Vinnes Ølet
Norbrygg-medlem
Info fra Brewsop om behandling av tørrgjær
Tørrgjær rehydrering eller ikke
- Trådstarter Vinnes Ølet
- Startdato
Ole Seglem
Norbrygg-medlem
Den delen om tilsetting av oksygen er også interessant.
Jens Kristian
Norbrygg-medlem
Jeg er enig i at dette er interessant, men jeg er ikke enig i konklusjonen om mindre mikkmakk. Å lage en gjærstarter er mye mer arbeid og mikkmakk enn å rehydrere og tilsette oksygen i vørteren. Hovedgrunnen til å bruke tørrgjær er vel å slippe planleggingen og arbeidet en gjærstarter medfører.
Finn Berger
Moderator
Jeg vil jo gjerne se hva gjærprodusenten - jeg gjetter på at det er Fermentis - faktisk sier. Det jeg veit er at folk lager utmerket øl gjennom ganske enkelt å strø gjæren rett i dunken. Ikke spesielt overraskende, egentlig, når det står på posen at man kan gjøre det.
Det er mer intreressant, synes jeg, det Kvitvang sier om oksygen. Det er ikke første gang jeg har hørt det hevdet at oksygenering ikke skal være nødvendig når man tilsetter nok gjær med solide reserver av steroler og glykogen. Og det virker logisk; vi sørger jo for å skaffe oss gjær i optimal form når vi lager en starter, så hva skal den egentlig med oksygenet. Den fikk jo alt den trengte av det i starteren.
Legg forøvrig merke til at han gir det samme rådet som Palmer: Stoppe oksygentilførselen i starteren etter en viss tid.
Bryggeriene driver stort sett med gjenbruk av høstet gjær, og det virker rimelig at de må tilsette mye, og dessuten også tilsette oksygen. Denne gjæren er jo ikke akkurat i toppform. At vi, når vi tilsetter frisk gjær fra en starter, både kan bruke en lavere mengde gjær, og kanskje også kan droppe oksygenet, er vel ikke så merkelig?
Det er mer intreressant, synes jeg, det Kvitvang sier om oksygen. Det er ikke første gang jeg har hørt det hevdet at oksygenering ikke skal være nødvendig når man tilsetter nok gjær med solide reserver av steroler og glykogen. Og det virker logisk; vi sørger jo for å skaffe oss gjær i optimal form når vi lager en starter, så hva skal den egentlig med oksygenet. Den fikk jo alt den trengte av det i starteren.
Legg forøvrig merke til at han gir det samme rådet som Palmer: Stoppe oksygentilførselen i starteren etter en viss tid.
Bryggeriene driver stort sett med gjenbruk av høstet gjær, og det virker rimelig at de må tilsette mye, og dessuten også tilsette oksygen. Denne gjæren er jo ikke akkurat i toppform. At vi, når vi tilsetter frisk gjær fra en starter, både kan bruke en lavere mengde gjær, og kanskje også kan droppe oksygenet, er vel ikke så merkelig?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Hvor går grensen ved å "agitere" gjæren da. Rehydrerer man tørrgjær ved å strø på toppen av lunket vann tar det jo laaang tid før all gjæren har trekt til seg vann. Typisk meg er å strø på toppen, snurre litt på koppen så alt får vann på seg. Etter et kvarter rører jeg litt i det. Etter et kvarter til er der vanligvis skum, rører en gang til før jeg pitcher.
Det at mer ATP blir produsert ved forhold med oksygen er feil. Det man tar utgangspunkt i da er at gjæren jobber aerobt ved tilgang på oksygen. Det er feil, grunnet crabtree effekten som sier at gjæren aldri vil gjære aerobt i vørter grunnet sammensetningen av sukkertyper og konsentrasjon. Ellers ser det jo fornuftig ut resten av rådene?
Stusser kanskje litt over det med å tilsette ren O2 i en starter. Jeg regner med at så lenge starteren er rørt så vil 8ppm være i løsningen til enhver tid så lenge man bruker løs folie over flasken... det vil i så fall fylle opp gjærens behov for steroler.
Jeg liker dog at oksygen i vørter stilles spørsmål ved... kan det virkelig være slik at all gammel litteratur er å kaste på havet?
