veit vel at den har forandret seg temmelig kraftig fra den/de gjærtypene som var utgangspunktet?
 
Sist redigert:
Jeg har vel egentlig hørt begge deler. Men i denne podcasten presenteres det veldig interessant forskning som tyder på at endringer kan skje ganske raskt gjennom gjenbruk av gjær.

Og som @Miguel sa (han glemte et "ikke":)): At kveiken har blitt gjenbrukt gjennom utallige generasjoner betyr jo ikke at den ikke har forandret seg. Tvert imot; vi veit vel at den har forandret seg temmelig kraftig fra den/de gjærtypene som var utgangspunktet?
Det er et poeng.

Diskusjonen startet likevel med en påstand om at disse mutasjonene var avhengige av alkoholstyrken. Det er vel først og fremst den biten som gjorde at jeg begynte å stille kontrollspørsmål.
 
Det er et poeng.

Diskusjonen startet likevel med en påstand om at disse mutasjonene var avhengige av alkoholstyrken. Det er vel først og fremst den biten som gjorde at jeg begynte å stille kontrollspørsmål.

Mutasjoner er vel generelt forsårsaket av at gjæren stresses, og høy alkoholprosent er helt klart en stressfaktor - men langtfra den eneste. Så den generelle regelen er å ikke gjenbruke gjær fra et brygg der gjæren har måttet slite, uansett hva årsaken kan ha vært. (Hørte nettopp Mitch Steele snakke om hvordan det var et problem med NEIPA-brygging at du ikke kunne gjenbruke gjæren, fordi all humla skadet gjæren, slik at den fungerte dårligere neste gang.)

Nå som kveiken er tatt hånd om av laboratorier, vil nok ikke den kveiken de har, få endret seg. (Jeg regner med at de har styring på det.) Ellers var selvfølgelig skikken med å få ny gjær fra naboen når ens egen blei dårlig, viktig. Det er vel sånn domestiseringsprosessen har virket. Du trenger et miljø der gunstige mutasjoner kan bli tatt vare på, mens negative blir luket ut. Om du stadig repitcher gjær i ditt eget lille hjemmebryggeri, vil jeg tro at du til slutt sitter med noe rimelig ubrukelig. Jeg mener å merke det veldig tydelig. (Om jeg hadde hatt en konsekvent praksis der jeg hele tida gjorde det jeg visste var lurt å gjøre, kunne jeg sikkert holdt en gjær gående mye lengre enn det jeg stort sett gjør nå:(.)
 
Sist redigert:
@Finn Berger Det vil nok skje ting over generasjoner uansett. I eksempelet fra podcasten snakker man likevel om rundt 30+ fermenteringer før det blir dårlig i et profesjonelt bryggemiljø med varierende typer øl.

Når det gjelder stressing og slikt, så tror jeg det er meget avhengig av gjærsorten. Enkelte typer kveik anbefales f.eks. pitchet med kun en teskje slurry eller noen flak tørket gjær. Det gjæres relativt høyt i alkoholinnhold og ofte meget varmt.

Jeg skjønner at man skal ha samme gjærstamme i proff brygging, men gjær har overlevd i tusenvis av år. At gjæren skal bli så entydig dårlig av å jobbe synes jeg er rart.
 
@Finn Berger Det vil nok skje ting over generasjoner uansett. I eksempelet fra podcasten snakker man likevel om rundt 30+ fermenteringer før det blir dårlig i et profesjonelt bryggemiljø med varierende typer øl.

Når det gjelder stressing og slikt, så tror jeg det er meget avhengig av gjærsorten. Enkelte typer kveik anbefales f.eks. pitchet med kun en teskje slurry eller noen flak tørket gjær. Det gjæres relativt høyt i alkoholinnhold og ofte meget varmt.

Jeg skjønner at man skal ha samme gjærstamme i proff brygging, men gjær har overlevd i tusenvis av år. At gjæren skal bli så entydig dårlig av å jobbe synes jeg er rart.

Hva som stresser en gjær - eller hvor mye en gjær vil stresses av en bestemt hendelse - vil sjølsagt avhenge av gjærtypen, ja. Og kveiken er jo utviklet til å tåle temperaturer som andre gjærtyper ikke trives med. Samtidig er det vel en del vi kan si generelt om hva som stresser gjær.

