I førvitenskapelig praksis var man henvist til å prøve seg fram for å finne ut hva som fungerte, og det er jo imponerende hva man kom fram til av metoder som faktisk resulterte i øl. Men at en metode er resultatet av en sånn århundrelang prøving og feilings-prosess, er på ingen måte noen garanti for at det er den eneste eller den beste måten å gjøre noe på. Det det er en garanti for, er vel at man da får det produktet som metoden resulterer i - og hvis man er 100% fornøyd med produktet og mener at alt annet vil være noe dårligere, gir det mening å holde fast ved metoden.
Hydrometeret, som blei introdusert i 1780, er et produkt av vitenskapen - eller av "teori", om du vil. Og det - eller refraktometeret - er et hjelpemiddel neppe noen av oss vil være foruten. Det blei forøvrig ikke hilst velkommen da sønnen til en engelsk bryggerieier presenterte det for faren sin og antyda at virksomheta kunne ha nytte av dette verktøyet. Han fikk klar beskjed om hva han kunne gjøre med det, og hvor det var å foretrekke at han bega seg. På den måten demonstrerte faren en klassisk førvitenskapelig holdning.
Vi er hjemmebryggere, og altså glade amatører. "Amatør" betyr jo - som de fleste veit - "elsker". Vi drives derfor ikke av hverken nødvendighet eller pengebegjær - slik bryggerieiere gjør - men av kjærlighet til bryggekunsten og det gode øl, og står fritt til å beile til den utvalgte med de midler vi vil. Og så lenge kjærligheta blir besvart, er alt vel. Normer og regler og pekefingre har ikke noe med dette å gjøre, og vi kan velge om vi vil se faren eller sønnen i historia om hydrometeret som Helten i fortellinga. Eller begge. (Jeg er gammel nok, og har nok erfaring med sønner, til at jeg har en viss sympati for den gamle grinebiteren.)
Vitenskap er fryktelig uromantisk. Kalde, harde fakta, nådeløs vekkkutting av det som ikke holder mål, hvite laboratoriefrakker og absolutt ikke noe rom for følelser. Men forbasket nyttig - på mer enn én måte.
For det første: Om man tror noe er tilfelle, og tester det vitenskapelig, kan man i alle fall, dersom det er feil, slå fast en gang for alle at det er feil. Derimot kan du riktignok reint teoretisk aldri si at noe er bevist, men du kan komme ganske nær - nært nok til at det ville være ganske irrasjonelt å ikke stole på det. Så når du holder deg opppdatert på hva vitenskapen har kommet fram til på området ditt, kan du unngå å gjøre ting som bevislig ikke funker, og du kan velge måter å gå fram på som bygger på sikker viten om hvordan noe faktisk er. (Sjølsagt gitt at det finnes sikker viten om et bestemt fenomen, hvilket det ikke alltid gjør.)
For det andre: Ingen er så glade i å diskutere riktig og feil som glade amatører. Og da er det unektelig en fordel om man bygger diskusjonen på innsikt i hva vitenskapen har funnet ut (og sjølsagt på kunnskap om hva den ikke har funnet ut), og på respekt for dette som et prinsipp. Det gjør diskusjonene fruktbare, og det blir mindre sannsynlig at de ender i ukvemsord og håndgemeng.
For det tredje: Jo mer sikker kunnskap du har, jo mer kreativ har du forutsetninger for å være - eller det er i det minste bedre sjanser for at kreativiteten din produserer noe.
Jeg mener ikke at folk må eller bør sette seg inn i den vitenskapelige kunnskapen som finnes om de prosessene vi lager øl ved hjelp av. Derimot mener jeg at alle vil ha glede og nytte av å gjøre det. Og musikeren som Vladimir refererer til, hadde jo gjort det; han hadde verktøyene tilgjengelig hvis han skulle trenge dem. Det er egentlig nokså sjølsagt, det han sier. Jeg har f.eks. mye rart liggende som jeg sjelden bruker, f.eks. et stegbor. Jeg har ikke brukt det så mange ganger, men de gangene jeg har brukt det, har det vært veldig kjekt å ha det.
Kjekt å ha, altså - jeg får sikkert bruk for det en vakker dag. Og om jeg ikke skulle få bruk for det, så har det likevel en egenverdi. Jeg liker å forstå hvordan ting henger sammen.
Jeg mener ikke å underkjenne verdien av tradisjon, håndlag (den kunnskapen som sitter i henda), intuisjon, kreativitet, praktisk erfaring. Men det er da ikke dumt å kunne vurdere det du kommer fram til ved hjelp av det, ved å sjekke hvordan det står seg mot det vi har av vitenskapsbasert viten? Jeg synes det beste må være å være åpen for at ulike tilnærmingsmåter ikke står i motsetning til hverandre, men kan utfylle hverandre.
Hvorvidt brygging er kunst, er en diskusjon jeg ikke skal gi meg inn i. Da må man diskutere hva kunst er, og det finnes det i alle fall ikke noen fasit på. Men at det kan være elementer av kreativitet involvert i brygginga, synes jeg er nokså åpenbart. Likevel; det brygging uansett må være, er håndverk. Og håndverkeren er en person som kombinerer alle tilgjengelige former for kunnskap som er relevant for arbeidet i arbeidet, og som kan se på produktet og si at det er hans nettopp fordi han har lagt ned alle de ferdighetene og all den kunnskapen han har, i det. Og da synes jeg det ville være rart å ikke ville ha breiest mulig kunnskap og erfaring.
.