Stusser kanskje litt over det med å tilsette ren O2 i en starter. Jeg regner med at så lenge starteren er rørt så vil 8ppm være i løsningen til enhver tid så lenge man bruker løs folie over flasken... det vil i så fall fylle opp gjærens behov for steroler.
Jeg liker dog at oksygen i vørter stilles spørsmål ved... kan det virkelig være slik at all gammel litteratur er å kaste på havet?
Sist redigert:
Ole Seglem
Norbrygg-medlem
Jeg tolker det ikke slik at man må tilsette ren o2 i starter, men at man kan gjøre det ene eller det andre, og uavhengig av metode bør man droppe dette etter ca 1 døgn.
Det er mange oppfatninger ang rehydrering, tilførsel av O2 og blanding av gjær ved inokulering i vørteren. En av de ledende produsenter av tørrgjær går snart ut med en anbefaling om å ikke rehydrere tørrgjær, samt at man ikke skal tilføre O2 eller riste hydrert gjær. Dette er stikk i strid med «gjengs oppfatning» i bryggefaget.
Yes, contrary to ‘opinion of the people’. What ‘works’ empirically in the brewery (which includes the home brewery) occupies space on a spectrum of acceptance with a wide range of individual beliefs (opinions). The range of what works, optimally, is much narrower, according to brewing science. That a ‘leading producer of dry yeast’ (presumably with an R&D department) is now making these recommendations makes me question the knowledge they began with. Rehydrating dry yeast in warm (about 35ºC) is considered best practice. The warm water promotes a shock response, waking up the desiccated cells. The water rehydrates the cells. There is no need to mix vigorously during rehydration; the cells rehydrate themselves without any help. Pitching dry yeast directly into wort may seem to work (on the spectrum of acceptance), but it has been demonstrated, scientifically, that it reduces cell viability. This is likely to become more obvious (on the spectrum) in higher gravity worts. Also, I wonder why this ‘leading producer of dry yeast’ was recommending aerated wort (O2) in the first place? Active dry yeast (ADYs) are dried when their cell membranes are lipid rich. Therefore they have no need for aerated worts (O2). Unless the ‘leading producer of dry yeast’ previously wasn’t very confident about the condition of their product? A very important note: fresh yeast, as supplied by White Labs, Wyeast, etc. are completely different beasts. These stored fresh yeast cells have completed a growth cycle and are in a ‘quiescent’ phase (lipid-depleted), essentially hibernating until aerated sweet wort is served. Being lipid-depleted, these fresh yeast cells require O2 for lipid synthesis, to fuel downstream cell divisions in the logarithmic phase of fermentation.
For å nøste i dette må vi se på enkeltkomponentene i deres «nye funn». Og vi begynner derfor med selve hydreringsprosessen. Det er faktum at gjærceller blir hydrert både i vann og vørter. Med dette menes at i selve tørrgjæren er vannet fjernet fra cellene. For at cellene skal bli viable (ha evnen til å vokse og dele seg) må de tilføres vann. Det som skjer ved hydrering, man kan se for seg en svamp formet som en fotball uten luft, er at vann vil strømme gjennom porer spesifikk for vann i cellemembranen til gjæren. Dette fører til at gjærcellene blir runde og fylt med vann i det som heter cytoplasma. Selve cytoplasmaen har i tillegg mange ulike organeller, proteiner og andre metabolitter tilstede. Uten vann er det ikke liv vil ikke stoffer som salter og metabolitter kunne gå inn og ut av cellene ved behov!
Før selve hydreringsprosessen er gjærcellene innskrumpet og tørre. Dette kan noen ganger føre til at cellemembranene blir skadet. Cellemembraner er en vegg som skiller det vandige miljøet på innsiden av gjærcellene fra det vandige miljøet på utsiden, og er i hovedsak laget at lipider (lipibilag), samt proteiner og sukker koblet til proteiner.
Yes, but, again, hydrating dry yeast cells in wort can reduce cell viability more than hydrating in water. When the yeast cells wake up, in shock, they are not going to be programmed metabolically to consume sugar. Regardless of how the cells are rehydrated, the shock response delays normal metabolism. Failing to appreciate this is failing to view brewer’s yeast as a living culture. It’s not just another ‘ingredient’.