Den dårlige gjæren, dvs. i vårt perspektiv den som gir dårlig øl, overlever jo ikke. De gjærtypene vi bruker i dag er et resultat av at vi hele tida har valgt ut de "gode", og kastet de "dårlige".

Biolog er jeg ikke, men jeg mener å vite at det er slik at de aller fleste mutasjoner ikke er "gunstige" - enten det nå er i forhold til gjærens evne til å overleve eller i forhold til evnen til å lage øl vi liker. Det er jo ikke så rart, all den stund mutasjoner er helt tilfeldige.
 
Sist redigert:
For kveik, som gjerne har flere gjær- og bakteriestammer har høsting en mye og si. Endrer man tidspunkt og metode for høsting, endrer du fort sammensetning på kveiken.

Sent fra min CLT-L29 via Tapatalk
 
Jeg har likt å holde mine forsøk på pale ale/bitter en god del lysere enn det stildefinisjonene tillater. Men denne gangen får jeg prøve å holde meg innafor - så vidt. Jeg har satsa på et mørkt krystallmalt + en dose amber, og tar gjerne kommentarer fra andre som har brygga mer av denne stilen. Gjærvalget er litt spennende for meg. Jeg tror ikke jeg har prøvd denne før, og har en følelse av at den kanskje ikke er det tryggeste som finnes. Jeg tar i litt godt med sulfat i frohold til hva jeg har vært vant med, siden dette er gjær fra Burton.

OG 1.045, FG 1.011 (75% utgjæring) => 4,5% ABV. 35 IBU. 27 EBC. Meske på 65 +72. Gjæring starter på 19, og får stige litt utover. (Whitelabs sier at optimum er 20-23 grader, og dette er høyerer enn hva jeg er komfortabel med. Ryggmargsfølelsen min sier at her kan det bli både svovel og fusel:(.)

Malt
4,8 kg Maris Otter (84%)
0,6 kg Simpson's DRC 300 EBC (10,5%)
0,3 kg Simpsons Amber malt 65 EBC (5,5%)
Humle
50 gr First Gold 7% @ 60
20 gr EKG @ 10
20 gr Fuggles @ 10
20 gr EKG @ wp 68º/10
20 gr Fuggles @ wp 68º/10
Gjær
WLP023 Burton Ale
Vannjustering
2 ts sulfat + 0,25 ts klorid i mesk, og 1,5 ts sulfat + 0,5 ts klorid i kok. (Skulle tilsvare sånn ca. 50 ppm klorid og 200 ppm sulfat i bryggevannet. Det er en ganske moderat versjon av Burton-vann, som forøvrig kunne variere mye fra bryggeri til bryggeri.)
 
Takk for innspill og info.
Bytter glatt over til den malten.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ble brygging av bayer i dag.
Ble munich malt(57%)og fairytale(41%)fra Bonsak og en liten neve sjokomalt fra gålås.
Humlet med perle og gjæret rett på gjærkaka i spannet. Tok maks to timer før det proppet intenst. Aldri vært sånn lynstart på en lager før.
80434a33c05996bcdf990de19e4189fc.jpg



Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Ble brygging av bayer i dag.
Ble munich malt(57%)og fairytale(41%)fra Bonsak og en liten neve sjokomalt fra gålås.
Humlet med perle og gjæret rett på gjærkaka i spannet. Tok maks to timer før det proppet intenst. Aldri vært sånn lynstart på en lager før.
80434a33c05996bcdf990de19e4189fc.jpg



Sent from my iPhone using Tapatalk
Det flotteste bildet av overføring til gjæringskar jeg har sett. #bryggeporno
 
Ble brygging av bayer i dag.
Ble munich malt(57%)og fairytale(41%)fra Bonsak og en liten neve sjokomalt fra gålås.
Humlet med perle og gjæret rett på gjærkaka i spannet. Tok maks to timer før det proppet intenst. Aldri vært sånn lynstart på en lager før.
80434a33c05996bcdf990de19e4189fc.jpg



Sent from my iPhone using Tapatalk
Den der er dømt til å bli god. Ble øltørst tvert jeg så bildet.
 
Tilbake
Topp