Under selve hydreringsprosessen fylles innsiden av cellene med vann slik at proteiner (enzymer, transportører, porer osv.) og andre «intracellulære metabolitter» (mat og produkter cellene trenger eller har lagd) blir hydrert og kan diffundere rundt inne i cellen. Uten vann og «bevege» seg i vil det ikke bli liv. Videre er det viktig at selve hydreringsprosessen skjer skånsomt, ved en temperatur på 30-36 °C, og uten hard risting. Dette fordi cellene er mer skjøre på dette tidspunktet. I utgangspunktet så har ikke celler godt av å befinne seg i rent vann, fordi ionestyrken blir for lav, men springvann er ikke skadelig lav for en hydreringsprosess. Man kan med fordel bruke litt glukose (dekstrose) i dette vannet.
Kind of, but the cell wall is being ignored. So too is the potential osmotic stress associated with higher gravity worts. Based on my personal observations, yeast cells are perfectly happy in sterile deionised water at room temperature for at least a month - fresh yeast admittedly. It is possible the drying process damages the cell wall of ADYs so that it no longer protects the cell inside. Here it is possible the cells burst at lower-than-normal turgor pressures. However, this does not happen to healthy yeast cells with intact cell walls.
Per pakke tørrgjær, kok opp en drøy dl vann med en ts glukose og avkjøl under lokk. Tørrgjær kan fint pitches i dette når temperaturen er lav nok. Det som da skjer er at cellene sveller sakte og skånsomt under hydrering. Hadde man derimot pitchet cellene rett i vørter så vil cellene også bli hydrert, men på en måte som noen ganger er skadelig for mange av cellene. Dette fordi cellemembranene er skadet og vil medføre at den svært ionesterke vørteren vil belaste cellemembranen og dens transportproteiner veldig hardt. Spesielt er dette viktig for en del lager type øl. Når det gjelder agitering (risting) av hydrert gjær er det vel så viktig at de ikke ristes hardt etter hydrering – nok en gang pga de skjøre cellemembranene.
I think I agree with this, but I should point out it was the drying process in the first place that caused the damage. The cell viability of ADYs is around 60%, at best. The drying process is very stressful on yeast cells!
Ang. oksygenering av vørter er også et moment som jeg må si meg ganske enig med gjærprodusenten. Mange hjemmebryggere og bryggerier tilsetter i dag ren O2 i vørteren. Gjæra vil forbruke løst O2 veldig raskt (man snakker om minutter til èn time før en er brukt opp. For en veldig underpitchet øl eller ikke pitchet øl vil man allerede her utsette komponentene i vørteren for unødig oksidasjon! Videre så skal man tenke på at gjæra vil benytte løst O2 fordi det er gunstig da mer energimolekyler (kalt ATP) vil bli produsert pr sukkermolekyl. Når O2 er brukt opp vil derfor gjærcellene gå inn i en ny lag-fase (en slags dvale) der den må omstille seg fra et miljø med oksygen i dietten til et stoffskifte som ikke har tilgjengelig oksygen. Dette kan medføre et uønsket opphold i fermenteringen (ikke for alle cellene samtidig).
Yes, because dry yeast cells are lipid-rich, aerated wort (O2) is superfluous and potentially damaging to cell functions, especially via the production of reactive oxygen species. Too much O2 is toxic for any living cell. Oxygen molecules do not help yeast cells produce more ATP molecules. Paradoxically, anaerobic fermentation actually produces more net ATP molecules than aerobic respiration. This is party why evolution selected for the Crabtree effect. Why brewer’s yeast enter fermentative metabolism even in the presence of O2. However, O2 is required by quiescent cells (dormant, lipid-depleted fresh yeast) to synthesise membrane relevant molecules, ‘lipids’, during the lag phase. In sterol and fatty acid synthesis, for example; where, respectively, 2,3-oxidosqualene and palmitoyl and stearoyl-CoA require O2.
https://pathway.yeastgenome.org/YEAST/NEW-IMAGE?type=PATHWAY&object=PWY3O-31704
https://pathway.yeastgenome.org/YEAST/NEW-IMAGE?type=PATHWAY&object=PWY3O-5268
https://pathway.yeastgenome.org/YEAST/NEW-IMAGE?type=PATHWAY&object=PWY3O-1801
Så hva kan man gjøre for å gi gjærcellene den nødvendige løste O2-gassen slik at de får produsert sterolforbindelser? Svaret er en starter hvor man det første døgnet eller to tilfører O2 / luft, for å deretter la starteren gå et døgn (eller to) uten tilførsel av gassen (magnetrører eller innbobling). Under pitching av en slik starter vil cellene allerede befinne seg i det vil kaller for anaerob fermentering der de omsetter sukkeret i vørteren til alkohol uten at det er O2 tilstede. Det man oppnår er mindre oksidasjon av vørterens komponenter, mindre mikkmakk og sunne gjærceller.
Again, ADYs do not require O2.
So a ‘leading producer of dry yeast’ inadvertently promotes using fresh yeast by recommending starters? Without seeing the data it’s difficult not to see this undisclosed research by ‘a leading producer of dry yeast’ as anything more than a marketing gimmick, engineered to promote their product. Falske nyheter perhaps? Even if the data were to be published in the future, they would need to be verified independently, before prescribing changes in brewing practice. Until then, it looks more like a poor marketing strategy.
Yes, contrary to ‘opinion of the people’. What ‘works’ empirically in the brewery (which includes the home brewery) occupies space on a spectrum of acceptance with a wide range of individual beliefs (opinions). The range of what works, optimally, is much narrower, according to brewing science. That a ‘leading producer of dry yeast’ (presumably with an R&D department) is now making these recommendations makes me question the knowledge they began with. Rehydrating dry yeast in warm (about 35ºC) is considered best practice. The warm water promotes a shock response, waking up the desiccated cells. The water rehydrates the cells. There is no need to mix vigorously during rehydration; the cells rehydrate themselves without any help. Pitching dry yeast directly into wort may seem to work (on the spectrum of acceptance), but it has been demonstrated, scientifically, that it reduces cell viability. This is likely to become more obvious (on the spectrum) in higher gravity worts. Also, I wonder why this ‘leading producer of dry yeast’ was recommending aerated wort (O2) in the first place? Active dry yeast (ADYs) are dried when their cell membranes are lipid rich. Therefore they have no need for aerated worts (O2). Unless the ‘leading producer of dry yeast’ previously wasn’t very confident about the condition of their product? A very important note: fresh yeast, as supplied by White Labs, Wyeast, etc. are completely different beasts. These stored fresh yeast cells have completed a growth cycle and are in a ‘quiescent’ phase (lipid-depleted), essentially hibernating until aerated sweet wort is served. Being lipid-depleted, these fresh yeast cells require O2 for lipid synthesis, to fuel downstream cell divisions in the logarithmic phase of fermentation.
For å nøste i dette må vi se på enkeltkomponentene i deres «nye funn». Og vi begynner derfor med selve hydreringsprosessen. Det er faktum at gjærceller blir hydrert både i vann og vørter. Med dette menes at i selve tørrgjæren er vannet fjernet fra cellene. For at cellene skal bli viable (ha evnen til å vokse og dele seg) må de tilføres vann. Det som skjer ved hydrering, man kan se for seg en svamp formet som en fotball uten luft, er at vann vil strømme gjennom porer spesifikk for vann i cellemembranen til gjæren. Dette fører til at gjærcellene blir runde og fylt med vann i det som heter cytoplasma. Selve cytoplasmaen har i tillegg mange ulike organeller, proteiner og andre metabolitter tilstede. Uten vann er det ikke liv vil ikke stoffer som salter og metabolitter kunne gå inn og ut av cellene ved behov!
Før selve hydreringsprosessen er gjærcellene innskrumpet og tørre. Dette kan noen ganger føre til at cellemembranene blir skadet. Cellemembraner er en vegg som skiller det vandige miljøet på innsiden av gjærcellene fra det vandige miljøet på utsiden, og er i hovedsak laget at lipider (lipibilag), samt proteiner og sukker koblet til proteiner.
Yes, but, again, hydrating dry yeast cells in wort can reduce cell viability more than hydrating in water. When the yeast cells wake up, in shock, they are not going to be programmed metabolically to consume sugar. Regardless of how the cells are rehydrated, the shock response delays normal metabolism. Failing to appreciate this is failing to view brewer’s yeast as a living culture. It’s not just another ‘ingredient’.
Under selve hydreringsprosessen fylles innsiden av cellene med vann slik at proteiner (enzymer, transportører, porer osv.) og andre «intracellulære metabolitter» (mat og produkter cellene trenger eller har lagd) blir hydrert og kan diffundere rundt inne i cellen. Uten vann og «bevege» seg i vil det ikke bli liv. Videre er det viktig at selve hydreringsprosessen skjer skånsomt, ved en temperatur på 30-36 °C, og uten hard risting. Dette fordi cellene er mer skjøre på dette tidspunktet. I utgangspunktet så har ikke celler godt av å befinne seg i rent vann, fordi ionestyrken blir for lav, men springvann er ikke skadelig lav for en hydreringsprosess. Man kan med fordel bruke litt glukose (dekstrose) i dette vannet.
Kind of, but the cell wall is being ignored. So too is the potential osmotic stress associated with higher gravity worts. Based on my personal observations, yeast cells are perfectly happy in sterile deionised water at room temperature for at least a month - fresh yeast admittedly. It is possible the drying process damages the cell wall of ADYs so that it no longer protects the cell inside. Here it is possible the cells burst at lower-than-normal turgor pressures. However, this does not happen to healthy yeast cells with intact cell walls.
Per pakke tørrgjær, kok opp en drøy dl vann med en ts glukose og avkjøl under lokk. Tørrgjær kan fint pitches i dette når temperaturen er lav nok. Det som da skjer er at cellene sveller sakte og skånsomt under hydrering. Hadde man derimot pitchet cellene rett i vørter så vil cellene også bli hydrert, men på en måte som noen ganger er skadelig for mange av cellene. Dette fordi cellemembranene er skadet og vil medføre at den svært ionesterke vørteren vil belaste cellemembranen og dens transportproteiner veldig hardt. Spesielt er dette viktig for en del lager type øl. Når det gjelder agitering (risting) av hydrert gjær er det vel så viktig at de ikke ristes hardt etter hydrering – nok en gang pga de skjøre cellemembranene.
I think I agree with this, but I should point out it was the drying process in the first place that caused the damage. The cell viability of ADYs is around 60%, at best. The drying process is very stressful on yeast cells!
Ang. oksygenering av vørter er også et moment som jeg må si meg ganske enig med gjærprodusenten. Mange hjemmebryggere og bryggerier tilsetter i dag ren O2 i vørteren. Gjæra vil forbruke løst O2 veldig raskt (man snakker om minutter til èn time før en er brukt opp. For en veldig underpitchet øl eller ikke pitchet øl vil man allerede her utsette komponentene i vørteren for unødig oksidasjon! Videre så skal man tenke på at gjæra vil benytte løst O2 fordi det er gunstig da mer energimolekyler (kalt ATP) vil bli produsert pr sukkermolekyl. Når O2 er brukt opp vil derfor gjærcellene gå inn i en ny lag-fase (en slags dvale) der den må omstille seg fra et miljø med oksygen i dietten til et stoffskifte som ikke har tilgjengelig oksygen. Dette kan medføre et uønsket opphold i fermenteringen (ikke for alle cellene samtidig).
Yes, because dry yeast cells are lipid-rich, aerated wort (O2) is superfluous and potentially damaging to cell functions, especially via the production of reactive oxygen species. Too much O2 is toxic for any living cell. Oxygen molecules do not help yeast cells produce more ATP molecules. Paradoxically, anaerobic fermentation actually produces more net ATP molecules than aerobic respiration. This is party why evolution selected for the Crabtree effect. Why brewer’s yeast enter fermentative metabolism even in the presence of O2. However, O2 is required by quiescent cells (dormant, lipid-depleted fresh yeast) to synthesise membrane relevant molecules, ‘lipids’, during the lag phase. In sterol and fatty acid synthesis, for example; where, respectively, 2,3-oxidosqualene and palmitoyl and stearoyl-CoA require O2.
https://pathway.yeastgenome.org/YEAST/NEW-IMAGE?type=PATHWAY&object=PWY3O-31704
https://pathway.yeastgenome.org/YEAST/NEW-IMAGE?type=PATHWAY&object=PWY3O-5268
https://pathway.yeastgenome.org/YEAST/NEW-IMAGE?type=PATHWAY&object=PWY3O-1801
Så hva kan man gjøre for å gi gjærcellene den nødvendige løste O2-gassen slik at de får produsert sterolforbindelser? Svaret er en starter hvor man det første døgnet eller to tilfører O2 / luft, for å deretter la starteren gå et døgn (eller to) uten tilførsel av gassen (magnetrører eller innbobling). Under pitching av en slik starter vil cellene allerede befinne seg i det vil kaller for anaerob fermentering der de omsetter sukkeret i vørteren til alkohol uten at det er O2 tilstede. Det man oppnår er mindre oksidasjon av vørterens komponenter, mindre mikkmakk og sunne gjærceller.
Again, ADYs do not require O2.
So a ‘leading producer of dry yeast’ inadvertently promotes using fresh yeast by recommending starters? Without seeing the data it’s difficult not to see this undisclosed research by ‘a leading producer of dry yeast’ as anything more than a marketing gimmick, engineered to promote their product. Falske nyheter perhaps? Even if the data were to be published in the future, they would need to be verified independently, before prescribing changes in brewing practice. Until then, it looks more like a poor marketing strategy.
Sist redigert:
No, significant advances in technology (research tools) over the last 10-15 years have not disproved much of the historical data. Some subtle modification here and there, with more precision, though. A lot of the earliest brewing science (from the beginning of last century) remains valid. The empirical evidence (brewers' observations) goes back even further.
På 34 brygg - alle med tørrgjær - har jeg rehydrert én gang. Denne står enda til gjæring, og skal stå der et par ukers tid til. Følte helt ærlig det bare la til mer knoting og oll til bryggingen.
Kunne vært interessant å gjøre et lite eksperiment på dette. Jeg bruker som regel alltid 2 pk. tørrgjør (11,5 g pr. pakke) per 25 L batch. Jeg kan forsøke å kjøre en split batch, hvor 12,5 L får rehydrert tørrgjær og 12,5 L får det strødd rett i dunken.
Kunne vært interessant å gjøre et lite eksperiment på dette. Jeg bruker som regel alltid 2 pk. tørrgjør (11,5 g pr. pakke) per 25 L batch. Jeg kan forsøke å kjøre en split batch, hvor 12,5 L får rehydrert tørrgjær og 12,5 L får det strødd rett i dunken.
Finn Berger
Moderator
Du kan få et tap på noen få prosent i celletall om du ikke rehydrerer (kilden til dette er Fermentis), og noen mener at du får noe lenger lagtid.
Jeg har ikke sett noe til det definitive beviset på at rehydrering er poengløst - bare så det er sagt - men Fermentis påstår at det ikke gir mening å rehydrere. Lallemand sier også at det ikke er nødvendig. Jeg ville ikke gidde å gjøre det med gjær fra disse produsentene. De har utviklet produksjonsmetoder som sørger for at gjæren er utstyrt med optimale forråd av alt den trenger, hvilket også setter den i stand til å tåle stress. (Her er det antakelig særlig forråd av karbohydratet trehalose det er snakk om.) Tørkingen (dehydreringen) skjer også mer skånsomt nå. Når det gjelder gjær fra andre produsenter, ville jeg rehydrert.
Det er alltid interessant å høre hva folk får ut av sånne split batch-eksperimenter, men jeg må jo gjenta det jeg alltid sier: Vi har hverken utstyr eller kunnskap til å produsere noe som begynner å ligne på pålitelig kunnskap i sånne hjemmesnekra eksperimenter. Det er ikke det samme som at resultatene er uinteressante; de må bare vurderes på grunnlag av forholdene de er produsert under.
Her er en podcast (fra 2018) der representanter for Fermentis gjør greie for resultatene av seinere forskning de har gjort: Active Dry Yeast De snakker om rehydrering av tørrgjær fra ca. 18.00.
Helt klart! La oss ta Brülosophy-gjengens exBEERiments som et eksempel. Det at de konkluderer med at man får ca. like resultater ved å bruke nyknust malt sammenliknet med malt som er knust for en stund siden, er jo interessant. Det kan ikke brukes som en fasit, men det (kan) være en god indikator.
Hvis jeg lager en slik split batch, og ikke merker noen forskjell på batchene, så er jo ikke det to streker under svaret på at man ikke trenger å rehydrere
JensD
Norbrygg-medlem
Fermentis har publisert en sak på sidene sine ang. behovet for rehydrering. Antar det er en av hovedkildene til utsagnet om at rehydrering ikke er nødvendig: Fermentis - Experts of fermentation, E2U™ direct pitching
